Dette går ikke, Bråthen!

1 day ago 3

Dersom Clas Brede Bråthen, Alexander Stöckl og de utestengte hopperne er så glad i sporten sin, er det på tide å innse at taushet er tull.

Onsdag 19. mars kl. 21:03

Vanligvis handler skihopping om å komme lengst og lekrest ned en bakke. Nå virker det å være innført en ny disiplin: Hvem kan stikke hodet aller lengst ned i sanden?

Hvis noen av aktørene tror at det gagner hoppsporten at de nekter å svare på spørsmål, gjør de en allerede truet idrett en bjørnetjeneste.

Hoppjukset er så oppsiktsvekkende at saken ikke kommer til å forsvinne, i verken inn- eller utland, før hver stein er snudd.

Derfor må det jo være bedre å komme ærlig og tydelig på banen med sin egen historie, i stedet for at alt tværes ut i det uendelige. En ting å snakke med FIS, men påstandene som kommer fra så mange hold trenger å bli imøtegått om ikke alt skal se enda mer suspekt ut.

Dessverre velger mange stilleleken, i en sak som ikke bare skriker etter svar om hvor mye og hvor lenge den norske hoppleiren har jukset. Den trenger også at vi får gode argumenter på bordet, dersom det skal være mulig å nå gjennom med at saken er overdrevet. Om praksisen som har vært bare er regelbrudd og ikke bør kalles fusk, trenger vi utdypninger og begrunnelser. Fra de ansvarlige.

Det er naivt å tro at det er mulig å få fokuset tilbake på det sportslige, mens så mye fortsatt skurrer og ubesvarte spørsmål står i kø.

Bråthen var hoppsjef i mer enn 17 år. Han har tidligere aldri hatt problemer med å være tydelig offentlig. Nå som temaet er vanskelige spørsmål fra hans egen vakt, er plutselig tonen en helt annen.

Clas Brede Bråthen sier han er trist, men «ønsker ikke å bringe ytterligere kommentarer til en negativ debatt» rundt sporten han elsker. Den linjen gjør mer skade enn nytte for hoppsporten.

Det må understrekes at vi ikke VET om det ble jukset på denne tiden, det er nå Norge er tatt.

Men påstandene som kommer fra flere hold, er av det drøye slaget.

Svarene fra Bråthen og Stöckl

Her er Clas Brede Bråthens uttalelse til VG for noen dager siden:

Jeg valgte å trekke meg fra alle forpliktelser og verv i norsk og internasjonal hoppsport for over ett år siden.

I perioden som har gått, har det ikke vært kontakt mellom meg og representanter fra NSF eller FIS. Dette har vært helt bevist fra min side da jeg hadde, og har, fullt fokus på mitt nye liv. Og jeg har heller ikke fått noen henvendelser fra disse organisasjonene.

Jeg ser med stor tristhet på nyhetsbildet som utvikler seg knyttet til hoppsporten, men jeg ønsker ikke å bringe ytterligere kommentarer til en negativ debatt rundt sporten jeg elsker.

Jeg er nå ansatt for å sikre at Garda Road Safety får ønsket utvikling, og familien min fortjener også at jeg ikke involverer meg i nok en energitappende prosess knyttet til NSF.

Jeg opplever det som min plikt, og mitt ansvar, å sørge for at all min tid og energi prioriteres i henhold til dette.

Slik svarte Alexander Stöckl i en sms:

«Jeg har alltid vært tilgjengelig for media i min tid som landslagstrener. Siden jeg ikke har en aktiv rolle i hoppsporten lenger ber jeg om forståelse for at jeg ikke kommenterer noe mer.»

Skredder Fredrik Bjerkeengen kommer for eksempel med en veldig konkret historie, som Bråthen ikke vil gå inn på. Det handler om påstått innsmøring av trelim (!) på hoppdressene, mens Clas Brede Bråthen var i rommet.

Hvis det har skjedd, har Norge tatt grep et godt stykke ned i verktøykassen.

Dette betyr strengt tatt ett av to.

Enten lyver Bjerkeengen, eller så er den forrige sportssjefen dypt implisert i det som vanskelig kan være innenfor.

Å møte en så spesifikk påstand med å omgå spørsmålet, er en spesiell strategi. Det samme gjelder historier som dukker opp fra den ene eks-hopperen etter den andre, om hva det hevdes at har foregått i tiden Clas Brede Bråthen var hoppsjef.

Så langt forblir svarene unnvikende. Dette går ikke, Bråthen!

Her er det underordnet at han ikke er i jobben mer. Nå er det snakk om å diskutere norsk hoppsports eksistens.

Også den tidligere landslagssjefen Alexander Stöckl prøver etter beste evne å dukke unna spørsmål om saken. Han trente Norge i 13 år. Da er det naturlig relevant at det også kastes lys over hva han har kjent til eller ikke kjent til. Anmodningen om å ta hensyn til at han ikke er i hoppsporten mer, er det liten grunn til å lytte til.

Men det er flere som dukker.

For hopperne som ble utestengt etter Trondheim, blir stillheten mer og mer mistenkelig for hver dag som går. Hvis du ikke har visst, må det vel være viktig å renvaske seg?

Ekstra snodig fremstår Marius Lindviks rolle. Han har gått offentlig ut med at han ikke visste om jukset i Trondheim, uten å ville svare på spørsmål.

Den samme Lindvik vant rennet i Zakopane i 2021, da det hevdes at dressen var trelimt for stivhetens skyld. I enda større grad enn rundt den forsterkede sømmen i Trondheim, må spørsmålet stilles: Hvor sannsynlig er det at utøveren ikke har merket at dressen var tuklet med? Hallo, vi snakker om trelim.

Noen hoppere har tatt til orde for at de er lei av spørsmål som ikke er sportslige. Jeg tipper at det ikke kommer et eneste sportslig spørsmål før alt er fremme i lyset. Og i verste fall er det om en stund ingen hoppspørsmål å stille.

For å bruke en velkjent metafor: Det blir ikke rent hvis oppvasken står urørt på kjøkkenbenken.

Nå bør både den ene og den andre ta på seg forkle og finne frem oppvaskbørsten. Ikke minst Clas Brede Bråthen.