Dette er en lettfanget lekkerbisken

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Slik får du blekkspruten stripekalmar på stang.

Flere har fått øynene opp for den morsomme sportsfisken stripekalmar. Fotografen bak dette bildet er ivrig i bergensområdet. (Foto: Artur Klavins, etter avtale)

– Har du kjent noe som napper i sluken, men faller av gjentatte ganger? Da kan det fort være blekksprut, sier forskningstekniker og Havforskningsinstituttets fremste ekspert på stangfiske, Jan Hinriksson.

Her gir han deg sine beste tips for å fange tiarmet blekksprut. Den blir ofte feilaktig kalt akkar.

Men det er ikke egentlig akkar

Først det med navnet: Vi har flere typer tiarmede blekkspruter i Norge, deriblant akkarer. Dette har blitt en slags folkelig fellesbetegnelse, som engelsk «squid».

Men når folk får tiarmet blekksprut på stang i norske fjorder, er det som regel snakk om arten stripekalmar og ikke akkar.

Tilbake til fangingen:

Stripekalmar kan man fange fra båt hele året med en topp mellom oktober og januar, ifølge eksperten – i alle fall på Vestlandet.

Står ved, men ikke i strømsund

– Det er særlig i tilknytning til trange strømsund, men helst litt i bakevjen at de samler seg i grupper. Jeg fisker fra 15 til 50 meter. Gjerne over sandbunn, forteller Hinriksson.

Den sporadiske hyttefisker kan fint få blekksprut på pilk eller sildesluk. Men da vil de ofte falle av før man får dem over ripa. Det finnes egne såkalte akkarjigger. De minner om en sluk med en hel bukett av kroker. 

– Det gjør at blekksprutene ikke klarer å sno eller rive seg av, sier Hinriksson.

Dobbel spesialsluk øker sjansene

Han mener det kan være lurt å ha en slik i bakhånd til den dagen du kjenner det karakteristiske, seige draget i kroken.

– I mangel på en akkarjigg kan du forsøke å feste flere vanlige treblekroker på sluken, sier han.

Hinriksson fisker med et oppheng med to akkarjigger og et lodd på enden av snøret.

– Så slipper jeg loddet til bunns og «jigger» meg rolig opp og ned.

Se opp for sprut

Skulle du treffe blink, skal du passe deg for spruten.

De tiarmede blekksprutene svømmer med jetmotor-prinsipp, altså ved at en vannsprut sender dem framover. Det betyr at de kan sprute en ganske solid dose vann når du løfter dem over vannflata med tentaklene og «dysa» først.

– I tillegg har du jo blekket. Det er ikke farlig, men litt kjedelig å få over hele båten og klærne, sier Hinriksson.

Få dem fra sjøen og raskt i en bøtte, er eksperttipset.

Varmt og fort – ikke «low and slow»

– Rensing og flåing er veldig enkelt. Sett bort fra en plastaktig, oval skjellettplate, er nesten hele dyret mat. Det er mange gode instruksjonsvideoer på nettet.

Så til kjøkkenbenken.

– Så lenge du satser på intensiv varmebehandling, er det vanskelig å gjøre feil, sier Hinriksson.

– Hiv ringer eller tentakler kjapt på en glovarm grill eller med panering i frityrolje. Salt og pepper, en god salat – så får du sydenfølelsen, sier han.

Blekkspruten passer godt i salat eller som «street food». Her pankonert og fritert. (Foto: Erlend A. Lorentzen / HI)

– Ligger det for lenge, blir det seigt som gummi.  

Kalmar og akkar

Blekkspruter er bløtdyr (Mollusca) og tilhører samme gruppe som skjell og snegler.

Tiarmede blekkspruter har i tillegg til åtte armer, to tentakler som ofte er lengre og tynnere enn armene. Disse har sugekopper på spissen og kan strekkes og trekkes sammen betydelig.

Kalmarer er tiarmede blekkspruter med torpedoformet kappe, lange finner i forhold til kappelengde og øyne dekket av hornhinne:

Akkarer har korte finner, øyne uten hornhinne og linse i åpen kontakt med sjøvann. Her en kortfinneakkar:

De tiarmede blekksprutene vokser fort og lever kort. 

De blir utnyttet som mat i store deler av verden, men det er ikke noe målrettet, kommersielt fiskeri av blekksprut i Norge.

Forskerne er ikke bekymret for at fritidsfiske kan påvirke bestandene.