Dette må du vite om formuesskatten

Staten har krevd den inn i over 100 år. De færreste betaler den, men formuesskatten har likevel lyktes med å bli valgets hissigste debattema.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Formuesskatten bidrar med om lag 30 av 2.250 milliarder kroner i inntekter til statsbudsjettet, og til – rundt regnet – 9 av 10 hissige debatter om landets fremtid.

Kritikerne mener norsk næringsliv rotner på rot, blant annet på grunn av formuesskatten. De som støtter den, mener den ikke er vekthemmende, men omfordelende.

Her er fem spørsmål og svar om formuesskatten.

Hvem betaler formuesskatt?

I 2023 var det 671.646 personer, eller 12,6 prosent av befolkningen, som betalte formuesskatt, ifølge SSB. Det er 48.284 flere personer sammenlignet med året før.

I snitt betalte de 43.800 kroner i formuesskatt, og rundt halvparten betalte mindre enn 10.000 kroner.

Det er likevel de mest formuende som er sentrum for skattekrigen.

Det var 2.700 personer som betalte mer enn en million kroner i formuesskatt i 2023, med et gjennomsnitt på 3.224.500 kroner.

BIDRAR MEST: Gustav Magnar Witzøe er regjerende norgesmester i formuesskatt. Foto: Aleksander Jakobsen / Alexander Jakobsen

På toppen av denne formuespyramiden finner vi de som betaler desidert mest. Norges rikeste mann, Gustav Magnar Witzøe, hadde en formue i 2023 på 30 milliarder, og betalte 330 millioner i formuesskatt.

Hele formuesskatten drar inn om lag 30 milliarder i inntekter til staten.

Er det dagens regjering som har innført formuesskatten?

Nei.

Statlig formuesskatt så dagens lys allerede i 1892. Da ble direkte skatt på formue og inntekt gjeninnført etter at kommunene alene hadde utnyttet dette skattefundamentet siden 1837.

Støre-regjeringen har derimot gjort flere justeringer på skattesystemet.

Det de har innført, er en grunnrente på havbrukgrunnrente på havbrukDen er best kjent som «lakseskatten», og treffer oppdrettsindustrien som bruker kysten til å drive oppdrett av fisk. , den såkalte «exit-skatten»«exit-skatten»En skatt som kommer på dine verdier i Norge, dersom du flytter fra landet og ikke lenger er skattepliktig i Norge. For eksempel vil du da få en skatt på gevinst du har hatt på aksjer. , og de har økt utbytteskatten utbytteskatten En skatt på aksjeutbytte til personlige aksjonærer.med noen prosentpoeng, i tillegg til at de har redusert rabatten på verdsettelsen av aksjer og eiendom.

Hvilke andre land har formuesskatt?

Ingen av våre nordiske naboer har formuesskatt. Faktisk er det kun tre land i Europa som har det: Norge, Spania og Sveits.

Norske milliardærer har bidratt sterkt til å kaste sedler på debattbålet med å flytte til Sveits, på tross av at man har formuesskatt der.

I Sveits fastsettes formuesskatten lokalt i de ulike kantonene. Dessuten fastsettes den på en annen måte i alpelandet, og betingelsene gjør det til et attraktivt sted å bo for eiere av store bedrifter.

Har rikingene råd til å betale formuesskatt?

Spørsmålet er nok flåsete stilt. Og svaret er som regel ja. Men om man snakker med næringslivstoppene som vil avlive formuesskatten, er det heller ikke poenget.

Finansprofiler som Christen Sveaas og Øystein Stray Spetalen er uttalte motstandere av skatten, men de har ikke signalisert at de skal flytte ut av landet for å slippe den.

IMOT: Christen Sveaas lover at han ikke skal flytte fra landet, men har lite til overs for formuesskatten. Foto: Javad Parsa / NTB

Deres argument dreier seg om at skatten gir norsk næringsliv dårlige konkurransevilkår, og at det hemmer landets evne til å bygge lønnsomme bedrifter som skaper flere arbeidsplasser.

Samtidig vil de kunne spare nesten 10-gangeren dersom de får det som de vil, og formuesskatten fjernes.

Milliardær og Sveits-utlfyttter Jens Rugseth sa «fuck you» til statsminister Jonas Gahr Støre og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum i et Facebook-innlegg, der han hevdet at å bli i Norge ville «medført en rasering av aksjonærverdier i milliardklassen».

De hevder at det er dårligere incentiver for å investere penger, og vanskeligere å skape bedrifter i Norge enn i land vi liker å sammenligne oss med.

Er det vanskeligere å etablere nye selskaper i Norge på grunn av formuesskatten?

For å sitere alle som noensinne har blitt stilt et spørsmål de ikke har svaret på: Godt spørsmål!

Kronargumentet mot formuesskatten er nettopp at den gjør at startup-bedrifter sjelden vil lykkes. Om det stemmer, er det vanskelig å gi et entydig svar på.

Ifølge en rapport fra Europe Invest ble det investert mindre såkalt risikokapital risikokapital Privat egenkapital som investeres i selskaper som er i startfasen. Det kalles risikokapital fordi det er høy risiko for at selskapet mislykkes, og at pengene går tapt.i Norge enn i Sverige, Danmark og Finland i 2024. Norsk venturekapitalforening mener formuesskatten er en av flere årsaker til dette.

Samtidig viser den samme rapporten at det aldri har blitt investert mer i norske porteføljeselskaper enn i 2024, og spesielt internasjonale investorer ser til Norge, noe Røkke-partner Tor Bækkelund mener er «superpositivt».

An annen forskningsrapport, i det amerikanske tidsskriftet NBER, viser noe annet.

Forskerne har undersøkt hva som skjedde etter at Sverige fjernet formuesskatten i 2007. De har kommet til at 1 prosents økning i skattesatsen av de rikeste formuene fører til en nedgang i sysselsettingen på 0,02 prosent, og en nedgang i investeringer på 0,07 prosent.

Rapporten er ikke fagfellevurdert, men funnene i den viser at utslagene ikke var veldig store.

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas møtte finansminister Jens Stoltenberg, og fortalte at han mener formuesskatten sjelden kommer i veien for oppstartsselskaper, blant annet på grunn av verdsettelsesrabatter verdsettelsesrabatter En rabatt som gis på verdien av enkelte eiendeler som bolig- og næringseiendom, aksjer og driftsmidler. Rabatten har til hensikt å være stimulerende. på unoterte unoterte Selskaper som ikke er på børs. selskaper med gjeld.

En stor del av investor- og gründer-Norge, med blant andre Øystein Stray Spetalen i spissen, mener han er på bærtur, og at Oda er et dårlig eksempel fordi selskapet sliter med tung gjeld og ikke tjener penger.

Hvordan beregnes formuesskatten ut fra ulike eiendeler?

Aksjer i et børsnotert selskap vurderes ut ifra selskapets markedsverdi. Hvis markedet verdsetter selskapet til 100 millioner kroner, og du eier halvparten av aksjene, tilsvarer det at din eierandel er verdt 50 millioner kroner.

Av dette får man en verdsettelsesrabatt på 20 prosent av verdien på aksjene man eier. Skatteetaten setter verdsettelsen ved årsskiftet.

BØRS: Selskaper notert på Oslo Børs gir gjerne en høyere verdsettelse enn unoterte selskaper. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Under en prosent av landets selskaper er notert på børs. De resterende om lag 600.000 bedriftene er unoterte.

Når selskaper ikke er børsnotert, regner man ut formuesskatten annerledes. Da er det selskapets eiendeler, minus selskapets gjeld som brukes for å regne ut formuen som skal skattes av.

Ifølge skatteloven er det ikke alle typer eiendeler i selskapet som blir tatt med i dette regnestykket.

Eiendelene som er med i regnestykket er blant annet penger i banken, ubetalte regninger som skal betales til selskapet, verdien av varene på lager, maskiner, utstyr og fast eiendom.

Verdier som ikke er med i regnestykket er for eksempel ansatte, forbindelser, kontrakter, ideer, varemerker og patenter. Hadde selskapet vært notert på børsen, hadde disse eiendelene reflektert verdien av selskapets aksjer.

Selskaper i Norge har også mulighet til å søke om å noteres på Euronext Growth, som er en slags lightversjon av en vanlig børs. Her kan små- og mellomstore bedrifter hente penger, samtidig som de verdsettes på samme måte som unoterte selskaper.