Dette fant forskerne da de tilbød trening til rusavhengige

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

En ny studie viser at personer som går på legemiddelassistert behandling (LAR) for ruslidelse, er motiverte for å forbedre helsen sin gjennom trening.

Deltakerne i studien var opptatt av at treningen skulle ha en helsegevinst. (Illustrasjonsfoto: Maskot/Shutterstock/NTB)

Personer som er avhengige av opioider som heroin eller morfin, anbefales såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dessverre viser det seg ofte at denne pasientgruppen har dårligere helse enn befolkningen ellers:

– Vi ser at LAR-pasientene i snitt lever 10–25 år kortere enn andre. Årsaken til dette er ikke nødvendigvis rusen i seg selv. Det er livsstilen og levevanene.

Det forteller forsker Einar Furulund ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).

I et forskningsprosjekt har forskere derfor sett på hvordan endret livsstil og kostholdsvaner påvirker helsen til LAR-pasientene. Furulund har særlig sett på fysisk aktivitet.

– Det er blitt forsket veldig lite på hva trening og fysisk aktivitet har å si for akkurat denne gruppen pasienter, sier han.

Grunnen kan være at denne gruppen er vanskelig å forske på. De har ofte blitt ekskludert fra andre studier.

– Det er en pasientgruppe som vi omtaler som «hard to reach», altså «vanskelige å nå», forklarer Furulund.

Forbedret sin fysiske helse

Furulund har blant annet gjennomført en studie blant LAR-pasienter fordelt på tre poliklinikker i Vest-Norge.

Han var opptatt av å få vite mer om deltakerne var interesserte i å følge et treningsprogram. Han ville også studere hva slags trening de var interessert i og hva som eventuelt motiverte dem til å følge et slikt program.

– De var ikke, som man kanskje skulle forvente, opptatt av at treningen skulle være fylt med adrenalin. De var mer opptatt av at den skulle ha en helsegevinst. De opplever nemlig selv en svekket helse. De ønsket å gjøre noe med dette, forteller forskeren.

Ved hjelp av denne infoen gjennomførte Furulund og kollegaer en studie med 22 pasienter fordelt på disse tre poliklinikkene.

Alle fikk tilbud om å gjennomføre et seks ukers treningsprogram med høyintensiv trening og styrketrening på 45 minutter, tre ganger i uken. I forkant testet forskerne både deres psykiske og fysiske helse.

– Omtrent en tredjedel av pasientene møtte ikke opp i det hele tatt. De resterende to tredjedelene var litt eller mye deltagende. Testene i etterkant viste at treningen hadde hatt liten effekt på den psykiske helsen. Men den virket positivt på den fysiske helsen, forteller Furulund.

Økt mestringsfølelse og mer mening i hverdagen

Forskerne intervjuet også pasientene. Pasientene som hadde deltatt på treningene, fortalte om økt selvtillit og mer mening i hverdagen. De fikk også økt mestringsfølelse.

– Dette er alle positive effekter på den psykiske helsen til pasientene. Likevel fanget ikke den testen vi har gjennomført om psykisk helse opp dette, forteller Furulund.

Han forklarer dette med at skjemaet de brukte for å måle den psykiske helsen, fokuserte på angst, depresjon og stress:

– Det kan hende det måleverktøyet ikke var nyansert nok. Eller det kan være at tiltaket måtte ha vart over en lengre periode enn seks uker for at den skulle få effekt på disse målene, spekulerer forskeren.

Opplevde å bli tatt på alvor

Et annet interessant funn var at pasientene opplevde å bli tatt mer på alvor av helsepersonellet:

– I LAR-behandlingen er det mye fokus på utlevering av medisin. Nå opplevde de at klinikken tilbød dem noe mer helhetlig. De var faktisk opptatt av helsen til pasientene og ikke bare håndteringen av rusen. Dette endret pasientenes oppfatning av helsepersonellet som deltok på øktene, sier Furulund.

Planlegger en større studie

Han planlegger nå en større studie med hele 312 LAR-pasienter. Disse pasientene vil enten få tilbud om å trene som en del av behandlingen eller å følge standardbehandlingen.

Studien vil inkludere pasienter fra i alt sju poliklinikker i Vest-Norge.

– Her vil vi teste både psykiske og fysiske utfallsmål, som livskvalitet og graden av betennelse i kroppen. Vi har også mulighet til å samle inn informasjon om kost-nytte-effekten av tiltaket og se på hvordan treningen påvirker pasientenes bruk av illegale rusmidler, sier forskeren.

Viktig at man ikke setter begrensninger

Han er opptatt av at man må forske mer på denne pasientgruppen selv om den er vanskelig å forske på:

– Vi vet at fysisk aktivitet er bra for oss mennesker. At den gir oss bedre livskvalitet og forebygger for psykisk uhelse. Mine funn viser også at personer med ruslidelse som går i behandling for dette, også er motiverte for å ta tak i egen helse. 

Han sier at det da er viktig at ikke helsepersonell setter begrensninger på hva som kan være god behandling for denne gruppen, men tilrettelegger.

Referanse:

Einar Furulund: Exercise interventions for people with substance use disorder. Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2024. Sammendrag.