Dette har vi ikke råd til

1 week ago 7

I helgen ble en 13-åring siktet for grov vold på Haugerud i Oslo. En 11-åring ble bragt inn som vitne. I forrige uke ble to 13-åringer pågrepet etter at en håndgranat sprengte midt i hovedstaden. En av dem var i barnevernets varetekt. Politiet knytter denne saken til svenske gjengoppgjør.

Høyresiden har tradisjonelt tenkt for lite på forebygging. Venstresiden har tenkt for lite på straff. Men det er ikke enten - eller. Det er både - og.

Skremmende

For forebygging handler ikke bare om hvordan vi kan hindre at barn og unge havner i kriminelle og voldelige miljøer. Det handler også om hvordan vi kan beskytte andre barn og unge - og samfunnet - mot dem som allerede er blitt voldelige og kriminelle. Også dersom de er under den kriminelle lavalderen.

Situasjonen i Sverige har vært skremmende, i lang tid. Med soner i enkelte storbyer der politiet ikke våger å gå inn. Med bomber som går av i veletablerte boligområder. Og kriminelle som organiserer massiv svindel av den svenske velferdsstaten. Ofte dreier det seg om klaner, familiegrupper som springer ut av ulike deler av innvandrerbefolkningen.

Vi har ikke svenske tilstander i Norge - ennå. Men norsk politi har lenge advart om at vi kan være i ferd med å komme dit. Så langt har politiet klart å oppklare nær alle drap i Norge. Det har vært motsatt i Sverige. Der så det lenge ut til at politiet var i ferd med å miste kontrollen.

Unødvendig avvisning

Det har vært flere hendelser i Norge gjennom de siste årene som har hatt tilknytning til den svenske gjengkriminaliteten. Men det var denne ukens eksplosjoner i Pilestedet i Oslo som virkelig vekket det politiske miljøet her hjemme.

Frp-leder Sylvi Listhaug har hatt rett når hun gjennom flere år har advart mot svenske tilstander. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser Listhaug, og understreker at vi har norske tilstander, ikke svenske.

Det er en unødvendig avvisning, egentlig. Det er ikke beroligende ord som trengs nå. Jeg tror alle ser, og forstår, at nå er det alvor. At dette kan være et vendepunkt, og at lederne våre vil bli vurdert ut fra hva de gjør. I dag, og i ukene og månedene fremover.

Det er ikke enkelt. Det finnes ingen kjappe løsninger. Det må satses både mykt og hardt. Kutt i fritidsklubber er ikke veien å gå. Tvert om. Både fritidstilbud, idrett for unge, gratis barnehage og gode skolefritidsordninger er avgjørende. Det er krise når det kuttes her.

Med ulike øyne

Både politi og barnevern har en nøkkelrolle i møte med det som skjer, selv om ingen av dem kan løse dette alene. De må også jobbe tett sammen.

Og da får vi problemer med kulturer og etater som ikke snakker samme språk. Som ser verden med ulike øyne.

Politiet skal oppklare lovbrudd og beskytte samfunnet. Barnevernets oppdrag er å passe på det enkelte barn det har i sin varetekt. Ikke å beskytte samfunnet - eller alle de barna som barnevernet ikke har ansvar for.

Ikke klare grenser

I norske barnevernsinstitusjoner har det knapt vært mulig å låse dører eller frata barn og ungdom mobil eller pc. Dette til forskjell fra mange andre land, der det både er lukkede barnevernsinstitusjoner, og større adgang til å sette rammer for barna dersom det er nødvendig.

Dermed har det hos oss ikke vært noen instanser som har kunnet sette klare grenser for unge lovbrytere under den kriminelle lavalder, som er 15 år. Og dermed heller ingen instanser som har kunnet beskytte omgivelsene, enten det er snakk om skolen der barna går, nabolaget der de bor, eller andre steder de oppsøker.

Resultatet har vært at andre barn og unge, de som blir utsatt for vold og ran, ikke har blitt beskyttet. Det enkelte barnevernsbarns rettigheter har kommet foran fellesskapets trygghet.

Er balansen ivaretatt?

Rett før sommeren vedtok Stortinget endringer i barnevernsloven som gir større mulighet til å sette grenser for barn på institusjon. Det er bra. Slik grensesetting kan kun skje av hensyn til barnet selv, eller dersom barnet utgjør en fare for andre på institusjonen.

Spørsmålet er om dette er nok. Om balansen mellom hensynet til det enkelte barn og hensynet til samfunnet er godt nok ivaretatt.

For eksempel sørger taushetsplikten for at omgivelsene ikke får beskjed dersom et barn eller en ungdom kan utgjøre en fare for sine omgivelser.

Dagsavisen avslørte nylig at rektorer ved videregående skoler ikke får beskjed dersom de får en ny elev som går med fotlenke. En straffedømt ungdom, fortsatt under soning, kanskje for grov vold. Uten at skolen får beskjed, og kan være ekstra oppmerksom.

Sviktet - gjennom mange år

Regjeringen satte i sommer ned et utvalg som skal se på taushetsbestemmelsene. Det er på overtid. Problemstillingene har vært kjent lenge. Det er grunn til å spørre hva både tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og FrPs sju justisministre i Erna Solbergs regjering har gjort i alle disse årene.

Myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet har sviktet - gjennom mange år. Det ble fastslått i en knusende rapport fra Riksrevisjonen rett før sommeren.

Det vi trenger nå, er en tverrpolitisk enighet. Et løft, både for politi og barnevern. Det handler ikke bare om penger. Men om styring, om opprydding i byråkrati og regelverk. Og om en erkjennelse på begge sider av politikken, om at det vi står overfor, krever både mykhet og tøffhet. Forebygging og straff.

Truslene innenfra

Vi snakker mye om forsvarsløftet, om langtidsplanen for Forsvaret. Om truslene fra stater som Russland, Kina og Iran som forsøker å undergrave oss og våre verdier. Om forsøk på sabotasje, droner over flyplasser, krenking av luftrom, hacking og informasjonskrig.

Vi har snakket mindre om hvordan vi skal møte andre typer trusler. De som rammer oss innenfra. Enten det dreier seg om svenske tilstander som spiller over til oss, om stadig yngre barn og unge som skader andre, eller om radikalisering og terror på norsk jord.

Nå kreves tverrpolitisk innsats. Og innsats på tvers av etatene. Kanskje er tiden inne for en langtidsplan både for politiet og for barnevernet.

Trenger Norge en langtidsplan for politiet, og for barnevernet?aJabNeicUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article