Det nye Europa

Statssekretær Maria Varteressian (Ap) Foto: Bibiana Piene / NTB

Europa er i kamp – og det handler også om Norges sikkerhet. EUs geopolitiske omforming fra marked til strategisk aktør krever norsk tilpasning av vår Europa-politikk.

Dette er en kronikk

Når EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen står i Europaparlamentet og sier at «Europa er i en kamp», setter hun ord på en dyster realitet. Kun timer før hun sto på talerstolen falt nedskutte russiske droner over polsk territorium.

Det er alvor nå. Vår verdensdel står midt i en brytningstid – med krig, klimaendringer, og konkurranse om arbeidsplasser og teknologi. Dette berører også Norge.

Hverken Norge, Europa eller EU er det samme som da vi fikk EØS-avtalen for over 30 år siden. Den gang var EU først og fremst et marked. I dag er EU en geopolitisk aktør. Unionen tar stilling til sikkerhet, konkurransekraft og utvikling på en måte vi ikke så for oss da.

Samtidig ser vi tydeligere enn noen gang at EU er summen av 27 medlemsland, hver med sin politikk, sine interesser og sin historie. Det gjør det krevende å samle seg fullt ut, likevel får man det til – selv om det noen ganger blir «minste felles multiplum».

Kommisjonspresidentens tale er et tegn på lederskap og ønske om en enda mer samlet linje om det som preger tida og verden vi lever i – enten det gjelder Ukraina, handel, klima eller Midtøsten. Det ser ut til å være slutt på vegring mot å mene for mye i krevende spørsmål.

Det gjør det vanskeligere for medlemsland å gjemme seg unna ved å peke på Kommisjonen for mangel på standpunkt – Palestina og lidelsene på Gaza er et relevant eksempel der von del Leyen var klar i sin tale til parlamentet onsdag 10. september.

Kommisjonen presser på for sterkere felles politikk i Midtøsten. De setter inn tiltak for å støtte Ukraina, og diskuterer hvordan frosne russiske midler kan brukes til gjenoppbygging når krigen en dag tar slutt. Dette viser et EU som ikke lenger er en tilskuer, men en aktør.

Dette er nytt, og betyr mye for norske interesser.

Forholdet vårt til Europa handler om sikkerhet i bred forstand. Nato gir oss militær trygghet. EØS gir oss økonomisk trygghet – for arbeidsplasser, eksport og hverdagsøkonomi. Men sikkerhet er mer enn det.

Det handler om å stå samlet i sanksjoner mot Russland, og om å skape grønne løsninger sammen i kampen mot klimaendringene, og sikre at det indre markedet – som norsk industri er avhengig av -består.

EØS-avtalen er ikke perfekt. Ingen folkerettslige avtaler av denne størrelsen er det. Men den har motbevist alle som har spådd dens undergang gjennom mer enn tre tiår. Den gir oss full tilgang til Europas indre marked, og den gir norske bedrifter forutsigbarhet. Norsk industri hører hjemme i Europa. Det indre markedet er vårt hjemmemarked, der Norge er en medspiller.

Samtidig ser vi en dreining i EU mot å beskytte seg mot global overkapasitet. Tiltakene EU vurderer for å beskytte europeisk ferrolegeringsindustri er et aktuelt eksempel. Vi mener Norge hører til på innsiden når EU skal beskytte det indre marked. Fordi det indre marked er vårt hjemmemarked.

Det har EØS- avtalen sikret oss i over 30 år. Verdikjeder og investeringer er bygge opp med EØS- avtalen som premiss. Norske innsatsvarer bidrar til jobbskapning og verdiskaping også i EUs medlemsland. Dette er noe både vi og EU- landene setter stor pris på.

I dette bildet er vårt budskap klart: Norge skal med – skiller hører ikke hjemme i det indre markedet.

EUs krafttak for å ruste opp og styrke sikkerheten på kontinentet skjer gjennom en mobilisering og investeringer i størrelsesorden vi aldri før har sett. Det gir Norge muligheter, men krever samtidig at vi må følge nøye med når nye programmer rulles ut. Det krever en aktiv Europa-politikk, noe som er en prioritet for Regjeringen.

Norge er tett koblet på EU gjennom EØS, Schengen og et stadig bredere sikkerhetspolitisk samarbeid. Vi sitter ikke rundt bordet når beslutningene tas. Men vi kan påvirke og få gjennomslag for våre interesser likevel. Derfor reiser vi til Brussel, og snakker med politiske kolleger i EUs medlemsland så ofte vi kan.

EU-delegasjonen er vår største utenriksstasjon. Norske fagfolk deltar i ekspertgrupper som forbereder saker på utvalgte områder, som CCS, til Kommisjonen. EØS-komiteen brukes som en sentral formell kanal for dialog om samarbeidet i det indre marked. Sagt med andre ord bruker vi alle kanaler for å sikre norske interesser, for å bidra til Europas sikkerhet, og for å stå opp for våre verdier.

EØS-avtalen er sentral, og har ved høstens stortingsvalg nok et flertall bak seg – men den forvalter seg ikke selv. Den må utvikles og håndheves gjennom politisk vilje og faglig innsikt. Nå står regjeringen og hele forvaltningen i en krevende oppgave med å ta ned etterslepet av rettsakter som skal innlemmes i EØS.

Denne uken møtes EØS-komiteen, og det blir tatt viktige skritt for å ivareta integriteten til de indre marked gjennom like spilleregler. Det er krevende arbeid. Det krever laginnsats på tvers av departementer og sektorer.

Vi bygger broer og har tett kontakt med både EUs institusjoner og medlemslandene. Og vi trekker tettere på partene i arbeidslivet, slik at vi kan ivareta norske interesser i Europa best mulig, med et sterkt og samlet lag.

Geografien vår får vi ikke gjort noe med. Europa er vårt kontinent. Vår trygghet, vår økonomi og vår fremtid henger sammen med det som skjer i EU. Derfor er regjeringens viktigste oppgave å føre en aktiv europapolitikk.

Vi skal slå ring om EØS-avtalen, og gjøre det beste ut av tilknytningsformen vi har. Vi skal bygge partnerskap, ikke trekke oss unna.

Europa må stå i flere utfordringer enn før. Fra norsk hold står vi skulder ved skulder med vårt fellesskap. Fordi det handler om langt mer enn verdikjeder. Det handler om vår fremtid.