Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_921d3cea73b98d9fb70c60d8b763843a, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Dette er EUs «handelsbazooka» - NorwayToday

Dette er EUs «handelsbazooka»

3 hours ago 1


EU kan sette hardt mot hardt hvis Trump gjør alvor av sin Grønland-toll. Det sterkeste våpenet i verktøykassen har aldri blitt brukt før.

 President Trump har truet med toll på en rekke europeiske land om han ikke får kjøpe Grønland. Her sammen med den franske presidenten Emmanuel Macron på Det ovale kontor i februar 2025. GRØNLAND-TOLL: President Trump har truet med toll på en rekke europeiske land om han ikke får kjøpe Grønland. Her sammen med den franske presidenten Emmanuel Macron på Det ovale kontor i februar 2025.

Foto: JIM WATSON / AFP / NTB

  • EU vurderer å ta i bruk sitt kraftigste handelsvåpen, «handelsbazookaen», mot USA hvis Trump innfører Grønland-toll mot europeiske land, inkludert Norge.
  • Verktøyet har aldri blitt brukt før og kan skape full handelskrig mellom USA og Europa.
  • Eksperter tror EU vil prøve å forhandle før de tar drastiske steg.

EU har et kraftig handelsvåpen de kan ta i bruk hvis Trump står ved sin Grønland-toll på en rekke europeiske land, inkludert Norge.

– Det er en mulighet som EU har gitt seg selv til å svare på tvang eller press fra andre land når det gjelder handel, sier Jeanette Fjære-Lindkjenn, seniorøkonom i DNB Carnegie.

Bilde av Jeanette Fjære-Lindkjenn Jeanette Fjære-Lindkjenn

Seniorøkonom i DNB Carnegie.

Den såkalte «handelsbazookaen», EUs Anti-Coercive Instrument (ACI), er et omfattende virkemiddel.

Instrumentet har aldri blitt tatt i bruk før, og det er derfor uklart hvilke tiltak og konsekvenser det vil få.

– Det kan være tollsatser eller eksportrestriksjoner. Det kan være at de utelater land fra både å kunne investere i EU sitt marked, fra tjenestemarkedet, fra offentlige anbud og så videre, forklarer Fjære-Lindkjenn.

Les også

Dette tror DNB-toppen om 2026

Det er usikkert om EU faktisk vil bruke det mot USA.

– Det har blitt nevnt av Macron blant annet, men jeg vil tro at det er en del som er litt skeptiske til å ta dette i bruk sånn umiddelbart. Det er nok en del som vil prøve å forhandle videre først, sier seniorøkonomen.

 Den franske presidenten Emmanuel Macron er en av dem som har foreslått å ta i bruk EUs «handelsbazooka». MACRON: Den franske presidenten Emmanuel Macron er en av dem som har foreslått å ta i bruk EUs «handelsbazooka».

Foto: YOAN VALAT / AFP / NTB

Kan det ramme Norge?

I motsetning til andre tolltiltak som er ment å verne om europeisk industri, slik som tollen på ferrolegeringer, er «handelsbazookaen» et målrettet tiltak som kan brukes hvis et eller flere medlemsland blir utsatt for økonomisk tvang.

– Hvis man tar i bruk dette mot USA er det ikke noen umiddelbar grunn til at Norge skulle treffes direkte av det, sier Fjære-Lindkjenn.

Men det ville være en eskalering i en handelskrig mellom Europa og USA.

– Det er Norge neppe tjent med. Både fordi det er viktige handelspartnere, og hvis de får svak vekst så vil det også påvirke oss, men også fordi vi risikerer å komme i en skvis, sier seniorøkonomen.

 Den amerikanske presidenten har blitt kalt Taco-Trump etter å ha endret politikk når markedet reagerer negativt. VINGLETE: Den amerikanske presidenten har blitt kalt Taco-Trump etter å ha endret politikk når markedet reagerer negativt.

Foto: KENA BETANCUR / AFP / NTB

Kommer Trump til å snu?

«Trump always chickens out», eller Taco-Trump, har flere investorer kalt presidenten da de mener han alltid trekker seg når han ser en negativ markedsreaksjon.

– Det kan hende at dette er mer et forhandlingsutspill, og så vil han moderere seg selv uten at EU kommer til å sette hardt mot hardt, eller at han blir moderert av partifeller, sier Fjære-Lindkjenn.

En annen usikkerhet gjelder hvorvidt Trumps toll på Grønland er forenlig med amerikansk lovgivning. Det avventes nå avgjørelse fra USAs høyesterett.

– Han har brukt denne IEEPA-lovgivningen mye for å innføre toll. Vi det ikke om det er lovlig eller ikke, og jeg tror flere og flere republikanere er skeptiske til den politikken Trump kjører på egen hånd, spesielt når det gjelder Grønland, sier Fjære-Lindkjenn.

Dette vurderer høyesterett

Spørsmålet USAs høyesterett skal ta stilling til er om kriselovene Trump har tatt i bruk, gir han rett til å innføre tollsatser slik han har gjort.

Trump innførte tollsatser mot så godt som hele verden i starten av april. Etter en pause med lavere satser ble tollene innført på sensommeren, enten på det varslede nivået eller lavere etter avtaler med ulike land.

Det var den såkalte IEEPA-lovgivningen fra 1977 som er tatt i bruk for å innføre mange av tollene. Den gir presidenten fullmakter til å handle i nasjonale nødssituasjoner.

Trump erklærte i april nasjonal krise på grunn av USAs vedvarende handelsunderskudd. Han erklærte også nasjonal krise som følge av fentanyl-import og innførte toll med samme lovgivning.

Flere bedrifter og delstater har saksøkt presidenten, og mener han ikke har rett til innføre tollene uten godkjenningen fra Kongressen.

Hvorfor vil Trump innføre Grønland-toll?

– Det handler om sanksjoner ut ifra en eller annen form for vill politikk fra hans side. Det er mange som sier at den eneste grunnen til at han vil ha Grønland er at han skal gå over i historien som en som har utvidet USA, sier Jan Erik Grindheim professor i statsvitenskap ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge.

Bilde av  Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

Professor i statsvitenskap ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge.

Grindheim fremhever at USA allerede har full sikkerhetspolitisk tilgang til Grønland via Nato. Han antar også at amerikanske investeringer antagelig ville være velkomne i Grønland.

– Så det er bare en eller annen form for psyko idé han har. Det har ikke noe med fornuftig handelspolitikk å gjøre, sier professoren.

Read Entire Article