Dette kan åpne OL-døren

5 hours ago 4

Mye taler fortsatt mot, men to forhold kan gjøre et nytt OL på norsk jord mer aktuelt enn på lenge. Debatten bør reises igjen.

Mandag 3. mars kl. 23:01

Gang på gang har forkjemperne for å få verdens største vintersportsarrangement tilbake til Norge, forsøkt å vekke oppmerksomhet og entusiasme.

Det har så langt ikke gått så bra.

Ideen om leker i Tromsø krasjlandet på en måte som førte til indre splittelse i idretten.

Tanken om OL i hovedstaden stoppet i møtet mellom norske verdier og de pampete kravene til lederne i Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Siden den gangen har temaet dukket opp når det er iver rundt store sportsarrangementer, men hittil uten å få den folkelige kraften som trengs.

Kan det forandre seg i 2025?

Kan ting som nå foregår på flere arenaer i sum trigge en ny OL-feber?

Det er langt dit. Kanskje er det uansett umulig å nå gjennom med et så gigantisk arrangement, når kost skal vektes mot nytte i en tid der mange formål skriker etter penger.

Men sjansen til å lykkes bør være hakket større enn på lenge.

Én ting er opplevelsene som skapes i Trondheim i disse dager. Det har vært snakket opp og ned om skisportens død, og det var mye usikkerhet rundt hva slags stemning vi ville få under VM på ski.

Det vi har fått levert så langt har, til tross for humørsyke værguder, blitt akkurat den samlende folkefesten arrangøren drømte om. VM-rusen vil nødvendigvis utløse ønsker i om noe enda mer, noe enda større.

Et nytt OL i Norge.

To argumenter vil garantert bli brukt, og begge er relevante:

Bør dagens unge få oppleve en tilsvarende OL-fest som vi som er godt voksne nå fikk nyte på Lillehammer?
Bør verdens suverent beste vinternasjon ta sin del av ansvaret som arrangør med jevne mellomrom?

Disse hensynene må veies mot det som taler tyngst mot å starte enda en norsk OL-prosess. De fremste motargumentene kan veldig grovt inndeles i tre.

Det ene er kulturkrasjen med IOC. Måten en udemokratisk organisasjon er blitt drevet, har lenge gjort det vanskelig å se for seg at de skal få arrangere lekene sine her igjen.

Håndteringen av den russiske dopingkrisen er et av de ferskeste eksemplene.

Nå står derimot IOC foran et viktig veivalg. Syv kandidater kjemper om å etterfølge Thomas Bach som president. Det er spennvidde i hvor mye de ønsker å reformere ringenes herrer. Men om det skulle lykkes å få reelle endringer på plass, en ordentlig modernisering med åpenhet i fokus, kan bildet forandre seg. Derfor blir dette presidentvalget sjeldent spennende, sett med norske øyne.

Skipresident Tove Moe Dyrhaug, her med kongeparet og VM-styreleder Åsne Havnelid, er Norges øverste skipolitiker. Vil hun ta opp debatten om OL på norsk jord igjen? Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Det andre er problemene med å samle idretten om hva slags norsk OL som eventuelt kan være aktuelt. De geografiske interessemotsetningene ulmer under overflaten. Tanken om et “alle skal få”, med spredning av øvelser over store deler av landet, kan fort høres bedre ut i teorien enn når realiteter og kalkulatorer skal med i betraktningen.

Men dette er noe det er mulig å løse innad i idrettsbevegelsen, om de evner å komme til politikerne med et samlet ønske.

Det tredje poenget er det klart vanskeligste. Økonomien.

Et OL er enormt kostbart. De historiske erfaringene tilsier at budsjettene som oftest sprekker så det synger. Hvor mange milliarder av fellesskapspengene er det rimelig å bruke på en kortvarig fest?

Om det skal bli et ja til OL, er det nødvendig å nå frem langs to akser. Én ting er at idretten som sektor blir så høyt prioritert opp mot andre viktige områder, at olympiske leker får prioritet. Men det er også sensitivt innad i idretten. De siste månedene har det vært mye fokus på utenforskap, økonomi som barriere, anleggsmangel og hverdagsproblemer for barne- og breddeidrett.

Med en krukke som ikke er utømmelig, er det et spørsmål om hva idretten vil prioritere ned om noe annet skal prioriteres opp. «Mer til alt» vil neppe gå hjem hos politikerne.

Det er ikke lett å lande en entydig konklusjon når alle plusser og alle minuser skal tas med i vurderingen.