Det vondeste fallet

Meninger
Kommentar

Noen idrettsøyeblikk griper deg lengst inne i sjelen.

Sportsreporter siden 1984. Har fortsatt ikke publisert min beste sak. Tips meg.

E-post

Søndag 8. februar kl. 16:54

I bare 13 sekunder varte det.

Før Lindsey Vonn ble slengt som en filledukke i ytterligere seks sekunder.

Så ble det stille.

Sjokkerende stille.

Inntil hennes egne hyl rakk frem til en mikrofon rett nedenfor startbua. Kanskje ropte hun «I can’t feel». Kanskje ropte hun noe annet.

Jeg vet ikke. Jeg hørte bare hylene.

Hennes smerte kan ingen andre kjenne. Men jeg tror vi er mange millioner som ble kvalme av stillheten. Og synet av Vonn liggende på ryggen med bena spredt ut. Bindingene satt som limt til støvlene. De skulle ikke for noe løses ut.

Det forteller absolutt alt om hvor tøff utforsporten er.

Små marginer.

Enorme konsekvenser.

Lindsey Vonn er så tøff at hun utfordret til og med sin egen korsbåndskade. Med en protese i høyre kne og en fersk korsbåndskade i venstre kne kjørte hun lørdag en god treningsomgang. Etterpå sa treneren hennes, Aksel Lund Svindal, at det eneste som bekymret han var at hun landet på ett ben og ikke to. Hun ville – bevisst eller ubevisst – beskytte det skadede kneet.

Som – utrolig nok – ikke stoppet 41-åringen fra det brennende ønske om å bli den eldste alpinutøveren med OL-medalje noensinne.

Foto: DANIEL DAL ZENNARO / EPA

Hennes drøm ble møtt med noe i nærheten av hån i Europa. Særlig fra den eldre generasjonen legender.

– Har hun blitt gal, spurte Franz Klammer (72).

– Har hun ikke funnet meningen med livet, spurte Pirmin Zurbriggen (62).

Nei.

Hun er bare Lindsey Vonn.

Hun tok kontakt med sin gullkollega fra Vancouver for 16 år siden, Aksel Lund Svindal. De la en plan, fikk orden på utstyret, og denne sesongen har kvinnen med kunstig kne vunnet to verdenscuprenn.

Så kom fallet i Crans Montana sist helg.

Kanskje skulle hun aldri stilt til start på denne vanvittig vakre dagen i Cortina d’Ampezzo. Jeg tror ingen andre hadde gjort det.

Men bare Lindsey Vonn er Lindsey Vonn.

Hun ville gi sin siste drøm som skiløper en siste sjanse.

Hun ville skrive historie.

Foto: Marco Trovati / AP

Det endte med alpinsportens vondeste lyd. Helikopterets flaprende drønn mot fjellsidene. Båren som blir løftet opp mot den asurblå Italia-himmelen.

Den enorme kontrasten mellom skjønnhet og tragedie.

Det er vanskelig å sammenligne med noe.

Men vi har opplevd det samme med Lund Svindal. Med Aleksander Aamodt Kilde. Fallet til Kilde i Wengen for to år siden var enda mer dramatisk.

Han har aldri mistet drømmen om å kjøre sitt beste renn. Rett før OL kom tårene i Crans Montana. Sist uke kapitulerte Kilde. Han trakk seg fra OL.

Det gjorde ikke Lindsey Vonn.

Det er nettopp det som gjør henne til en legende.

Lengst inne i sjelen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.