Dette fylket har muligheter for mer ren og fornybar energi fra jordskorpa

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Møre og Romsdal har muligheter til å hente ut dyp geotermisk energi, spesielt til havs og nær kysten. 

Mulige metoder for å utvinne dyp geotermisk energi i overgangssonen mellom kontinental- og havbunnsskorpen i Møre og Romsdal. (Illustrasjon: Yuriy Maystrenko / NGU)

En ny rapport viser potensialet til denne fornybare energikilden. 

Dyp geotermisk energi er lagret i jordskorpen i form av varme. Den viktigste kilden til geotermisk energi er jordas indre varme. 

På steder med vulkansk aktivitet kan varmen strømme opp mot overflaten med magma. 

En ekstra kilde til varmeutvikling er nedbryting av naturlige radioaktive elementer i bergartene.

Fem kilometers dyp

– I Norge er dyp geotermisk energi foreløpig lite utbredt som energikilde. Problemet er at man må bore dypt, og at det ennå er risikabelt for private investorer. Det første pilotprosjektet med dyp energi bør ha statlig støtte slik tilfellet har vært i de fleste europeiske land. 

Det mener mannen bak den nye rapporten, forsker Yuriy Maystrenko ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

På fem kilometers dyp nede i jordskorpa finnes temperaturer som er høye nok til oppvarming eller kraftproduksjon. 

Dype geotermiske brønner kan også lagre varme fra andre energikilder. Om sommeren synker energiforbruket, og overskuddsvarme kan da lagres i slike brønner.

Bærekraftig energiomstilling

Maystrenko mener at videre forskning og investeringer i en slik energikilde kan støtte Norges arbeid med en bærekraftig energiomstilling. Møre og Romsdal fylke kan bidra til det.

– Denne alternative, væruavhengige energikilden er spesielt viktig når strømprisene er høye, sier han.

Studien er gjort for Møre og Romsdal fylkeskommune. Den er en del av et treårig prosjekt med å kartlegge geologiske ressurser i fylket.

– Resultatene indikerer at temperaturen øker fra innlandet og ut mot kysten og havet, forteller forskeren.  

På fem kilometers dyp på fastlandet når temperaturen 124 grader. Det er temperaturer som er mer egnet for oppvarming enn for kraftproduksjon. 

I havet utenfor kysten når temperaturen 155 grader på fem kilometers dyp. Det er tilstrekkelig for å generere elektrisitet.

Noen usikkerhetsmomenter

– Vi har brukt numeriske 3D-modeller, analysert en rekke geologiske og geofysiske datasett og koblet funnene opp mot målinger av temperaturer nedover i dypet, sier Maystrenko.

Han understreker at funnene er oppmuntrende, men at det gjenstår noen usikkerhetsmomenter.

– Vi har begrensede dypboringsdata på land og trenger mer utforskning her med en mer detaljert forklaring på den geologiske strukturen i området. Det kan også være nødvendig med ytterligere studier av hvordan grunnvannet beveger seg. Det har gjerne betydning for varmeproduksjonen i dypet. I tillegg kan vi forbedre modellene som forutsier temperaturene i jordskorpa, påpeker Maystrenko.

Viktige kart for planlegging

Ifølge Yuriy Maystrenko gir kartene et solid grunnlag for planlegging av en generell utforming av dype geotermiske systemer. 

Energibransjen vurderer først de geotermiske mulighetene. I en slik fase kan de dermed ha direkte nytte av dype temperaturkart.

Han mener at også olje- og gassindustrien kan bruke disse kartene offshore. Temperaturer dypt under jordens overflate spiller en viktig rolle i modningen av hydrokarboner, altså i prosessen der organisk materiale blir omdannet til olje og gass.

– Informasjon om temperaturer i berggrunnen er også viktig i gruvedrift på store dyp eller ved tunelldriving i dypet. Generelt sett brukes temperaturkart også i klimaforskning, sier NGU-forskeren.

Referanse:

Yuriy Maystrenko: Deep geothermal potential of Møre & Romsdal. NGU Rapport, 2025.