Dette mener ekspertene du kan styre unna: – Så dumt at jeg får litt vondt av det

Det florerer av råd fra kjente profiler for å «booste» helsa – enten det er på sosiale medier, i podkaster eller i reklame.

Det er ikke ukjent at Erling Braut Haaland bruker både munnteip, blålysbriller og isbading, stadig flere bedrifter selger neseplaster og pulsklokker selges som bare det.

Hva gir egentlig resultater? Her er hva ekspertene sier.

Trykk for å komme rett til:

• Munnteip
• Neseplaster
• Blålysbriller
• Oura-ring og pulsklokke
• Elektrolytter
• Salt i vann
• Infrarød sauna
• Isbading
• Hva er løsningen? Kaveh Rashidi oppsummerer

Munnteip

Da Manchester City- og Norge-spiller Erling Braut Haaland gjestet podkasten til Logan Paul, fortalte han om bruken av munnteip.

– Du burde prøve det. Jeg sover med det, sier Haaland i podkasten «Impaulsive».

Også Thomas Trap House, også kjent som Mr. Pimp Lotion, prater høyt om fenomenet. Ved å teipe over munnen blir man tvunget til å puste med nesa.

Professor i medisin ved NTNU, Jan Helgerud, lar seg ikke særlig imponere.

– Vi er som sagt munnpustende, men vi sover jo godt med munnen igjen når man er i ro. Men hvis vi snakker om å løpe med munnteip ... det er så dumt. Det er så dumt at jeg får litt vondt av det.

Han sammenligner metoden med bruk av smokk under lek og aktivitet for barn.

– Da reduserer du faktisk arbeidskapasiteten til ungen. La ungen leke uten at du kveler leken deres.

– Munnteip har ingen plass i forbindelse med mosjonister og trening, fastslår Helgerud.

Neseplaster

Neseplaster ser ut til å ha blitt en «hit» i sykkelsporten.

Flere ryttere har brukt det både under sommerens Tour de France og Vuelta a Espäna.

De mener det er lettere å ta opp oksygen dersom plasteret er på – spesielt under sykdom.

Likevel har flere sykkelstjerner fortalt til NRK at de er usikre på om det har effekt.

På NTNU har de testet maksimalt oksygenopptak i 50–60 år – og talen er klar:

– Om du tetter nesa eller ikke, så får du samme oksygenopptak. Under hardt arbeid er vi munnpustende, i all hovedsak. For verken topputøvere eller mosjonister er det noen dokumentasjon på at det skal være nyttig, sier Helgerud.

Han forteller at når toppidrettsutøvere tester sin fysiske form, kan de løpe med maske hvor nesa har frie luftveier eller med neseklype og munnstykke.

– Oksygenopptaket blir altså det samme, sier Helgerud.

Også en studie ved Norges idrettshøgskole (NIH) bekrefter at oksygenopptaket er likt.

Studiet viste at neseplaster ga bedre kontroll under løping, men at deltakerne løp kortere enn ved munnpusting.

Et raskt Google-søk viser at neseplaster koster et par hundre kroner for en pakke. Dette er altså et produkt du kan spare deg for, ifølge eksperter.

Blålysbriller

Hva så med øynene våre?

Mange kjenner seg nok igjen i at det er lett å skrolle på telefonen rett før leggetid.

For flere studier viser at skjermlys kan ødelegge søvnen din. Det kan både gi senere leggetid og dårligere søvnkvalitet.

Hadde det ikke da vært luksus med et par briller som stenger ute skjermlyset man får rett mot seg?

– Effekten er ikke godt dokumentert. Det kan ha noe nytte for søvnrytme for de som bruker mye skjerm på kvelden, men det er langt ifra et «må ha»-produkt for mosjonister, sier Daniel Sørli til NRK.

Han er lege og gründer i Dr. Dropin.

American Academy of Ophthalmology, verdens største organisasjon av øyeleger og øyekirurger, har gjennomført en studie som anbefaler deg å kutte ut skjerm to timer før leggetid.

De anbefaler deg derimot ikke å skaffe briller med lysblokkerende glass. Det gjør heller ikke en studie ved National Center for Biotechnology Information.

Årsaken er at det mangler vitenskapelig bevis for at de har noen betydelig positiv effekt.

Det er ikke noe hokuspokus hva du bør gjøre for å få bedre søvn, som ikke koster penger.

• Skjermmodus
• Pauser fra skjerm
• Få dagslys om morgenen og redusere blålys om kvelden

– Alle de tingene vi snakker om her, er egentlig at man leter etter måter å «kjøpe seg» helsegevinst uten å måtte yte noe selv. Istedenfor å få bedre aktivitetsrutiner og søvnrutiner fortsetter man med de dårlige vanene med god samvittighet, sier NTNU-professor Helgerud.

Smartring og pulsklokke

Pulsklokker er kjent for å måle både det ene og andre. Puls og pulsvariasjon, skritt, restitusjon, søvn og «body battery».

Sportskjede-giganten XXL opplyste til Nettavisen tidligere i år at salget av pulsklokker har doblet seg.

Men kan man egentlig stole på pulsklokka?

Det korte svaret: nei.

«Pulsklokker er ubrukelige til å måle puls under trening», er tittelen på et blogginnlegg publisert hos NIH (Norges idrettshøgskole).

Thomas Losnegaard, Professor ved NIH, og Fredrik Mentzoni, fagkonsulent for teknologi ved Olympiatoppen, har forsket på nettopp dette.

De presiserer at pulsklokker har blitt relativt gode til å måle hjertefrekvens under hvile, men at det under aktivitet bør brukes pulsbelte dersom man vil ha en pålitelig måling.

Pulsklokker gir også søvnscore. Det kan være problematisk, mener søvnforsker. Les mer om hvorfor her.

Hva så med smartring?

En smartring skal måle hvordan du sover, hvor aktiv du er, hjerterytmen din, kroppstemperatur og blodoksygen.

Den kobler seg til mobilen for å gi deg tips om helse og velvære.

– Man skal merke seg at en slik ring ikke brukes ved klinisk søvnmedisin i det hele tatt, innleder Helgerud ved NTNU.

Han forteller at forskning på polysomnografi (PSG), som er gullstandarden i søvnforskning, bare viser at 30 til 50 prosent av tilbakemeldingene med smartring er riktige.

– Hvis du hadde gått på en vekt og sett det samme, at bare halvparten av gangene du er på vekta så gir det riktig resultat, så ville du ikke akseptert det og byttet vekt.

Elektrolytter

Vi beveger oss over på næring!

Du har kanskje tatt deg en treningsøkt og dunket ned en sportsdrikk underveis eller etterpå. Er det noe kroppen trenger – eller er det en måte for leverandører å tjene penger?

En sportsdrikk, for eksempel, reklamerer for å inneholde elektrolytter.

Da det var svært varmt denne sommeren tok NRK en prat med Ulrik Wisløff om trening i varmen. Han er professor i fysiologi og leder for forskningsgruppen for hjertetrening ved NTNU.

Wisløff sier man fint kan trene i varmen, men:

– Jeg ville passet på å ha litt med lelektrolytter, altså for eksempel salt, kalium og magnesium.

Noe professor Helgerud sier seg enig i.

– Med kortvarig trening under én time, så holder det å drikke vann. Ved langvarig og intensiv trening, spesielt i varme omgivelser, er det nødvendig å fylle på. Det vil lønne seg for å opprettholde prestasjon og for å unngå muskelkramper.

Elektrolytter kan man også få i seg gjennom matinntaket. For eksempel: bananer (kalium), melk og yoghurt (kalsium), nøtter og frø (magnesium) og salt i maten (natriumklorid).

Salt i vann

Og nettopp det fører oss over i neste triks: salt i vann.

I en YouTube-video som Jakob Ingebrigtsen postet i sommer viser friidrettsstjerna at han inntar et glass med salt om morgenen.

Nå lever riktignok 25-åringen av å løpe og trener store deler av døgnet, men kan det være et bra tiltak også for mosjonister?

– Nei, vi får i oss mer enn nok gjennom vanlig kosthold. Det gir bare høyt blodtrykk, noe de færreste trenger, sier Sørli ved Dr. Dropin.

Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10–11 gram per dag hos menn og ca. 8 gram hos kvinner, skriver Helsedirektoratet.

Deres anbefaling er at voksne ikke får i seg mer enn fem til seks gram salt per dag.

Så anbefales det? Hold deg til vann, du.

Infrarød sauna

I reklamer for infrarøde saunaer, som er bærbare badstuer, hevdes det at de simulerer effekten av trening med moderat intensitet.

Og lovnadene er mange: det skal gi bedre søvn, lindre smerte, gi bedre hjertehelse og bedre sirkulasjon.

– Den sirkulasjonen du har bare ved å gå deg en tur er langt, langt bedre. Da vil du også bli varm og blodårene utvider seg, svarer Helgerud.

– Det føles behagelig og kan gi avslapning, men det finnes ingen solid dokumentasjon på prestasjoner eller helseeffekt utover vanlig varme/sauna. Det virker aller best for de som selger sånne, sier Sørli hos Dr. Dropin.

Isbading

Fra varme til kulde: Hva så med å ta seg et *brrr* iskaldt bad, enten inne eller ute?

– Hvis badstue og isbading hadde vært revolusjonerende og effektfullt, så hadde det vært en del av blodtrykksbehandlinga i dag. Det er det faktisk ikke, sier NTNU-professor Helgerud.

Han fortsetter:

– Det vil også være mange av de samme personene med forhøyet blodtrykk og hjerte- og karsykdommer som nærmest vil bli frarådet nettopp det.

De fleste av oss har nok hørt at isbading skal hjelpe både fysisk og psykisk.

NTNU-forskeren forteller at det absolutt kan gi noen subjektive helseeffekter – spesielt når det gjelder stress, søvn og mental robusthet.

Men, så kommer det et «men» også her.

– Det er veldig begrenset forskning og metodisk veldig variabelt, og kortvarige resultater, dermed ingen dokumentasjon på at det er helsebringende.

Også da NRK skrev om isbading i 2022 sa forskere ved Universitetet i Tromsø at det er vanskelig å dokumentere om isbading gir helseeffekter. Universitetet så på 104 forskjellige studier om metoden.

Hva er løsningen?

La oss oppsummere:

Ekspertene mener det er svært få ting du trenger å bruke penger på for å optimalisere egen helse.

Lege og forfatter Kaveh Rashidi mener løsningen for de aller fleste mosjonister ligger i de enkle velkjente tingene: trening, søvn, sunn mat og gode relasjoner.

– Det er kjedelig å si, men det er nettopp de «trauste» rådene som gir størst effekt på helsa, ikke de mest fancy biohackene som i beste fall er litt pynt på toppen, sier Rashidi.

Likevel mener han at mange trender innenfor helse og trening kan oppleves som morsomme, gi motivasjon eller fungere som verktøy i hverdagen.

– Det er ikke noe galt med det. Så lenge man ser på dem som et supplement og ikke en nødvendighet for god helse, sier han.

Rashidi springer med både pulsklokke og pulsbelte, fordi det gir ham glede. Selv om det hadde vært mer enn godt nok for helsa å lytte til kroppen.

– Men jeg pleier å advare mot å bli for opphengt eller føle at man må kjøpe seg utstyr for å være sunn. Ofte er det de kommersielle krefter og sosiale medier som driver hype, mer enn forskningen.