Lørdag angrep USA Venezuela. Landets leder Nicolás Maduro og kona er ifølge Donald Trump fanget og satt på et fly ut av landet.
Det skrev Trump på Truth Social lørdag morgen, etter at det i flere timer hadde kommet rapporter om eksplosjoner og angrep i Venezuela.
I et intervju med New York Times feirer han og kalte det «brilliant».
Trump har lenge kalt Maduro for «terrorist» og leder av et internasjonalt narkokartell, noe som har fremstått som litt av et påskudd.
For dette er dramatisk. Det bryter med Trumps gjentatte løfter om å unngå nye amerikanske kriger i utlandet.
Han går altså inn i et annet land med makt.
Man kan kalle det en spesialoperasjon. Eller krig. Utenriksminister Rubio skal ifølge Reuters ha sagt at USA ikke vil gjøre mer i landet nå. Axios melder at han har sagt at Maduro skal tiltales i USA.
Men hvem vet hva som fremover vil skje?
Maduro var slett ingen legitim president. Han stjal valget og styrte diktatorisk. Befolkningen ble drevet ut i nød. Fattigdom og overgrep var normalen.
USA har lenge ønsket regimeendring i Venezuela, og hatt støtte av flertallet av venezuelanere.
Likevel, nød og undertrykkelse gir ikke fremmede makter uten videre rett til å gå inn med soldater.
Samtidig er dette ikke nytt. USA har tidligere voktet sin bakgård nøye og brukt brutale virkemidler for å få vennligsinnede regimer i Latin- og Sør-Amerika. De støttet diktaturer så lenge de ikke var kommunistiske.
Likevel tok den åpne, militære innblandingen i regionen i praksis slutt på 1990-tallet.
Nå er den tilbake.
Aggresjonen mot Venezuela har bygget seg opp siden september, da amerikanske styrker begynte å angripe fartøy i internasjonalt farvann. Over hundre mennesker ble drept. Det offisielle målet var å stanse narkotikasmugling.
Samtidig fulgte en massiv amerikansk styrkeoppbygging utenfor Venezuelas kyst, med bombefly, overvåkningsfly, hangarskip og atomubåter. Rundt 15 000 soldater har stått klare.
Folk har ventet på krig.
– Han vil fortsette å sprenge båter helt til Maduro gir seg, sa Trumps stabssjef Suzie Wiles i et intervju i Vanity Fair.
Hun fikk rett. Men hvorfor?
Maduro hevdet at Trump er ute etter olje og mineraler. Det har Trump også antydet selv. Venezuela er rikt på ressurser, selv om regimet har ødelagt sin egen oljeindustri gjennom statlig overtagelse, oppsigelser og forfall.
USA er selvforsynt med olje. Likevel teller ressursene med. Et regimeskifte vil åpne landet for utenlandske investeringer.
I Trumps nye sikkerhetsstrategi er nærområdene blitt viktigere. USA vil hindre rivaler i å få innflytelse i regionen.
Og rivalene er der. Venezuela støttes av Iran, Russland, Kina og Cuba.
USAs utenriksminister Marco Rubio har tette bånd til det cubanske eksilmiljøet i Florida. Det samme miljøet har lenge presset på for sanksjoner og regimeskifte i Venezuela og Cuba. Florida er en vippestat. Dette er også innenrikspolitikk.
Men hva nå? Hvordan vil landets allierte reagere?
Kina har investert tungt i Venezuela. Russland har solgt våpen og hatt militært personell i landet. Russland fordømmer angrepet.
Og hvem skal styre etter Maduro?
aJabNeicUsikker
Er det María Corina Machado, prisvinneren som nylig var i Oslo, som skal innsettes? Hun dedikerte prisen til Trump og sa i Oslo at hun skulle tilbake til hjemlandet.
Det ble da forbundet med livsfare. Men nå er diktatoren fjernet.
Trump gikk til valg på America First. Han lovet å rydde opp hjemme og kritiserte Joe Biden for krigføring i utlandet.
Slik ble det ikke.
Nå har Trump tatt USA tilbake til en tid der militærmakt ble brukt for å forme politikken i Latin-Amerika.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

22 hours ago
3








English (US)