Det stemmer dårlig med Putins planer

Vladimir Putin og Kreml har flere ganger de siste årene truet med atomvåpen. Nå prøver han å vinne tilbake tilliten hos sin gamle kompis Donald Trump.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

Foto: Mikhail Metzel / AP / NTB

Tirsdag 23. september kl. 03:35

USAs president har gjentatte ganger den siste tiden sagt at han er skuffet over Putin.

Trump tenkte at han skulle få en slutt på den forferdelige krigen i Ukraina og samtidig gjøre seg fortjent til Nobels fredspris.

Men som Trump gjerne uttrykker det: Putin sier en ting og gjør noe helt annet. Det har irritert Trump kraftig.

De russiske krenkelsene av NATO-luftrom den siste tiden har ikke gjort forholdet bedre mellom dem.

På mandagens møte i det nasjonale sikkerhetsrådet, som på mange måter er det viktigste organet i Russland i disse dager, kommer Putin med en rekke utspill.

Han sier at Russland er klar til å forlenge atomavtalen med USA med ett år om Trump gjør det samme. Våpenavtalen, som går under navnet «New START»«New START»En avtale mellom USA og Russland som begrenser antallet kjernevåpen og leveringssystemer de to landene kan ha., begrenser antallet kjernevåpen og leveringssystemer de to kan utplassere, og den utløper den 5. februar 2026.

Det hvite hus signaliserer mandag kveld at Trump er positiv til forslaget fra Putin.

Men tankene om å forlenge atomavtalen var bare en del av det Putin kommer med mandag. Han sier også at:

• Russland er klar til å reagere på enhver strategisk trussel, ikke bare med ord, men også med «militærtekniske foranstaltninger».
• Russland har tillit til «påliteligheten og effekten av sine avskrekkingsstyrker».
• Russland vil styrke sin forsvarskapasitet i lys av «den skiftende globale situasjonen og gjennomføre fullt ut og i rett tid».

Trumps håp om å få til fred i Ukraina er dessverre ikke så stort. Putin vil gjerne holde krigen i gang så lenge som mulig – i hvert fall slik det ser ut nå.

Og ifølge tenketanken ISW (Institute for the Study of War)ISW (Institute for the Study of War)En organisasjon som forsker på og analyserer militære konflikter og krigføring. har Russland de siste månedene bygget opp en «strategisk reserve» av nye rekrutter.

Siden starten av 2025 har rundt 292.000 personer signert kontrakter med det russiske forsvarsdepartementet. Det er imidlertid uklart hvor mange av disse som blir sendt til fronten i Ukraina og hvor mange som vil inngå i den «strategiske reserven».

Vladimir Putin under møtet i det nasjonale sikkerhetsrådet i Moskva mandag. Bildet er distribuert av Kreml-kontrollerte medier. Foto: ALEXANDER KAZAKOV / AFP / NTB

Også ISW mener at dette tyder på at Russland planlegger å eskalere de offensive operasjonene i Ukraina – og ikke avslutte krigen.

Og reservestyrken? Den skal være en forberedelse til en mulig konflikt mellom Russland og NATO i fremtiden.

Vladimir Putin spiller høyt. Han ser tydeligvis for seg at Russland i uoverskuelig fremtid kan fortsette å krige i Ukraina. Det er nå gått mer enn tre og et halvt år siden han beordret en fullskala invasjon som han trodde skulle bli fullført på dager eller uker. Men Ukraina har bitt seg fast og har etter hvert fått stadig mer våpenhjelp fra NATO.

Flere land oppfordrer til hardere lut mot Russland etter de siste ukenes krenkelser av NATO-luftrom. Ukraina mener at det burde ha vært gjort for lenge siden, og det er tydelig at Polen og trioen Estland, Latvia og Litauen er bekymret for utviklingen.

Alle fire var i sin tid en del av den kommunistiske motsvarigheten til NATO, WarszawapaktenWarszawapakten En tidligere militærallianse av kommunistiske land i Øst-Europa ledet av Sovjetunionen, som var en motpart til NATO under den kalde krigen. . De tre baltiske landene var også en del av SovjetunionenSovjetunionenEn tidligere føderasjon av kommunistiske republikker som eksisterte fra 1922 til 1991, ledet av Russland. Det var i alt 15 republikker, blant dem Estland, Latvia og Litauen., og frykter derfor at de fortsatt anses som «Moskvas bakgård».

Tre russiske krigsfly av typen MiG-31 krenket før helgen Estlands luftrom i eksepsjonelle 12 minutter. Slike insidenter varer vanligvis langt kortere tid. Det var en test på hvordan NATO reagerer både militært og politisk. Russerne benekter at det skjedde.

Vladimir Putin blir tilsynelatende mer og mer desperat for hver dag som går. Det er forståelig, for det er begrenset hvor lang tid russere flest synes det er greit at går så mye penger til krigen.

To av tre russere vil nå ha fredsforhandlinger med Ukraina, viser ferske tall fra meningsmålingsinstituttet Levada.

Det stemmer dårlig med Putins planer.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.