Det lukter ikke rentekutt av dette

TALLENE ER INNE: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan nå fordøye Norges Banks viktigste temperaturmåler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Lite i Norges Banks siste tall peker mot at et rentekutt i september er opplagt.

Dette er en kommentar

Denne uken rykket først det formodede norske rentekuttet på fem år litt nærmere.

Prisveksten uten strøm og avgifter, dempet seg mer enn Norges Bank ventet. Denne såkalte kjerneinflasjonen er helt sentral i alle sentralbankens renteavgjørelser.

Likevel. En svale gjør ingen sommer. Ett prisveksttall vil ikke gi folk billigere boliglån. Her må flere månedstall til. Et rentekutt blir også mer trolig dersom annen statistikk indikerer et behov for lavere rente.

Torsdag kom da også tall som legger føringer for renteplanene fremover. Som alltid kommer rapporten Regionalt nettverk nøyaktig én uke før et viktig og rapporttungt rentemøte.

I Norges Banks viktigste økonomiske temperaturmåler, ser vi at AS Norge går ganske så bra. Selv i kjølvannet av 14 rentehevinger på drøye to år.

De intervjuede bedriftslederne venter at veksten vil holde seg oppe gjennom sommerhalvåret. Trumps tollmurer gir riktignok økt usikkerhet, men «det er få som venter at det vil føre til lavere vekst frem mot høsten.»

Mye bidrar. Opprustningen og laksenæringen løfter veksten. Oljeleverandørene nyter gode tider. Og ser vi bort fra dollaren, vil en svak krone mat sommerlig turisme og eksportbedrifters lønnsomhet.

Samtidig opplever bedriftene at mange som holdt igjen på kjøp av biler og møbler, igjen er i ferd med å åpne lommebøkene. Også salget av blant annet klær, sko og mat ventes å ta seg opp.

Rentebelastningen for folk flest er den høyeste siden 1990-tallet. Selv i bransjen som har lidd mest av det, er det ikke lenger bare tristesse.

Bedriftene i bygg og anlegg venter riktignok videre fall i boligbyggingen i årets andre kvartal. Eimen av krise sitter fortsatt i. Det er dårlig nytt. Særlig i pressområdene i storbyene, har det blitt bygget altfor lite over flere år.

Men mange i næringen tror i det minste at bunnen nås i tredje kvartal. Flere melder også at salget av nye boliger har begynt å ta seg opp.

Samlet for alle næringer, er det også regionale forskjeller. De er ikke enorme. Men størst optimisme ser vi i sørvest. I Midt-Norge og innlandet ventes en svakt fallende aktivitet.

Norsk økonomi har holdt seg mer oppe enn de aller fleste ventet seg. Ledigheten er stadig lav. Veksten er overraskende grei.

Såpass god at Norge fremdeles svever på rentetoppen, mens alle land vi liker å sammenligne oss med har kuttet styringsrentene en rekke ganger.

I år, som i fjor, ser det også ut til at folk flest vil få mer å rutte med. Etter mange år med redusert kjøpekraft, øker lønnene i snitt mer enn prisene.

Alt er likevel ikke såre vel. Et betydelig mindretall slet kraftig under dyrtiden. Fortsatt har mange det trangt.

Folk flest opplever heller ikke nå at de har fått bedre råd, viser en fersk undersøkelse gjengitt av FriFagbevegelse.

Det tar tid før folk venner seg til et nytt og elevert prisnivå.

Dessuten er vi i snitt høyt forgjeldet. Boliglånet er den suverent største månedlige utgiftsposten for mange. Først når renten synker, vil det virkelig monne i mang en nettbank.

Også i Regionalt nettverk ser vi paradokser. Sist rapporten kom ut, bidro forventningen om et rentekutt i mars til å jage en viss optimisme inn i byggenæringen.

Selv om rentekuttet aldri kom, ser det ikke ut til at bransjen har mistet alt håp om at omsvinget vil komme. Både fordi mange har litt mer å rutte med igjen.

Og trolig fordi et rentekutt nå forventes i september. Regionalt nettverk torsdag vipper ikke sterkt på de forventningene.

At det meste utenfor byggenæringen nærmest står foran et oppsving, er likevel en påminnelse om at rentekuttet stadig kan bli frøet som ikke slår ut i full blomst.

Ikke i år, heller.