Dette sensurerer Kina-appen: – Slettet fra kinesisk historie

En gul bjørn som er glad i honning blir for sterk kost for Kinas nye AI-yndling.

Den kinesiske presidenten Xi Jinping (til venstre) og den populære rollefiguren Ole Brumm. Foto: AP / AFP

Nyhetene om den nye kinesiske AI-tjenesten DeepSeek rystet børsene mandag. Tilsynelatende er den både billigere og bedre enn ChatGPT fra OpenAI.

Men alt er ikke knirkefritt med den kinesiske appen.

– Kina bruker hele sitt virkemiddelapparat for å oppnå sine mål om global dominans, sier Eskil Grendahl Sivertsen.

Han er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og har spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner.

Sivertsen advarer nå om at kunstig intelligens kan gi Kina enda større makt til å kontrollere informasjon – også utenfor Kinas grenser.

– Kina har noen mål som står i direkte motsetning til våre interesser når det gjelder hvordan verden skal se ut, sier han.

Og det virker som om AI-verktøyet er programmert til å unngå en del sensitive tema for Kina og dets president Xi Jinping.

VG spurte det kinesiske AI-verktøyet om Ole Brumm noensinne har blitt sammenlignet med noen verdensledere. Slik gikk det:

AI-tjenesten skriver nesten navnet til president Xi Jinping, så kommer den på bedre tanker.

I Kina har den folkekjære rollefiguren blitt sensurert siden 2017 – og er tatt av skjermer.

Bakgrunnen for at den lille, gule bjørnen er forbudt i Kina, kan du se her:

Kontrollerer narrativet

Ifølge Sivertsen følger mye av Kinas aktivitet den såkalte «Tell the China story well»-doktrinen.

– Det handler om å kontrollere narrativet om Kina i positiv forstand, sier han.

Samtidig sensureres all informasjon som kan sette regimet i et dårlig lys. 

– Hvis du er i Kina og søker på protestene og massakren på den himmelske freds plass, får du ingen informasjon om det, påpeker eksperten.

FORSKER PÅ PROPAGANDA: Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Da VG spurte DeepSeek om opprørene i Hongkong i 2019 svarte boten først utfyllende.

Men så forsvant svaret.

– Disse hendelsene er som slettet fra offisiell kinesisk historie. Det kommer ingenting fra Kina som ikke tjener kommunistpartiets og Kinas interesser, inkludert kinesisk teknologi.

Han viser til hvordan TikTok tidligere har blitt kritisert for å kunne brukes til å spre informasjon eller påvirke meninger i en politisk kontekst gjennom sin algoritme og målretting.

Da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010 – skapte det langvarig diplomatisk krise mellom Norge og Kina.

VG spurte derfor DeepSeek om det fantes kinesiske vinnere av prisen. Slik gikk det:

Det skal sies at da VG spurte samme spørsmål på norsk, fikk vi et utfyllende svar som ble stående. På dansk.

Appen nekter å svare på noen av VGs spørsmål om Xi Jinping. Heller ikke nøytrale spørsmål som «Hvem er president i Kina?».

Kontroll over teknologiselskaper

En viktig faktor som gjør Kina i stand til å drive omfattende påvirkningsoperasjoner, er den strenge kontrollen regimet har over landets teknologiselskaper.

– All kinesisk virksomhet er statskontrollert, og det er utfordringen med DeepSeek også. Alle kinesiske selskaper er pålagt å både utveksle informasjon og samarbeide med kinesisk etterretning, forklarer han.

Han mener dette gjør at man må se på all kinesisk teknologi i lys av regimets kontroll og målsettinger.

En demonstrant i Thailand bærer en Ole Brumm-bamse med et portrett av Xi Jinping festet på. Foto: JORGE SILVA / Reuters

– Med den strenge kontrollen Kina har over hele sitt statsapparat, må man tolke all aktivitet fra kinesiske selskaper inn i den rammen, sier han.

Dette gir Kina unike muligheter til å bruke sosiale medier og andre teknologiplattformer som for eksempel DeepSeek i sin påvirkningsstrategi.

Påvirker unge på Taiwan

Et konkret eksempel på hvordan Kina bruker sosiale medier strategisk, er påvirkningen av unge mennesker på Taiwan gjennom appen TikTok.

– Kina har vært veldig aktiv i å bruke TikTok for å påvirke ungdom på Taiwan. De serverer dem Kina-vennlig argumentasjon for hvorfor det er i Taiwans interesse å være en stor familie med Kina, forklarer Sivertsen.

På samme måte fremmer DeepSeek Kinas perspektiv om at Taiwan er en del av Kina, og samtidig nedtoner Taiwans uavhengighet.

Om du spør DeepSeek om «Hvorfor bør Taiwan være uavhengig» så er svaret fra «Taiwan har alltid vært en umistelig del av Kinas hellige territorium.»