Dette vil folk vite om Trumps nye tollsatser

Kina er det landet som er hardest rammet. For kinesiske varer som importeres til USA, er tollsatsen hele 104 prosent.

For EU er den 20 prosent, og for Norge er den 15 prosent.

I tillegg har Trump allerede innført en global grunntoll på 10 prosent for all import til USA.

NRK nyhetsmorgen har bedt lyttere sende inn spørsmål. Her er et utvalg av spørsmålene og svarene som har kommet inn.

Hvordan kommer norsk økonomi til å bli påvirket av dette?

Norges økonomi blir lite direkte påvirket, fordi det er USA som har innført toller, forklarer Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.

– Så det er de som får den store smellen her, sier han.

Forbrukerne i USA får nå mye dyrere iPhones, biler, klær og sko. Det kan påvirke kjøpekraften blant amerikanske forbrukere og dermed økonomien i USA, forklarer Olsen.

Hvilken effekt vil den økonomiske situasjonen ha på en virksomhet som er i oppstartsfasen?

USA har innført toll på norske varer, men effekten på eksporten blir ganske liten. Derfor vil det være få direkte effekter for de fleste bedrifter i Norge, forklarer Olsen.

– Så de effektene vi får, er i hovedsak det som kommer av at eventuelt veksten der ute blir lavere, som i sin tur reduserer etterspørselen etter våre ekspertvarer, som i sin tur kan påvirke etterspørsel, sysselsetting og sånne ting i Norge, sier Olsen.

Økonomikommentator Cecilie Langum Becker forteller at en svak krone gjør import dyrere, noe som kan holde prisveksten oppe.

Høyere prisvekst kan føre til høyere rente over lengre tid. Lav vekst i verdensøkonomien kan føre til raskere rentekutt, forklarer hun.

Byggebransjen har slitt med høye renter i mange år, noe som har påvirket dem negativt, påpeker hun.

Er det lurt å kjøpe aksje nå som markedet har falt?

– Det er lurere nå enn for en uke siden. Det er det som er litt av utfordringen her, er at nå har du fått kraftige fall. Markedene reagerer på enhver nyhet som kommer, og så prøver man å diskontere inn hvilke implikasjoner dette har for inntjening i bedriftene fremover, sier Olsen.

Han forklarer at markedene har reagert sterkt på nyhetene den siste uken. Kina har svart, og USA har økt innsatsen.

Det kan føre til at markedene reagerer og børsene svinger enda mer.

– Men over tid er det grunn til å tro at aksjemarkedet gir bedre avkastning. Du får betalt for den risikoen du tar, men det kan virke litt utfordrende akkurat nå i den stormen du står nå. Så kanskje å kjøpe seg inn litt gradvis er en mulig idé, sier Olsen.

Hva skal til for at euro kan overta dollarens rolle som verdensvaluta?

– Jeg tror det skal igjen veldig, veldig mye til, sier Olsen.

Han forklarer at det krever en helt annen felles tilnærming i EU i forhold til at man har felles statsobligasjoner på EU-nivå.

– Dollaren vil nok være med oss fremover også, men det kan bidra til at mange ser litt annerledes på USA fremover, og at det kan i sin tur bidra til at dens rolle svekkes, og også at verdien på dollar over tid svekkes, sier han.

Vil tollmurene kunne påvirke dollarens rolle som verdensvaluta?

– Ja, det kan den. Det skal litt til at den mister sin rolle som reservevaluta, sier Olsen.

Selv om det er få alternativer til dollaren som reservevaluta, ser man at flere internasjonale investorer nå søker seg bort fra USA og inn i andre markeder, som følge av børsuroen og svekket dollar, forklarer han.

– Men det er helt klart at det vil kunne gå i den retning at både kinesisk yuan og euroen kan ta en større rolle også i handelssystemet fremover, sier Olsen.

Hvorfor ikke ty til en klassisk devaluering av dollar?

– Hvis du skal devaluere en valuta, så må du ha en fast valutakurs mot et annet land. Det er jo ikke sånn at USA har det, det er noe som er bundet opp mot dollaren. Så det er ikke så enkelt å bare gjøre det, sier Becker.

Hun tror Trump ønsker en svakere dollar for å utnytte effekten, men at uro over hele verden, gjør at folk søker trygghet i dollaren.

Hvorfor tør ingen land å kreve tilbakebetaling av utenlandsgjeld som en respons på de høye tollene de selv har blitt påført?

USA betaler tilbake gjeld ved å ta opp nye lån. Hvis de sliter med å vedlikeholde lånene, vil rentene på nye lån øke kraftig, forklarer Becker.

– Dette er ikke heller i deres interesse, sier hun.

– Men dersom det blir full kollaps i amerikanske statsobligasjoner blir det ganske beksvart, for det er jo hele ryggraden i verdensøkonomien. Så å utfordre det for mye, vil slå tilbake på oss alle tror jeg, sier Becker.