Dette har jeg aldri sagt, forskning.no

Dersom noen mener at karakteranalyse ligger utenfor den psykodynamiske tradisjonen, gjenstår det at de kommer med faglige argumenter som støtter dette perspektivet, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjon: Shutterstock / NTB)

DEBATT: Dessverre fremstilles mitt innlegg som et argument for at det er vanskelig å forske på relasjonell psykoanalytisk terapi, og spesifikt på karakteranalytisk terapi. Dette har jeg aldri sagt.

Det er fint at forskning.no refererer til mitt innlegg i den pågående diskusjonen rundt norsk karakteranalyse og psykoterapiforskning. Dessverre fremstilles mitt innlegg som et argument for at det er vanskelig å forske på relasjonell psykoanalytisk terapi, og spesifikt på karakteranalytisk terapi. Dette har jeg aldri sagt. 

Polarisert og bisarr debatt

Jeg har skrevet at grunnholdningen i relasjonell psykoterapi vanskelig kan kombineres med terapimanualer og replikasjonsstudier. At dette tolkes som en påstand imot forskning generelt er symptomatisk på hvor polarisert og bisarr hele denne debatten har blitt. 

Manualisering og replikasjonsstudier er langt ifra de eneste tilgjengelige strategier for å forske på psykoterapi. Tvert imot har jeg gjentatte ganger i mitt innlegg lagt vekt på at det finnes en haug med forskning som støtter langtidseffekten av psykodynamisk behandling. 

Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, flere RCT-studier (Nissen-Lie, 2018). Det moderne forskningsgrunnlaget for psykoanalytisk og psykodynamisk terapi som har vokst frem de siste 30 årene støtter og utfyller en robust teoretisk litteratur som strekker seg over hundre år tilbake i tid, samt utallige fagfellevurderte tidsskrifter verden rundt. 

Dersom noen mener at karakteranalyse ligger utenfor den psykodynamiske tradisjonen, gjenstår det at de kommer med faglige argumenter som støtter dette perspektivet. 

Anekdotisk bevis

Samtidig som mine kommentarer om begrensninger til manualisering og replikasjonsstudier forveksles med skepsis til forskning som sådan, publiserer forskning.no en artikkel om en enkeltstående pasient som er dypt misfornøyd med sitt terapeutiske forløp hos en karakteranalytikker. Dette må kunne sies å være definisjonen på anekdotisk evidens. 

Det er alltid en tragedie når en pasient ikke opplever behandling som hjelpsom, og særlig når vedkommende betrakter forløpet som destruktivt. Men dette er neppe et fenomen som er avgrenset til karakteranalytisk behandling. Det er en risiko med enhver form for helsehjelp. 

• Les også: Feil i artikkel om karakter­analytisk utdanning
• Les også: Vi trenger karakteranalysen

Når forskning.no først skal basere seg på enkeltsaker, hadde det vært like relevant å skrive om boka «Slipp meg Fri» av Angelica Kjos og Atle Austad (2019). Her gir forfatterne en detaljert beskrivelse av en livreddende behandling hos en terapeut utdannet gjennom NKI (Norsk Karakteranalytisk Institutt).

Om forfatteren: Vincent Stephen er kandidat ved Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI)

Kilder:

• Kjos & Austad (2019) Slip meg Fri, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 
• Nissen-Lie, H. A. (2018). Effekten av psykodynamisk psykoterapi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(6), 416-427. www.psykologtidsskriftet.no/html/artikkel/2018as06ae-Effekten-av-psykodynamisk-psykoterapi
• Spilde & Jakobsen (2025). Karakter-bristen. Forskning.nohttps://www.forskning.no/psykologi/karakter-bristen/2509498