«Det holdt på å knekke meg»

Det var gråvær i Trondheim da en fra TV-produksjonen til «Paradise Hotel» tok kontakt:

Kunne han tenke seg å bli med til Mexico?

Liam Østvik Alten, sønnen til «Charter-Svein», hadde jobbet som selger i flere år. Nå bodde han i Trondheim noen måneder for å ta opp fag.

Fem personer i Paradise-produksjonen satt foran ham under opptaksintervjuet.

– Jeg sjarmerte dem i senk, forteller Liam.

– Da intervjuet var ferdig, sa de: «Det er bare å finne noen til å vanne blomstene mens du er borte.»

Siden han var 14, har 26 år gamle Liam visst at han ville være med på «Paradise Hotel», TV-serien hvor unge single mennesker konkurrerer om å finne en partner og overleve på et luksushotell – med en god dose sex, fest og drama.

– Jeg har alltid hatt et stort ønske om å bli sett.

Nå var Liam i ekstase. Han skulle ikke lenger bare være «sønnen til Charter-Svein».

– Endelig var det min tur til å skinne. «Paradise Hotel», here I come!

Reality-programmet var den perfekte arenaen for å vise seg frem, tenkte Liam.

– Isteden holdt det på å knekke meg fullstendig.

Han sitter i leiligheten han deler med to barndoms­kompiser på Fargerborg i Oslo.

– Siden mai har jeg vært i en depresjonssirkel som har vært utrolig vanskelig å komme seg ut av, sier Liam.

Under «Paradise Hotel»-inn­spillingen i Mexico følte Liam seg i sitt ess.

– Det var enda bedre enn jeg trodde det skulle bli.

Han følte at de andre deltagerne likte ham. Det var kameraer og oppmerksomhet nonstop.

– Mye kretset rundt meg. Det var et sinnssykt adrenalinrush. Jeg var full av energi og følte meg ustoppelig.

– Det var helt surrealistisk. Reality-boblen gjør noe med hodet ditt.

Uke på uke uten mobil eller kontakt med omverdenen.

– Til slutt klarer du ikke sortere inntrykkene, om de er bra eller dårlige. Du mister egentlig all kontroll.

Mange realitydeltagere blir avhengig av oppmerksomheten de får, bekrefter psykolog Linn Rossiné Simensen, som jobber med psykologisk rådgivning for ulike TV-selskaper.

– Vi er sosiale mennesker, vi trives veldig godt med oppmerksomhet. Det føles som en sosial belønning og bekreftelse, og så blir vi litt hektet på det, sier Simensen.

– Da vil vi ha mer av det.

Psykologen forklarer at oppmerksomheten aktiverer dopaminsystemet i hjernen, som gjør det behagelig å bli likt.

Simensen mener at det å bli sett har stor verdi for unge i dag.

– Sosiale medier og muligheten vi har for å få likes, gjør at dette er enda mer synlig. Store deler av sosial kontakt skjer på disse digitale plattformene. Det preger ofte psyken på en negativ måte. Det er så lett å sammenligne for eksempel antall likes med andre. Digital detox Digital detoxÅ ta en pause fra smarttelefoner, sosiale medier eller andre digitale verktøy. har vist seg å gi bedre psykisk helse.

Liam var bare syv år da faren ble rikskjendisrikskjendisSvein Østvik ble i 2006 landskjent gjennom sin deltagelse i dokusåpen «Charterfeber» på TV3. Han har senere deltatt i andre TV-programmer, som «Sangstjerner» (2007), «Praksisjobben» (2008), «Skal vi danse» (2009), «Celebert selskap» (2010), «Zebra Grand Prix» (2010), «4-stjerners middag» (2011 og 2017), «MasterChef» (2014), «71° nord – Norges tøffeste kjendis» (2017), «Camp Kulinaris» (2018), og «Farmen kjendis» (2019). Han spilte rollen som Bingo-Bjørn i såpeserien «Hotel Cæsar». med TV-serien «Charterfeber». Svein Østviks elleville energi og godmodige væremåte gjorde ham til en folkefavoritt.

– Faren min ble elsket av hele Norge over natten. Overalt vi gikk, var det noen som ville snakke med faren min, eller ta en selfie.

Slik var det i hele oppveksten. Liam tror det gjorde noe med ham.

– Hele livet har jeg lagt min verdi i å underholde dem rundt meg. Jeg har forbundet det å være morsom og godt likt av alle med det å være bra. Se på faren min: Folk digger det han gjør. Sånn måtte jeg også være.

Den første Paradise-knekken kom hjemme i kjelleren hos moren i Heggedal. Liam hadde akkurat landet etter seks uker i Mexico.

– Jeg husker jeg satte fra meg kofferten. Det var så stille. Hva nå?

Han hadde dratt midt i semesteret, forlatt hybelen i Trondheim, uten å ta eksamenene han hadde planlagt. Nå sto han der uten et sted å bo, uten en plan.

– Det var en veldig forvirrende tid for meg.

I flere dager i strekk lå han bare nede i kjelleren hos moren. Alene.

Inne i Paradise-villaen hadde Liam fått et romantisk forhold til en av deltagerne, etter innspillingen ble de et par, men forholdet tok etter hvert slutt.

– Det var tøft. Først tomheten etter TV-innspillingen, så et offentlig brudd – samtidig som jeg ikke kunne dele følelsene med noen, siden Paradise-deltagelsen var taushetsbelagt.

Samtidig gruet Liam seg til å gjenoppleve bruddet på nytt, da «Paradise Hotel»-sesongen skulle sendes på TV i fjor vinter – ett år etter innspillingen.

Men så kom oppturen.

Med Paradise-episodene ute tok det helt av.

– På kort tid gikk jeg fra 1000 til 15.000 følgere på Instagram. Plutselig begynte kundene i butikken å kjenne meg igjen.

På T-banen, på utesteder, det var «Liam, Liam» overalt.

«Endelig!» tenkte han. «Nå vet folk hvem Liam er.»

Og damene …

– Det var så mange tilbud. Til slutt sprakk jeg. Det gikk på selvrespekten løs.

Flere ganger om dagen var Liam innom og sjekket hva folk skrev om ham på Jodel og TikTok.

– Jeg ble helt hektet på oppmerksomheten. Folk digget meg. Det vil si, jeg trodde at folk digget meg.

Han beskriver opplevelsen som «euforisk».

– Men jeg var ikke trygg nok til å stå i alt som skjedde etterpå

Rusen varte en god stund. Så stilnet det.

Paradise-vinneren var for lengst kåret på skjermen. TV-seerne hadde kastet seg over en ny realityserie. Nye følgere tikket ikke lenger inn på Liams sosiale medier.

– Da oppmerksomheten forsvant, følte jeg meg veldig alene.

Og uten de konstante bekreftelsene, hvem var han da?

– Noe hadde skjedd med meg.

Psykolog Simensen har mange års erfaring med utvelgelse av reality­deltagere, samt rådgivning og oppfølging etter at programmene er innspilt.

Hun bekrefter at problemet ofte oppstår når «reality-boblen» sprekker.

– Du er plutselig i en boble hvor du får en haug med oppmerksomhet, og så kan det bli helt stille etterpå. Det føles som om du er avhengig av noe, og så blir det tatt fra deg, beskriver hun.

– Dette kan føles ganske tomt for mange, så det er viktig å ikke kun være avhengig av sosial bekreftelse der og da – men at du også er trygg på deg selv når nedturen eventuelt kommer utenfor boblen.

Flere deltagere kontakter Simensen i etterkant av seriene.

– Det kan dreie seg om en stor medieoppmerksomhet hvor de ikke kjenner seg igjen i fremstillingen – eller at de savner oppmerksomheten når den forsvinner.

Liam følte seg tom for energi.

– Jeg som alltid hadde følt meg så entusiastisk og påskrudd, alltid med hodet fullt av tanker og følelser. Nå var jeg bare nummen.

Han begynte å trekke seg unna folk. Orket ikke tanken på å møte kunder på jobben, unngikk blikk. Til slutt ville han bare ligge i sengen.

– Fra mai til november gikk jeg inn i en mørk depresjon, sier Liam.

– Jeg var sikker på at ingen likte meg. Jeg følte meg helt mislykket. At jeg var et jævlig menneske. Og jeg kjente at livet ikke hadde mer å gi.

I oktober begynte han å skrive et avskjedsbrev til familien.

– Det føltes som en lettelse, jeg følte på en ro ved tanken på at jeg skulle få slippe mer av dette livet.

Følelsen skremte han. Han skjønte at han måtte ta grep.

Etter å ha snakket med en psykolog, satte han seg ned med familien. Sammen la de en plan.

I hele høst har Liam gått i terapi.

– Det har vært krevende og har tatt tid å se dette, sier han.

– Men den Liam jeg viste frem på TV var jo egentlig ikke meg. Hver gang jeg gikk ut døren, tok jeg på en maske.

Liam var showmannen som fikk folk til å le. Som festet, flørtet og danset.

– Men jeg er egentlig ikke typen som liker hverken tilfeldig sex, fest eller kaos.

Han angrer ikke på at han var med i «Paradise Hotel».

– På mange måter er dette det beste som har skjedd meg. Fordi det fikk meg til å forstå hvem jeg er, og hva jeg trenger.

Liam sier han ikke har noe å utsette på hvordan han er blitt ivaretatt av produsenten Viaplay.

– Alle deltagere blir fulgt opp, sier Madeleine Liereng.

Hun er pressekontakt for «Paradise Hotel» i Viaplay.

– I for eksempel «Paradise Hotel» har de tilgang til psykolog og deltageransvarlig både før, under og etter innspilling.

Å normalisere livet igjen.

Det er psykolog Linn Rossiné Simensens råd til realitydeltagere som sliter med overgangen tilbake til hverdagen.

– Begynn å møte venner, kom i gang med hobbyene du drev med før, tren og vær på jobben igjen. Det farlige er å bare sitte hjemme og ikke gjøre noe.

I mange år har Liam etterstrebet å leve slik han trodde andre så ham – og likte ham.

– Det er fryktelig slitsomt og utrolig stusslig. Min verdi ligger ikke i antall likes eller om andre synes jeg er gøy.

Han sier han ikke lenger er redd for hva folk synes om ham.

– Faktisk er jeg stolt over at jeg søkte hjelp og har jobbet med meg selv. Hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg nok ikke vært her i dag, sier han.

– For tre måneder siden lå jeg i sengen min hver dag og hadde ingenting å gi. Nå sitter jeg her med VG. Det viser at det er mulig å få det bra igjen. Tunge tanker er ikke farlige, så lenge du ikke bærer på dem alene.

Han sier at trening har hjulpet ham gjennom høsten. For første gang kjenner Liam at han er seg selv 100 prosent.

– Men jeg har gjort det igjen da, sier han og skratter i kjent stil.

– Jeg har sagt ja til å være med i et realityprogram.

Hvilket kan han ennå ikke si.

– Til min unnskyldning var jeg deprimert da jeg sa ja.

Neste gang noen spør – hvis noen spør – har han planen klar:

– Da tar jeg lille Liam i hånden og sier: Nå skal vi stoppe opp og tenke oss litt om, kjenne på hva som er riktig for den voksne Liam.

Men det kommer nok til å bli vanskelig å takke nei til fremtidige TV-tilbud.

– For det er alltid gøy med oppmerksomhet. De som sier noe annet, lyver.