Dette er «gaveposene» de israelske gislene fikk fra Hamas: – Et PR-stunt

Søndag trådte våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas i kraft. Avtalen inkluderer blant annet utveksling av fanger og gisler.

Da Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, ble 250 mennesker tatt som gisler og krigsfanger og ført til Gaza.

– De israelske gislene er holdt under kummerlige forhold. De er særdeles underernært. Og så er det en enorm psykisk påkjenning, sier Midtøsten-forsker Erik Skare ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at flere av dem har fryktet stort for eget liv, enten fra gisseltakerne eller fra israelske bombeangrep.

Ifølge israelske myndigheter er det nå i underkant av 100 gisler og krigsfanger igjen i Gaza. Rundt 60 av dem er fortsatt i live.

– Det er et PR-stunt

I den første fasen av våpenhvilen skal 33 israelske gisler løslates. Hittil har vi sett video av tre kvinner som løslates.

Doron Steinbrecher, Emily Damari og Romi Gonen kommer ut fra en hvit Toyota Land Cruiser og mottar klemmer og smil.

De skal til tider ha vært innlosjert i humanitære tilfluktsrom for fordrevne fra Gaza, ifølge egne forklaringer som medier gjengir.

Selv om kvinnene noen ganger fikk medisinsk hjelp eller medisiner, var de også mye uten dagslys, i underjordiske tunneler.

– Jeg tror det er viktig å poengtere at gislene har hatt det veldig forskjellig, avhengig av hvor og hvem som har holdt dem. Enten over bakken eller under bakken isolert i tunnelene. Og enten av Hamas eller Islamsk jihad, sier Skare.

Bildene viser kvinnene smile og le mens de mottar noen såkalte «gaveposer» gjennom vinduet på kjøretøyet.

– Det er et PR-stunt fra al-Qassam-brigaden og Hamas hvor de forsøker å legitimere gisseltakingen som en del av en palestinsk frigjøringskamp og for grunnleggende menneskerettigheter, sier Skare.

Logoen på posen tilhører Al Qassam-brigaden, som er den væpnede fløyen i Hamas.

Sikkerhetstjenesten undersøker

Bilder viser at minst én gjenstand i posene var et spesielt sertifikat, også denne med logoen til al-Qassam-brigaden, med tittelen «Frigivelsesavtale» på både hebraisk og arabisk, skriver The New Arab.

Israelske medier rapporterer at dokumentet ble signert av Røde Kors i overleveringsøyeblikket.

En representant for Romi Gonens familie sier til CNN at vesken hun mottok også inneholdt et halskjede og bilder. Representanten sier Israels sikkerhetstjeneste Shin Bet har tatt hånd om innholdet.

Israelske medier skriver at bildene skildret kvinnenes tid i fangenskap.

Overleveringen skjer etter over et år med krig, 15 måneder etter det dødelige 7. oktober-angrepet på Israel.

Mediekrig

Etter 471 dager i fangenskap er spørsmålet hvorfor gislene får gaveposer.

Budskapet kan være et forsøk fra Hamas på å fremstille seg selv som et ubeseiret og seriøst styringsorgan.

– Hele poenget er å gi selv og sin kamp, 7. oktober-angrepet, gisseltakingen og krigen de er med i en form for legitimitet, sier Skare.

Midtøsten-ekspert Skare forklarer at den blodige krigen det siste året, like mye er en mediekrig om hvem som er den legitime parten. Hvem er den barmhjertige og hvem er den brutale? Hvem respekterer krigens regler?

– Generelt er jeg ikke overrasket over at Hamas og al-Qassam-brigaden gjør frigivelsen av gislene til en del av sin PR-kampanje. Det har fra starten av vært en form for strategisk kommunikasjon når gislene slippes fri hvor de tar gislene i hånda og tar farvel med dem nærmest som venner, sier Skare.

Han understreker at gisseltakingen ikke følger krigens regler.

– Gisselletakingen er selvfølgelig ikke et legitimt middel i krig. Det er en krigsforbrytelse.