– Dette er jo nesten en blodkopi av iOS!

TestOppo Find X9 Pro

Oppo Find X9 Pro er heftig – og nesten kliss lik en iPhone.

Om du kan lese norsk er sannsynligheten for at du liker iPhone stor – i Norge har Apples mobiler godt over 50 prosent markedsandel. Og da kan det godt hende du vil like Oppo Find X9 Pro også, for dette er det nærmeste en blodkopi av iOS i Android-land du kan finne akkurat nå.

Den påstanden holder vann på både utsiden og innsiden, i den grad at mange som fikk titte på mobilen i løpet av testperioden faktisk reagerte på det.

Dette er hverken negativt ment eller noe nytt. Det er flust av eksempler på mer eller mindre utilslørte eplemobilkloner å peke på fra de siste 10–15 årene.

Det kanskje mest interessante med dette er at de fleste produsenter – inkludert kinesiske Oppo – hovedsakelig lar seg inspirere av iOS slik det var før Liquid Glass-oppdateringen. Og det er kanskje like greit.

Med det sagt, så er det noen innslag av «flytende glass» også her. Eksempelvis på innloggingstastene og fingeravtrykksleseren. Men stort sett er det flate og lettleselige ikoner og menyelementer rund baut i ColorOS 16.

Designet på utsiden er som en noe alvorligere og mindre leken variant av fjorårets iPhone Pro-modeller. Her er det like lite lek og moro som i et kvartalsmøte for offentlige oppdragsgivere, og like stramt design som på en utedo tegnet av Snøhetta. Alt er gjort i matt, grått metall og glass.

Kameraøya har heller ikke den lekre og nokså imponerende glassovergangen direkte fra baksiden til øya som iPhone har, men Find X9 Pro prøver så godt den kan å lure deg til å tro at den har det.

Glasset går noe opp i skråning, men stanser brått i en metallring før en ny skive glass med Hasselblad-logoen og tre kameralinser tar over materialstafetten.

Det er to antennebånd innfelt i rammen på alle sider, også oppe og nede. Med andre ord bør det være liten sjanse for å forringe dekningen ved å holde fingre over båndene, noe enkelte modeller opp gjennom faktisk har strevd med.

Helt oppe på venstre side av mobilen sitter det Oppo kaller sin «Snap Key». Dette er en AI-knapp, som tar deg til et eget «Mind Space». Og ja, det er akkurat det du tenker det er – det samme som vi fant på både Nothing Phone (3a) og OnePlus Nord 5.

Heldigvis kan du programmere denne knappen til en hel haug ulike ting, som er nyttigere enn en AI-funksjon som i all hovedsak ikke fungerer på norsk:

• Lyd, vibrasjon og stillemodus
• Ikke forstyrr-modus
• Kamera-hurtigknapp
• Lommelykt
• Lydopptaker
• Oversetter
• Skjermbilde/opptak

Du kan også skru den helt av, om du ikke ønsker feiltrykk. Dette tror vi mange vil sette pris på, og er noe vi vil rose Oppo for. Mange mobilprodusenter låser for tiden ned slike fysiske knapper til egne funksjoner, og det er et friskt pust at man kan hente tilbake litt av kontrollen her.

Frisk er også ytelsen – her går det unna på alle tenkelige måter. Det er MediaTeks høvdingbrikke Dimensity 9500 vi finner på innsiden, og den drar unna navigering og sveiping på ypperlig måte. Det eneste vi vil påpeke er noe lugging i enkelte tyngre spill, og historisk sett mistenker vi at dette kanskje har med driverstøtte å gjøre. Mange spill og tyngre program er gjerne optimalisert mot Qualcomm-brikker.

Med det sagt flyter det fint også i spill mesteparten av tiden, så vi skal ikke overdrive betydningen av denne bemerkningen. Ser vi mot ytelsestestene våre er det også åpenbart at dette er kraftige saker:

Ett av Oppos aller sterkeste kort er batteritiden, som følger av batteristørrelsen. Den er på hele 7500 mAh, og om du har fulgt med i mobiltrendene de siste årene høres dette kanskje litt snodig ut. For er det da ikke sannelig en grense på rundt 5500 mAhen grense på rundt 5500 mAhGrensen ligger på rundt 20 Wh, og er ikke en begrensning på hva mobilen kan inneholde men heller hva den må klassifiseres som under transport. For å begrense kostnader velger derfor de fleste produsenter å holde seg under denne grensen, som - avhengig av reell effekt - gjerne betyr rundt 5000-5500 mAh kapasitet på mobilens batteri. Grensen er satt av amerikanske myndigheter (49 CFR 173.185). for smarttelefonbatterier i Europa og USA?

Jo, men ikke egentlig. Det gjelder nemlig kun når hele kapasiteten befinner seg i én battericelle. Så hva har Oppo derfor gjort? Jo, delt batteriet i to – med en samlet kapasitet på 7500 mAh. Det er høyst sannsynlig noe dyrere for dem å gjøre, men også et fantastisk tiltak for brukeropplevelsen.

Særlig når det også kombineres med ny batteriteknologi, i form av silisiumkarbidbatterier. Disse deler mye DNA med de kjente og kjære litiumionbatteriene vi er vant med, men de gir langt høyere kapasitet med mindre fysisk volum. Kort og godt: Du får et større batteri uten at mobilen eser ut som en forsømt pizzadeig.

Bruksopplevelsen er derfor også omtrent som en pizza: fornøyelig og hverdagsvennlig. Dette er en testmobil vi helt genuint gikk både tre og fire dager uten å lade, selv med helt vanlig bruk. Selv med dagens ofte sjenerøse omtale av de fleste mobilers batteritid er dette godt over all forventning.

Så hjelper det også at ladehastigheten er på 80 watt kablet, og 50 watt trådløst. Gitt at du har kompatibelt VOOC-utstyrkompatibelt VOOC-utstyrVOOC (Voltage Open Loop Multi-step Constant-Current Charging) er en proprietær ladestandard først lansert av Oppo i 2014. Mange andre hurtigladestandarder (særlig fra kinesiske merker) er også etterhvert blitt kompatible med denne, men vil du være sikker bør du se etter VOOC-merkingen., altså. Som ganske mange andre mobiler har Oppo dessuten smartlading, som stanser ladingen ved 80 prosent og først dytter den helt opp rett før mobilen tror du skal bruke den (eksempelvis ti minutter før du skal ut døra).

I motsetning til mange andre konkurrenter kan du imidlertid også velge en egendefinert grense mellom 80 og 100 prosent. Så om du heller vil at den skal stanse på 90 prosent, så kan du få til det. Smart! I alle tilfeller må mobilen bli vant med ditt bruksmønster for å klare å gjette seg til når du faktisk trenger full kapasitet, så det kan ta litt brukstid før dette blir reelt nyttig.

Som så mange andre produsenter har Oppo inngått et samarbeid med en slugger i den historiske kameraindustrien. Der Xiaomi har Leica som partner med dertil logo på kameraet, har Oppo svenske Hasselblad som sin.

Noen ganger er dette mest markedsføringssvada, andre ganger har det faktisk noe for seg. Xiaomi 15 Ultra er et godt eksempel på det siste, og det samme var Huawei P20 Pro i sin tid. Hvorfor? Fordi de samarbeidet på både maskinvare og programvare.

Oppos samarbeid med Hasselblad er nesten utelukkende på programvaresiden, særlig på farger. I praksis betyr det at noen hos Hasselblad har finjustert fargebalansen og filtrene du finner i kamera-appen. Dette er vel og greit, men betyr også at du strengt tatt ikke burde legge veldig mye vekt på logoen eller samarbeidet.

På videofronten er vi ganske fornøyde. Oppo har knallgod stabilisering og flott oppløsning, med lite utsmøring av detaljer og skarpe detaljer. Om natten blir den som mobiler flest litt begrenset, særlig hva angår stabilisering om du beveger deg mye.

Grensesnittet i kameraappen minner også veldig om det du finner i nye iOS, men med flere av funksjonene opp i dagen. Det er lett å navigere og finne frem i. I snutten over kan du dessuten se en søt hund!

Det første av de tre øynene vi finner her er en vidvinkel på 50 megapiksler, med en blenderåpning på f/1.5. De neste er en ultravidvinkel med f-tall på 2.0, også denne med 50 megapiksler å rutte med. Til sist er det også et periskopkamera, med 200 megapiksler oppløsning og blenderåpning på f/2.1.

Bildebrikkene er omtrent på størrelse med det du finner i en iPhone 17 Pro, foruten periskopkameraet. Her har Oppo en betydelig større og dermed med lyssterk bildebrikke enn det Apple har dyttet i sin mobil. Ser vi mot Xiaomi 15 Ultra og Leica-samarbeidet blekner imidlertid brikkene, særlig på hovedkameraet og periskopzoomen. Sistnevnte har bildebrikker på størrelse med de du finner i små systemkamera, og det synes i resultatene du får. Særlig i litt mørkere omgivelser.

Se under for en haug sammenligninger mellom Oppo Find X9 Pro og Xiaomi 15 Ultra:

Det er ganske mange å velge mellom, men om vi skal peke ut et par eksempler du bør bite deg merke i vil vi lede deg til «Kamsportsenter superzoom», «Nyttårsrakett» og «Lille My kaffekopp». I førstnevnte ser du tydelig at Oppo i langt større grad AI-genererer og gjetter seg til teksten og detaljene ved rundt 100 ganger zoom.

Nyttårsraketten viser at den også taper i detaljnivået ved fotografering raske objekter om natten (samt på dynamikken), og Lille My-koppen (shoutout Mummidalen!) viser tydelig hvor mye bedre og naturlig bokeh den 1-tommer store brikken fra Xiaomis Leica-samarbeid gir. Oppos resultat er langt mindre tiltalende, særlig i det noe sviktende forsøket på AI-bokeh på de uheldige familiemedlemmene i bakgrunnen.

Med dét sagt, så er dette en sabla god kameramobil, og om du vil se flere eksempler på det kan du titte i galleriet over. Den når bare ikke helt opp til de beste. Særlig synes vi at den velger feil på eksponering og farger litt vel ofte, gjerne i retning av at mørke detaljer knuses og at farger overdrives og forsterkes kunstig mye. Men stort sett blir det bra, selv ved kun pek-og-skyt-fotografering.

Oppo Find X9 Pro er en veldig god smarttelefon, som de fleste smarttelefoner i dag. Den legger seg helt i det øvre sjiktet av de fleste spesifikasjonstabeller, og har tre svært interessante og velfungere kamera. Samtidig er de ikke klasseledende, og i praksis heller ikke aller best. Men imponerende, det er de likevel.

Designmessig og bruksmessig minner dette i aller høyeste grad om eplemobiler vi allerede kjenner og – stort sett – liker. Dette, kombinert med den helt sinnsykt gode batteritiden, bør i seg selv være et svært godt argument for å vurdere en Find X9 Pro.

Så når vi skal peke på tingene som taler imot, så kommer vi tilbake til både kameraet og det ganske kjedelige og hakket mindre luksuriøse designet enn mange av konkurrentene har. Den berøringssensitive kameraknappen som er direkte kopiert fra iPhone gir heller ikke Oppo noen plusspoeng. Den er allerede nokså nytteløs fra Apple sin kant.

Så når Oppo i tillegg har klart å plassere den enda mindre ergonomisk til på sin modell og har en dårligere implementering både programvare- og bruksmessig så blir det ikke noe å hente her for dem.

Til sist er det imidlertid prisen som feller Find X9 Pro for meg. Den koster fra friske 15.990 kroner hos norske leverandører, og det er rett og slett ganske dyrt. Særlig når mobiler fra både Honor, Samsung og Xiaomi selges for mange tusenlapper mindre. Så en direkte kjøpsanbefaling blir det vanskelig å gi, med mindre den skulle falle i pris. Heftig mobil, det er det uansett.