Dette er USA og Iran enige om: 14 punkter for fred

5 hours ago 5

USA og Iran har begge signert et rammeverk for fredsforhandlinger.
Dokumentet inneholder sikkerhetspolitiske, økonomiske og atomrelaterte spørsmål.
Avtalen innebærer en umiddelbar slutt på krigshandlinger, og forpliktelser fra begge sider, inkludert oppheving av sanksjoner.
Konfliktforsker Cecilie Hellestveit mener avtalen kan føre til lavere spenning i Midtøsten.

Dokumentet, kalt «Islamabad-memorandumet», inneholder 14 punkter og ble undertegnet digitalt søndag av USAs president Donald Trump, visepresident JD Vance og Irans parlamentsleder Mohammad Bagher Ghalibaf.

Onsdag kveld ble avtalen også signert av Irans president Masoud Pezeshkian, melder nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge nyhetsbyrået skal Trump onsdag kveld ha signert en ny utgave av memorandumet i Versailles under sitt statsbesøk i Frankrike.

Avtalen er ikke en endelig fredsavtale, men et rammeverk for hva landene senere skal forhandle om.

Den formelle signeringen av forhandlingsgrunnlaget skulle etter planen foregå i Sveits på fredag og utløse et 60-dagers vindu for å forhandle frem den endelige avtalen, men ifølge The New York Times er det nå uklart om møtet i Sveits vil bli noe av.

Konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit beskriver dokumentet som starten på en fredsprosess, ikke en ferdig fredsavtale.

– Dette er en helt klassisk våpenhvile og starten på en fredsprosess, sier hun til VG.

– Noen ting skjer umiddelbart. Andre ting skal skje etter 30 dager. Deretter følger 60 dager med forhandlinger og mulighet for forlengelse. Først senere kan det komme en endelig avtale.

Sentralt i avtalen står en umiddelbar og permanent slutt på krigshandlinger på alle fronter, inkludert i Libanon.

USA forplikter seg til å oppheve sjøblokaden mot Iran innen 30 dager, mens Iran skal sørge for trygg passasje for handelsskip gjennom Hormuzstredet.

Dette er punktene:

USA og Iran, samt deres allierte i krigen, erklærer umiddelbar og permanent slutt på alle militære operasjoner, også i Libanon. Partene forplikter seg til ikke å starte krig mot hverandre eller true med maktbruk, og til å respektere Libanons suverenitet.
USA og Iran skal respektere hverandres suverenitet og territorielle integritet, og ikke blande seg i hverandres indre anliggender.
Partene forplikter seg til å fremforhandle en endelig avtale innen maks 60 dager, med mulighet for forlengelse.
USA starter umiddelbart å fjerne sin marineblokade mot Iran, og skal være ferdig innen 30 dager. USA skal også trekke styrkene sine bort fra Irans nærområder innen 30 dager etter endelig avtale.
Iran sørger for trygg passasje av handelsskip gratis gjennom Hormuzstredet i 60 dager, og skal fjerne miner og andre hindringer innen 30 dager. Iran skal i samtaler med Oman og andre kyststater drøfte fremtidig administrasjon av stredet.
USA forplikter seg, sammen med regionale partnere, til å utvikle en plan på minst 300 milliarder dollar for gjenoppbygging og økonomisk utvikling i Iran.
USA forplikter seg til å oppheve alle sanksjoner mot Iran, inkludert FN-resolusjoner, IAEA-resolusjoner og alle ensidige amerikanske sanksjoner.
Iran bekrefter at landet ikke skal skaffe seg eller utvikle atomvåpen. Lagrene av høyanriket uran skal nøytraliseres, som et minimum ved «down-blending» på stedet under tilsyn av IAEA. Spørsmål om anrikning og Irans atomprogram skal løses i den endelige avtalen.
Frem til endelig avtale skal status quo opprettholdes: Iran fryser atomprogrammet sitt på dagens nivå, og USA innfører ikke nye sanksjoner eller flere styrker i regionen.
USA utsteder umiddelbart unntak (»waivers») slik at Iran kan eksportere råolje, petroleumsprodukter og tilhørende tjenester, inkludert banktransaksjoner, forsikring og transport.
Frosne og blokkerte iranske midler og verdier skal frigjøres og gjøres fullt tilgjengelige for Irans sentralbank.
Det opprettes en egen mekanisme som skal overvåke gjennomføringen av avtalen og etterlevelsen av den endelige avtalen.
Etter signering, og når punktene 1, 4, 5, 10 og 11 er iverksatt, starter forhandlingene om endelig avtale med utgangspunkt i de gjenstående punktene.
Den endelige avtalen skal bekreftes gjennom en bindende resolusjon i FNs sikkerhetsråd.

Hellestveit mener avtalen er mer konkret enn mange tidligere initiativ mellom partene.

– Det er ganske mye her som egentlig er klart. Målsettingene er klare, og så skal forhandlingene handle om hvordan man skal gjennomføre dem, sier hun.

Ifølge forskeren er dokumentet interessant fordi det kombinerer sikkerhetspolitiske, økonomiske og atomrelaterte spørsmål i én og samme prosess.

USA lover også å samarbeide med regionale partnere om en gjenoppbyggingsplan for Iran på minst 300 milliarder dollar, og å oppheve alle sanksjoner, inkludert FN-resolusjoner og amerikanske sanksjoner.

Atomvåpen en stor del av avtalen

På sin side bekrefter Iran at landet ikke skal skaffe eller utvikle atomvåpen. Lagrene av anriket materiale skal håndteres etter en mekanisme overvåket av IAEA.

– Det er såpass mange økonomiske gulrøtter for Iran i dette. Frigivelse av frosne midler, oljeeksport, banktjenester og forsikring. Det er interessant hvor mye som faktisk ligger på bordet, sier Hellestveit.

Har du tro på at det kan bli fred mellom Iran og USA?

aJabNeicUsikker

Hun peker samtidig på at USA beholder betydelige pressmidler dersom forhandlingene skulle bryte sammen.

– Amerikanerne har skaffet seg muligheten til å gjeninnføre en svært omfattende blokade dersom prosessen kollapser. Det ligger som en slags ladet kanon i bakgrunnen, sier hun.

Den endelige avtalen skal godkjennes gjennom en bindende resolusjon i FNs sikkerhetsråd.

Avtalen skaper imidlertid hodebry for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, skriver BBC.

I rammeverket for avtalen står det:

«USA, Iran og deres allierte erklærer en «umiddelbar og permanent avslutning på militære operasjoner på alle fronter, inkludert i Libanon, og forplikter seg til å respektere Libanons territorielle integritet og suverenitet.»

Det skriver Axios.

– Trumps avtale binder oss ikke

Men Israel har siden 28. februar gjentatte ganger angrepet Libanon. Det var flere angrep i helgen og senest i natt var det flere israelske luftangrep mot Sør-Libanon.

– Hvis iranerne klarer å piske inn Hizbollah, må amerikanerne klare å piske inn Israel. Hvis ikke vil Israel være ansvarlig for at Trumps fredsprosess sporer av. Det er risikabelt for Israel, sier hun.

Hellestveit mener Libanon-punktet kan bli en av de vanskeligste delene av avtalen å gjennomføre.

Trump skal ha rast mot Netanyahu og sagt at han manglet dømmekraft da han beordret et angrep mot Beirut i helgen.

Netanyahu snakket med pressen mandag og sa da at Israel ikke kom til å stanse angrepene.

Netanyahu sa også at Israel vil bli værende i «sikkerhetssoner» så lenge det er nødvendig.

Israels høyreekstreme sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir avviste avtalen, skriver BBC onsdag.

– Trumps avtale binder oss ikke. Vi er ikke part i denne avtalen, som ikke sikrer vår sikkerhet, skrev han på sosiale medier.

Under G7-møtet onsdag ba Donald Trump Israels statsminister Benjamin Netanyahu vise større tilbakeholdenhet i Libanon.

– Han er en god mann, men lille Ben blir litt ivrig av og til, sa Trump.

Hvem får mest ut av avtalen?

Hvem som til slutt kommer best ut av prosessen, er det for tidlig å si, mener Hellestveit.

– Hvis denne avtalen kommer i havn innenfor de rammene som legges opp til her, så vinner begge parter.

Hun mener den største gevinsten i så fall vil tilfalle hele regionen.

– Da har det fiendtlige forholdet mellom USA og Iran som har vart i 47 år blitt lagt i bero.

– Hvis dette lykkes, kan det føre Midtøsten inn i en periode med betydelig lavere spenning enn vi har hatt de siste 15 årene.

Likevel tror hun dette blir en lang prosess.

– Hvis denne avtalen faktisk skal ende i fred, snakker vi om en prosess som kan ta lang tid. Dette er starten på noe, ikke slutten, sier Hellestveit.

Read Entire Article