Dette er Stoltenbergs drivstoff-dilemma

Stortinget ville ha billigere drivstoff. Nå har Jens Stoltenberg sladret til ESA.

Torbjørn Røe Isaksen

Politisk redaktør

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det har kommet en hale av problemer etter at Stortinget i mars bestemte seg for å trampe over regjeringen for å få drivstoffprisene ned.

Men denne gangen er problemet mer alvorlig enn da en Frp-representant var bekymret for at bensinstasjoner kunne tape penger fordi de satt med lagre av drivstoff kjøpt med gammel og høy avgift.

Nå mener Jens Stoltenberg og Finansdepartementet at fem av endringene Stortinget vedtok kan bryte med EØS-reglene for statsstøtte. I verste fall blir norske bedrifter sittende med regningen.

Stortinget vedtok flere avgiftskutt i mars, blant annet lavere veibruksavgift og redusert CO₂-avgift. Noen av kuttene kunne innføres fra 1. april uten problemer. Andre endringer er mer kompliserte.

Statsstøttereglene i EU er der for å sikre at konkurransen blir lik og rettferdig. I bunn og grunn er det fornuftig. ESA er organet som passer på at EØS-landene følger reglene.

Kjernen i svaret Stoltenberg sendte til Stortinget fredag, er at avgiftslettelser må gjelde bredt for å være lovlige. Men det Stortinget har vedtatt, innebærer forskjellsbehandling. Det gjelder ikke alle. Da kan noen få en økonomisk fordel fremfor andre, og det kan regnes som statsstøtte.

ESA har bare hatt dialog med Finansdepartementet. Veien frem til en dom er fortsatt veldig lang, og går via en klage og så EFTA-domstolenEFTA-domstolen avgjør tvister mellom EFTA-landene (som Norge) og EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Målet er å sikre at EØS-reglene blir forstått og praktisert likt i alle landene..

Regjeringen kan også velge å ta kampen mot ESA.

Det har de gjort om Norgespris, som ESA også mener kan bryte statsstøtteregelverket. Men den saken ble foreslått av regjeringen selv, ikke presset på dem av Stortinget.

Samtidig kan konsekvensene bli store dersom Norge kjører på og taper en sak. I verste fall kan det ramme andre deler av næringslivet fordi hele det ESA-godkjente systemet vi har for avgiftsfritak for kvotepliktig sektorKvotepliktig sektor er deler av økonomien som er med i EUs kvotesystem for klimagassutslipp (EU ETS), som industri, luftfart og deler av energisektoren. Bedriftene må kjøpe eller få tildelt kvoter som gir rett til å slippe ut CO₂. Systemet er felles for EU og EØS-land som Norge, og skal kutte utslipp der det er billigst. kan falle, advarer Stoltenberg. Da må f.eks. kvotepliktig fastlandsindustri gå tilbake til å betale både CO₂-avgift i tillegg til kvoteplikten.

Politisk er saken en kattepine.

For Senterpartiet er det enkelt: EU skal ikke styre norske avgifter. ESA kan ryke og reise.

For Ap, Høyre og Frp er saken vanskeligere. De forsøker alle å sparke ballen over til den andre siden.

Høyre var uvanlig rampete og uansvarlige da de kastet seg på hastevedtaket. Nå sier de at regjeringen må rydde opp. Frp, med sin sterke base i eksportfylkene langs kysten, er også opptatt av EØS-avtalen. De peker også på regjeringen. Noen i opposisjonen antyder også at finansministeren driver med politisk spill, og mener de har fått lite informasjon om saken.

Men det er nok liten stemning i regjeringen for å fremme en ny sak eller rydde opp etter Stortingets hastevedtak. Stoltenberg advarte mot mulig statsstøtte under debatten, men Ap ble overkjørt.

Regjeringen har fått et klassisk pest eller kolera-valg: De kan enten gjennomføre en politikk som de hardnakket mener bryter statsstøtteregelverket, eller de kan å ta inn avgifter Stortinget eksplisitt har vedtatt at skal settes ned.

Foreløpig sier Stoltenberg at han velger pest, konfrontasjon med ESA fremfor Stortinget.

Hvis noe annet skal skje, må noen snakke sammen. Raskt. For avgiftslettelsene kommer etter planen 1. mai.