Trumps tavle med nye tollstaser minnet mer om stemmegivningen i Eurovision, enn om starten på en verdensomspennende handelskrig.
Gjennom det siste, spinnville døgnet er likevel noe av det mest interessante hvordan Trump fremstilte tollsatsene andre land legger på USA.
Han viste til en oversikt hvor det blant annet stod at EU har 39 prosent toll på amerikanske varer, noe som de fleste økonomer peker på at er fullstendig feil.
Men EUs gjennomsnittlige toll på amerikanske varer er under 3 prosent, ifølge den anerkjente økonomen og Trump-kritikeren Paul Krugman. I starten visste ingen helt hvor Trump fikk 39-prosenttallet fra. Mange trodde han feilaktig regnet med moms som om det er toll, men tallet ga fortsatt ingen mening.
39 prosent var langt høyere enn «svartollene» fra USA. Det etterlatte inntrykk var nærmest at Trump var både grei og raus.
Metoden avslørt på X
Senere kom det ifølge New York Times frem at metoden trolig var følgende:
USAs handelsunderskudd med et land ble delt på verdien av det landet eksporterte til USA. Deretter ble tallet halvert – fordi Trump, ifølge seg selv, ville være «snill».
Dette ble først påpekt av finansskribent James Surowiecki på X, og har siden skapt mye spekulasjon – spesielt fordi Trump tidligere hevdet tollene skulle reflektere alle former for «juks», inkludert ikke-målbare hindringer som lover og reguleringer.
Ifølge Det hvite hus ble tallene regnet ut av Council of Economic Advisers, og bygger på ideen om at handelsunderskuddet er summen av alt det urettferdige handelspartneren har gjort.
Kommer med påstander som ikke stemmer
Det handler altså ikke bare om at han vil innføre mye høyere toller enn noen forventet – han kommer også med påstander om handelspartnerne som ikke stemmer. Det kan både provosere dem og gjøre det vanskelig for ham å snu, ifølge Krugman.
Trump hevder at tollsatsene han har satt, speiler hvor proteksjonistiske andre land er. Men mye tyder altså på at tallene er tatt rett ut av et Excel-ark, basert på handelsunderskudd, ikke reelle tollsatser eller handelsregler.
Et annet viktig element er at Trump ikke tar med handelen i tjenester, og der har USA et overskudd i forhold til EU. Et handelsunderskudd oppstår når et land importerer mer enn det eksporterer av varer og tjenester. Trump har lenge vært svært opptatt av dette tallet.
Tollene han foreslår er ikke bare høye – de bygger altså trolig på gale påstander. Det er jo fullstendig vanvittig.
Forenkler og hopper over
Én av de store utfordringene er nettopp at Trump hele tiden forenkler det som egentlig er kompliserte, økonomiske sammenhenger. I tillegg hopper han lett over alle nyansene som gjør internasjonal handel så innfløkt.
Det store spørsmålet nå er hva i all verden er det Trump egentlig vil? Nyhetene er stappfulle av eksperter som driver en slags Trumpologi – en umulig tolkningsjobb der vanlige spilleregler ikke lenger gjelder.
Trumps overordnede mål er å styrke USAs økonomi og beskytte nasjonale interesser, gjennom flere kanaler:
- Trump vil gjøre amerikanske produkter mer konkurransedyktige, ved å gjøre importerte varer dyrere. Dette skal oppmuntre til økt innenlandsk produksjon og få produksjonsjobber tilbake til USA
- Han ønsker at land med betydelige handelsoverskudd overfor USA, som Kina og EU, skal redusere sine overskudd overfor USA
- Trump hevder at tollinntektene skal finansiere skattekutt og bidra til å betale ned statsgjelden. Trump hevder også at de nye tollene vil gi store inntekter for disse formålene.
- Presidenten mener avhengighet av utenlandske leverandører, spesielt innen kritiske sektorer som stål og teknologi, utgjør en sikkerhetsrisiko. Tollene skal derfor beskytte og styrke disse strategiske industriene nasjonalt.
Planene hans har blitt latterliggjort av økonomer verden over, som mener han ikke skjønner noen ting. Andre mener at han skjønner, men at målet er å tegne et tydelig fiendebilde og score politiske poeng hos sine kjernevelgere.
Flere kaller det største tilbakeslaget for global handel på flere tiår.
Det som kanskje er det mest fascinerende er hvor enkel verden kan fremstå når man ser økonomi som et spill der noen alltid må tape.
Men verden fungerer sjelden så ryddig – og konsekvensene av forenklede løsninger har en tendens til å melde seg etter hvert.
Publisert 03.04.2025, kl. 15.07