Dette skjerfet setter fyr på TikTok

14 hours ago 8


Reaksjonene haglet på TikTok da det sør-asiatiske plagget dupatta ble presentert av vestlige influensere som et skandinavisk skjerf.

– Det traff et ømt punkt, sier Tehrim Ahmed Malik (28).

  • Tehrim Ahmed Malik

    Her har Malik på seg en sari, der dupatta er plassert over skulderen.

  • Tehrim Ahmed Malik

    Her har Malik dupatta mellom armene, sammen med en Anarkali kjole fra Suffuse.

    Foto: Privat
  • Tehrim Ahmed Malik

    Her er dupatta på den ene skulderen, sammen med en shalwar kameez. Dette blir brukt over store deler av India og Pakistan.

    Foto: Privat

Malik er født og oppvokst i Norge, men har sine røtter fra Punjab-provinsen i Pakistan.

Hun opplever at sør-asiatisk kultur ikke blir oppfattet som trendy eller vakkert før det blir «rebrandet» som noe vestlig.

Mange vestlige TikTok-influensere har hoppet på trenden med å bruke dupatta eller skandinavisk skjerf, som de kaller det.

Under ser du rekasjonene dette har skapt:

  • Skjermdump fra TikTok der to jenter har på seg dupatta med teksten  "7 ways to wear the scandinavian scarf"

    Under hashtaggen #dupatta finner man mange videoer med motreaksjoner på scandinavian scarf- trenden.

  • Skjermdump fra Tiktok av ei jente ikledd en dupatta

    Her viser en TikTok influenser frem sin dupatta med teksten «hvor er alle mine desi-jenter, klare for en europeisk sommer?».

  • Skjermdump fra Tiktok av ei jente ikledd en dupatta

    Her viser en TikTok influenser frem sin dupatta med teksten «dette er en dupatta, ikke et tynt sjal».

  • Skjermdump fra Tiktok av ei jente ikledd en dupatta

    Flere fra sør-Asia har også begynt med å kle seg i det fineste de har fra sin kultur og legger det ut på TikTok med teksten «legger det ut før dette også blir skandinavisk».

Mange sør-asiatere reagerer på at sjalet blir brukt uten forståelse for dets betydning og nærmest fremheves som en minimalistisk, nordisk motetrend.

«Scandi-girl» estetikken har vært i vinden de siste årene. Med den svenske influenseren Matilda Djerf i spissen, gjør trenden at mange utenfor Skandinavia vil kle seg som jentene i Skandinavia.

Men dupatta er et tradisjonelt sør-asiatisk plagg og ble et symbol på frihet da India oppnådde uavhengighet fra britisk styre i 1947.

– Denne typen kulturell utvisking er ikke ny, men den må bli tatt på alvor, sier Malik.

Har du sett disse videoen på sosiale medier?

Ønsker kulturell utveksling velkommen

Danby Choi, redaktør i Subjekt, sier til NRK at kulturell utveksling er både naturlig og ønskelig.

Samtidig mener han at det er fint å ha kunnskap om det man gjør, men at de som reagerer ofte gjør kampen en bjørnetjeneste ved å sutre.

– Da blir du en dårlig ambassadør for saken du skal tjene. Hvis du har kunnskap og overtak, så trenger du ikke å ta på deg en sånn rolle, sier Choi.

en mann som står utenfor

Danby Choi er sjefredaktør i Subjekt og styremedlem i Oslo Redaktørforening.

Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK

Han mener at det er viktigere å gå inn med en slags pedagogisk eller kunnskapsbasert innstilling.

– Du trenger ikke en offerrolle når det er noen som prøver å kopiere din kultur. Da er det åpenbart at det er din kultur som er god, sier han.

Ifølge Choi trenger vi gode representanter som greier å formidle budkskapet sitt på en måte som er overbevisende og ikke sutrete.

Kopiering eller inspirasjon?

  • Rebecka Forsgren

    Rebecka Forsgren

    • Jurist
    • Støtter samiske, svenske og internasjonale aktører i å øke sin kunnskap om menneskerettigheter og immaterialrett

Rebecka Forsgren mener at det er viktig å forstå at alle ikke har rett til alt.

– Når folk kopierer kulturelle produkter uten å forstå deres betydning, kan det skade både kulturen og økonomien til de opprinnelige skaperne, sier hun.

Den siste tiden har ulike nettbutikker begynt å selge klær som er sterkt inspirert av blant annet indisk kultur.

  • Skjermdump av et bilde fra en nettside, som selger en kjole med dupatta-trekk.

    Her selger Abercrombie&Fitch en kjole inspirert av tradisjonelle klær fra Sør-Asia.

    Foto: Privat
  • Skjermdump fra TikTok

    Her selger H&M klær som er inspirert av kurta og lehenga, som er typiske sørasiatiske plagg brukt av både kvinner og menn.

    Foto: Privat
  • Skjermdump fra TikTok

    Her selger det australske merket VRG GRL øredobber som, ser ut som jhumka, som ofte er brukt av indiske kvinner.

    Foto: Privat

Forsgren påpeker at det er en forskjell mellom kopiering og inspirasjon.

– Har man forsøkt å etterligne det noen andre har gjort? Da er man ikke kreativ, og da skal man ikke få noen penger for det, sier hun.

– Jeg kaller dette rett og slett stjeling, sier Tehrim Ahmed Malik.

Tehrim Ahmed Malik

– Når noe fra min kultur først blir verdsatt når det pakkes inn i en hvit estetikk, da kjenner jeg på urettferdighet.

Foto: Privat

Konteksten forsvinner

Diskusjonen rundt kulturell appropriasjon dukker opp med jevne mellomrom i media. Noen ganger i form av hårfrisyrer, andre ganger et halloweenkostyme.

  • en kvinne med skjerf

    Marta Bivand Erdal

    • Forskningsprofessor i migrasjonsstudier

Forsker Marta Bivand Erdal mener at reaksjonene våre formes av historien vår, samfunnet vi lever i og hvordan vi møter hverandre.

– Sosiale medier og globalisering har skapt en grenseløs internasjonal arena hvor visuelt innhold florerer, spesielt på plattformer som TikTok og Instagram, sier Erdal.

Hun mener at dette gjør at konteksten ofte forsvinner når ting blir delt.

Samtidig har det norske samfunnet forandret seg. Flere har synlig minoritetsbakgrunn og det er større kulturelt mangfold enn før.

Ifølge Erdal er det med på å gjøre diskusjonen om kulturell appropriasjon annerledes.

– Unge mennesker i dag føler seg friere til å uttrykke seg og reagerer sterkere på urettferdighet og diskriminering, forteller hun.

Erdal mener at dette er noe som også påvirker hvordan unge reagerer på kulturell appropriasjon.

Vi må prate sammen

Noen føler stolthet når andre viser interesse for deres kultur. Andre kjenner på sårhet og usynliggjøring.

Hvordan skal vi egentlig navigere i dette?

Forsker Marta Bivand Erdal, mener nøkkelen ikke er å unngå uenighet, men å tørre å stå i den.

Marta Bivand Erdal PRIO breakfast seminar

Marta Bivand Erdal er opptatt av tilhørighet og mellommenneskelige relasjoner som strekker seg over landegrenser.

Foto: Ebba Tellander

– Vi må snakke mer ansikt til ansikt. Bli kjent med hverandre som mennesker, sier Erdal.

Hun mener at det er på den måten vi kan ha tillit, anerkjennelse og tilhørighet sammen i det norske samfunnet.

Videre forteller hun at i et samfunn som blir mer mangfoldig for hver generasjon, trenger vi kanskje ikke alltid å være enige, men vi må være nysgjerrige nok til å prøve å forstå.

– Dette understreker viktigheten av uenighetsfellesskap, hvor vi kan være venner selv om vi er uenige.

Hei!

Takk for at du leser! Har du tips eller innspill til denne saken eller andre ting jeg bør skrive om? Send meg gjerne en e-post!

Publisert 07.05.2025, kl. 17.46

Read Entire Article