Dette betyr Trumps kutt i bistand: Kan føre til «dramatisk» flere døde

Helt sia 1960-tallet har USAs eget byrå for internasjonal utvikling hatt ansvar for å hjelpe folk i andre land.

USAID har betalt for og organisert nødhjelp til sultkatastrofer.

De har distribuert kondomer og medisiner mot aids.

Slagordet deres var «Fra det amerikanske folket».

Men nå ser det ut til at det er slutt.

Mener organisasjonen er korrupt

Donald Trump har kutta i mange offentlige institusjoner sia han kom til makta.

For USAIDs del har rundt 85 prosent av programmene deres har blitt avslutta. Nesten alle de 10.000 ansatte har fått sparken eller beskjed om å finne seg noe annet å gjøre. Og i starten av mai ba Trump kongressen om å kutte all utviklingshjelp med 84 prosent, skriver nettavisa Devex.

Trump mener nemlig at USAID spesielt er både korrupt og inkompetent.

Men konsekvensene kan bli store. Det viser en ny studie fra noen av verdens mest anerkjente forskningsinstitusjoner.

Dødsfall og farlige aborter

Forskerne har sett på hva det vil bety for verden de neste 15 åra om alle kutta i USAID blir gjennomført.

Konklusjonen: Hvis andre ikke stiller med penger, vil det lede til en «dramatisk økning i dødsfall». Dødsfall som kunne vært unngått.

Til sammen er det snakk om nær 26 millioner mennesker.

• Hiv/aids: 15,2 millioner flere døde.
• Tuberkulose: 2,2 millioner flere døde.
• Andre dødsårsaker blant barn: 7,9 millioner flere døde.

I tillegg vil kuttene ha enorme effekter på familieplanlegging.

• 40–55 millioner flere uønska graviditeter.
• 12–16 millioner flere farlige aborter.

Ingvild Fossgard Sandøy, professor i global folkehelse ved Universitetet i Bergen, er bekymra.

Flere barn kommer til å bli smitta og dø

– Bistanden har vært kjempeviktig for den enorme fremgangen vi har hatt i global helse de siste 25 årene, sier Sandøy.

Et av områdene som ser ut til å bli veldig hardt ramma, er kampen mot hiv.

USA står nemlig for 70 prosent av den internasjonale bistanden til programmer mot hiv.

Pengene har gått til livreddende medisiner for folk som er smitta med viruset. Medisinene hindrer at sjukdommen utvikler seg til aids, hvor hele immunsystemet kan kollapse. Og så lenge hivsmitta gravide kvinner tar medisinene sine, overfører de ikke hiv til barna sine.

– Hvis ikke de får den behandlinga, er det flere barn som vil bli smitta. Og når barn blir smitta med hiv er dødeligheten også veldig høy hvis de ikke har tilgang på behandling.

Det blir også mange flere foreldreløse barn, ifølge studien.

Om amerikanerne hadde fortsatt innsatsen sin, ville antallet foreldreløse barn på grunn av aids blitt mer enn halvert, fra 11,4 millioner barn i dag. I stedet ser utviklinga ut til å snu, til over 14 millioner foreldreløse innen 2040.

Andre land trapper også ned bistand

Mens amerikanerne kutter, har det vært mindre oppmerksomhet rundt at flere gjør det samme. Både Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike har varsla at de vil bruke mer av pengene sine på eget forsvar framfor bistand.

– Det er ikke noen ting som akkurat nå tyder på at det vil komme noen andre land og overta her. Det måtte jo være Kina, men det blir spekulasjon, sier Sandøy.

Heller ikke en av verdens største private givere kan veie opp for de amerikanske kutta.

Torsdag fortalte Bill Gates at han skal gi bort alle pengene sine, rundt 200 milliarder dollar, i løpet av mye kortere tid enn han først hadde tenkt. I snitt betyr det 2 milliarder ekstra hvert år i 20 år.

– Det dekker ikke opp for at den amerikanske staten har investert over 12 milliarder dollar årlig i global helse de siste åra, ifølge Sandøy.

Redd det blir verre enn anslått

Kuttene i bistand og til helseprogrammer fra USA aleine, kan få alvorlige konsekvenser. Samtidig kan militær opprustning og økonomisk usikkerhet om blant annet høye tollmurer forsterke problemene.

– Det er en stor sannsynlighet for at vi kan få en økning i ekstrem fattigdom, og det vil igjen kunne føre til økt sjukelighet og økning i dødsfall.

Men dette er ikke tatt med i modellene til forskerne.

– Det kan bli mye verre enn de anslår, sier Sandøy.

Usikker tid

En norsk organisasjon som har blitt ramma av bistandsstoppen fra USA, er Norsk Folkehjelp.

I februar varsla Norsk Folkehjelp først at de måtte si opp 1700 ansatte. Grunnen var at støtta de har fått gjennom det amerikanske utenriksdepartementet blei kutta. Nå har de fått kontrabeskjed for en del av arbeidet sitt.

– Til slutt har vi bare ... Jeg sier «bare», men det er fortsatt mange, måttet si opp 300 ansatte, sier Aksel Steen-Nilsen. Han er leder for mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.

Han forteller at de har fått utydelige signaler på om de får beholde pengestøtta i framtida, eller om resten også vil forsvinne.

– Det gjør at våre ansatte lever i ei usikker tid.

Uansett har de stoppa all mine- og eksplosivrydding i Afghanistan, Jemen, Angola og Tadsjikistan.

At USA har kutta støtta til å rydde opp i Afghanistan, er ekstra problematisk, ifølge Steen-Nilsen.

– Jeg mener jo at de helt klart har et etisk ansvar for å støtte ryddinga av land hvor de sjøl har vært med i krigføringa.

Ingen ramaskrik

Det har ikke mangla på advarsler mot det som skjer.

– Overveldende kutt i effektiv bistand vil være hensynsløst og sjøldestruktivt, og true liv og stabilitet rundt om i verden, sier Elizabeth Hoffman i organisasjonen ONE til Devex.

Samtidig er det noen som er stille.

Ingvild Fossgard Sandøy ved Universitetet i Bergen hadde forventa ramaskrik fra de hardest ramma landene. I stedet har det vært tyst fra myndighetene i land som Uganda og Nepal.

– Det å innrømme at dette rammer helseprogrammene i en alvorlig grad, er jo å innrømme at de ikke har sørga for å prioritere disse helsetjenestene godt nok sjøl.