Dette må du vite før sommerferien: – Nye dramaer hver uke

7 hours ago 2

Det er flere skjær i sjøen for verdensøkonomien denne sommeren. Krigene fortsetter i Midtøsten og Ukraina, og snart utløper USAs tollutsettelser. – Vil være på alerten, sier forvalter.

USAs president Donald Trump har dominert overskriftene det siste halvåret. Han har blant annet markert seg med økte tollsatser og utspill i konflikten mellom Russland og Ukraina og konflikten mellom Israel og Iran. I juli utløper tollutsettelsene hans, og da kan handelskrigen komme tilbake i søkelyset.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Kortversjonen

Verdensøkonomien preges av kriger i Midtøsten og Ukraina, opprusting og energiomstilling, og i sommer utløper USAs tollutsettelser.
Storebrand-forvalter Olav Chen mener markedene har undervurdert risikoen før fristen for tolløkninger 9. juli.
Krigen i Ukraina har påvirket Europa økonomisk gjennom økt inflasjon og høyere renter. Nå skal det også brukes mye penger på opprusting, men spørsmålet er om gjeldsbyrden kan bli for høy, ifølge en professor.
I tillegg skal Europa bruke mye penger på energiomstilling og redusere behovet for russisk gass, noe som også krever store investeringer.
Stormaktsrivalisering, særlig mellom USA og Kina, fortsetter å påvirke global handel og økonomi. Men USAs rolle er ikke på hell enda, mener Olav Chen.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Coronakrisen er over, men det har kommet stadig nye kriser.

Aktører som OECD og Pengefondet tror på svekket global vekst etter at USA har økt tollsatsene mot mange land.

Krigene fortsetter i Midtøsten og Ukraina. I juni skjøt oljeprisene midlertidig i været etter Israels og USAs angrep på Iran.

Det skal brukes store midler på opprusting og på klima- og energiomstilling, samtidig som mange land allerede har høy gjeld.

Handelskrigen tilbake i lyset

I en slik tid, er det trygt for investorer å ta sommerferie?

– Veldig godt spørsmål, sier Storebrand-forvalter Olav Chen.

– Jeg syns foreløpig at markedene har tatt veldig lett på fristen som utløper 9. juli for 90-dagers-utsettelsen av tollsatsene.

President Trump har sagt at USAs handelspartnere snart vil få brev om hvilke tollsatser de får.

– De satsene er trolig 10 prosent universaltoll for alle, pluss de satsene som fremkom på tabellen fra 2. april.

Chen tror på unntak for de få landene som har forhandlet eller forhandler med USA, inkludert Kina og EU.

– Hvis tollsatsene økes tilbake igjen, vil det påvirke utsiktene, sier Chen.

– Selv om jeg tar ferie, vil jeg rigge meg opp i dagene før 9. juli. Jeg vil være på alerten. Jeg tror Trump vil teste markedene. Det har vært snakket mye om TACO, altså at «Trump Always Chickens Out». Det kan jo være at han utsetter igjen.

– Overveldende situasjon

– Det er en overveldende situasjon med nye dramaer hver uke, sier seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til E24.

– Handelskrigen har kommet litt i skyggen etter konflikten i Midtøsten. Men den kommer trolig frem i lyset igjen når Trumps tollutsettelser utløper 9. juli.

USA har innført de tollene Trump lovet i valgkampen, i skyggen av trusler om enda høyere toller, påpeker han. Det er signaler om toll også på medisiner, på toppen av tollen på metall og biler.

Seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Jeg er overrasket over at det ikke er sterkere koordinering av land som ønsker å motvirke en undergraving av regelverket rundt verdenshandelen. Det roper på sterkere internasjonalt samarbeid når Trump vil rasere verdens handelssystem og bryter avtaler, sier Melchior.

Han mener det kan bli bli vanskelig for Trump å få inngått mange handelsavtaler.

– Men det blir interessant å se hvem som kryper til korset. Han må regne med at temmelig mange land ikke vil ønske å inngå slike avtaler.

Israel og Iran

Oljeprisen har dempet seg igjen etter Israels og USAs angrep mot Iran.

Spørsmålet er om våpenhvilen som fulgte vil vare.

– Sånn som jeg ser på dette nå, ser krigen ut til å være avsluttet. Iran vurderte at en symbolsk gjengjeldelse gavnet dem mest, for å få avklart om USA faktisk så seg ferdig, sier dosent Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo til E24.

– Nå har Israel knapt noe annet valg enn å underkaste seg USA, eller så risikerer de å miste USA. Og det ville kanskje være verre for Israel enn om Iran fikk atomvåpen.

Dag Henrik Tuastad er dosent i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

Noen har fryktet at Iran skulle stenge Hormuzstredet, og ramme viktig olje- og gassfrakt.

– Er faren for dette avverget?

– Iran kan knapt gjøre noe med Hormuzstredet uten å skyte seg selv i foten. Det å ramme skipsfarten ut av Persiabukta vil ramme både verdensøkonomien og Iran selv, sier Tuastad.

– Nå er iranerne opptatt av å samle seg, komme til hektene og planlegge for tiden etter denne krigen. Da ønsker de trolig minst mulig bråk.

Har et håp for Gaza

Israels krigføring i Gaza fortsetter også. Over 50.000 mennesker er drept, ifølge palestinske myndigheter (juni 2025).

– Nå er det kanskje større håp om også å få slutt på Gaza-krigen, sier Tuastad.

– Det kan være at Trump vil sette mer fokus på hva som er Israels plan for Gaza fremover, og om Hamas virkelig fortsatt er en eksistensiell trussel for Israel. Det påvirkes også av at amerikanerne har endret synet på Israel i mer negativ retning, ifølge meningsmålinger, sier han.

Følgene av Ukraina-krigen

Kjell Erik Lommerud er professor i økonomi ved Universitetet i Bergen.

I Ukraina fortsetter Russlands krigføring.

– Det går sakte den gale veien. Men det tar lang, lang tid, sier Kjell Erik Lommerud, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen, til E24.

Han sier at Russlands invasjon av Ukraina og en stans av russisk gass rammet Europa og Norge gjennom energikrise og inflasjon. Det har også bidratt til høyere renter.

I tillegg skal Europa bruke mye penger på opprusting.

– Den opprustningen kommer til å bli dyr. Da må noe annet vike. Dette kommer man til å merke på sikt.

– Kan Europa bære byrden med å hjelpe Ukraina, hvis USA ikke vil bidra så mye?

– Økonomisk kan de kanskje det. Men det er ikke alle våpensystemer Ukraina får kjøpt, selv om de har penger. Det er ikke opplagt at de får kjøpe Patriot-raketter. Og de kan jo ikke kjøpe amerikansk etterretning. Så det er en utfordring, sier Lommerud.

– På spørsmålet om Europa har råd, så har EU begrensninger for hvor mye gjeld et land kan ha. Frankrikes president Macron mener det er gammeldags og at budsjettunderskuddene bør kunne være større. Men risikoen er at du får en uhåndterlig statsgjeld på sikt.

Grønt skifte i skyggen

Økt satsing på opprusting har fått enkelte til å kreve mindre satsing på det grønne skiftet.

Nordeas bærekraftanalytiker Thina Saltvedt tror begge deler trengs.

Bærekraftanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.

– Jeg tror man blir nødt til å se sikkerhet og forsvar i sammenheng med klima. Hvis vi har energisystemer som er sårbare og vi ikke klarer å skaffe nok strøm til folk, så hjelper det ikke om vi har veldig mange jagerfly, sier Saltvedt.

Blant annet vil økt nettutbygging, økt sikkerhet i energisystemet og større fart i det grønne skiftet gjøre Europa mindre avhengig av import av russisk gass, påpeker hun.

– Omstillingen i Europa går sin gang. Det er ikke lagt på is, selv om den kanskje skjer i noe lavere tempo enn den burde gjøre hvis målene skal nås. I tillegg må det også investeres mye i klimatilpasninger, det er noe man ikke kommer utenom, sier hun.

Hun viser til hetebølger, flommer og skogbranner, og til den sveitsiske landsbyen Blatten som nylig ble begravet da en bre kollapset.

– Selv om fokuset nå er på forsvar og på Donald Trump og handelspolitikk, må vi ikke glemme det som skjer rundt klima og natur. Jo lenger vi utsetter å gjøre noe, jo dyrere blir det.

Stormaktsrivaliseringen

Rivaliseringen mellom USA og Kina fortsetter også. Den toppet seg tidligere i år, med skyhøy toll og restriksjoner på handel med datachiper og sjeldne metaller.

Nå har det vært forhandlinger for å løse opp i forholdet , og Kina skal ha åpnet for mer eksport av sjeldne metaller til USA.

– Det er vanskelig å se for seg at det skulle bli noen omfattende handelsavtale mellom USA og Kina, sier Arne Melchior i Nupi.

– Det er tverrpolitisk enighet i USA om å være hard mot Kina. Det er all grunn til å tro at dette vil fortsette. Samtidig er USA veldig avhengig av Kina, fordi landet er sentralt i mange verdikjeder. Hvordan tollen mot Kina slår ut i USAs økonomi vil bli et viktig spørsmål fremover, sier han.

Han påpeker at Vietnam tok over som erstatning for Kina under Trumps første regjering, men nå trues landet med toll. Trump ønsker å unngå at andre asiatiske land blir brukt som bakdører for Kina, mener Melchior.

– Resultatet her blir viktig for verdensøkonomien.

USAs rolle i verden

USA er fortsatt en dominerende supermakt, og fortsatt plasserer verden store penger i amerikanske verdipapirer.

Olav Chen tror ikke at USAs dominans er på hell.

– Jeg tror det er en overdreven frykt. Dette er ikke noe som skjer over natten. Men det er helt klart noe vi har på radaren, sier han.

– Dollaren har svekket seg mye siden nyttår, og har oppført seg litt rart i perioder med uro i markedet. Det har vært et «Sell America»-narrativ her, sier han.

Han tror opprustingen i Europa vil støtte opp under vekstutsiktene der.

– Nedsiden vekstmessig de neste årene i Europa ser mindre ut nå enn for et halvt år siden, med «re-arm»«re-arm»en ny runde med opprusting og forventninger om mer ekspansiv finanspolitikk, sier han.

– Satsingen i Europa kan også bygge opp under «Sell America»-narrativet.

– Hva ellers følger du med på?

– Det neste store sett fra et økonomisk ståsted er «Big, Beautiful Bill». Den har jo blitt stadig mer utvannet, men det er en form for deadlinedeadlinefrist der i august, sier Chen.

Loven er ventet å øke USAs gjeld.

– Den kan bli viktig for dollarutviklingen. Noen har vært redde for størrelsen på budsjettunderskuddet og USAs fremtidige gjeld.

Les også