Nøkkelen er politisk.
Politisk redaktør
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Forslaget om et bredt skatteforlik ble lansert i tussmørket på parkeringsplassen foran Tåsen skole i Oslo. Fra første stund var det skattedrama-rama.
Det var våren før stortingsvalget og finansminister Jens Stoltenberg skulle komme Frp i forkjøpet. De hadde brutt tilliten og delt fortrolig kommunikasjon mellom partiene, mente Stoltenberg i et annet intervju, nå i tussmørket utenfor Olympiatoppens lokaler ved Sognsvann i Oslo.
Senere, etter valget, møtte han felles krav fra en samlet borgerlig opposisjon om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg i stedet for en kommisjon. Det er uvisst om Stoltenberg var i dagslys eller tussmørke da han svarte ut saken.
Men han fikk det som han ville. Nesten.
Det ble en skattekommisjon, selv om Frp takket nei.
Før sommeren skal den levere ... noe.
Kommisjonen er på papiret uavhengig, men består i realiteten primært av mennesker med tette bånd til de politiske partiene.
Leder Eigil Knutsen er tidligere finanspolitiker for Ap. Medlem Jon Gunnar Pedersen har vært statssekretær i Finansdepartementet og blitt kalt «Høyres kalkulator». Camilla Bakken Øvald har bakgrunn fra SV, mens Lars Erik Bartnes var Trygve Slagsvold Vedums høyre hånd i Finansdepartementet. Og så videre.
Hele poenget med kommisjonen er at den skal være uavhengig nok tll å kunne tenke litt utenfor boksen og lage rom for enighet, men samtidig påkoblet nok til at ikke hele arbeidet blir plaffet ned som en rype i jaktsesongen.
De har ett oppdrag: Legge grunnlaget for et bredt skatteforlik som kan stå seg over tid.
Stikkordene er et «konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv». I praksis må de bli enige om eierbeskatningen.
Fra 2021 til er skatten på private eiere skjerpet kraftig gjennom høyere utbytteskatt og formuesskatt, samt endringer i reglene for verdsetting. Samtidig har selskapsskatten stått stille som et resultat av forrige skatteforlik.
Både Stoltenberg og Jonas Gahr Støre har signalisert at de vil ha et bredt forlik. I praksis betyr det at de må bli enige med Høyre og at det i sum må være skattelettelser.
I bunn og grunn tror jeg det står og faller på politiske, ikke økonomiske vurderinger:
Kan Ap godta så store lettelser som Høyre vil trenge for å bli med?
Det vil si nok til at Høyre kan selge det som en reell seier i en tid hvor Frp er desidert størte parti.
Det blir krevende av minst to grunner.
Høyre står i en aldri så liten identitetskrise etter valgnederlaget i fjor. De vil være et ansvarlig styringsparti, men har også blåmerker etter at Frp i årevis har dunket løs med at «Høyre og Ap er så like».
For Høyre tror jeg nøkkelen er skattelettelser tilstrekkelig mange velgere mener vil monne.
Det må være nok til at partiet kan forsvare at de ikke får fjernet formuesskatten nå. Men kanskje like viktig: De må kunne stå oppreist i møte med Frp.
Hvis det fungerer, kan det være et godt kort. Høyre leverer konkrete resultater, mens Frp valgte å stå på gangen. Hvis det blir for puslete, vil Frp få enda mer drahjelp i kampen om velgerne.
Aps første utfordring er partiets bakland.
Forlik er bra, mener mange, men «skattelette til de rike» står ikke veldig høyt på mange sosialdemokraters prioriteringsliste.
Dessuten må et forlik gjennomføres i de årlige budsjettene.
Både SV, Rødt og MDG må stemme for lettelser de egentlig er mot.
Veien fra det skattepolitiske tussmørket og til dagslyset er med andre ord svært lang og veldig vanskelig.
Det er allikevel viktig å ta fatt på den.
Undertegnede var statsråd (H) fra 2013-21.

4 hours ago
1











English (US)