– Det er rett og slett matmangel

Det er tidlig desembermorgen, fire dager før jul.

Køen rundt Grønland kirke snor seg fra fortauet, forbi den ene langsiden, følger kirkeveggene, og svinger på nytt oppover mot start.

Der står Astrid Åsbakk. Hun er frustrert. En voksen dame roper til henne på et språk hun ikke forstår. Selv om meningsinnholdet går tapt, er det lett å se at kvinnen er illsint.

– Når jeg kommer hit på morgenen, er det fort 800 mennesker her. Folk tråkker på hverandre, herjer, slåss og deler ut falske billetter, sier Åsbakk, samtidig som hun deler ut en liten papirlapp til en eldre dame.

Åsbakk er frivillig ved Fattighuset i Oslo. I dag er siste utdeling av mat før julaften, og de venter stor pågang – opp mot 1000 personer.

Olena (53) sitter på en stein ved siden av køen. Hun har problemer med ryggen, så mannen hennes står i køen for henne og datteren på 17.

De kom fra Odesa sommeren for to år siden. Olena er utdannet lege og går på kurs for å kunne jobbe i Norge. Flertallet av samtalene i køen foregår på ukrainsk.

Olena og familien kom hit halv sju. Først står de i kø for å få billett til matutdelingen, så står de i kø for å få posen med mat klokka 11.

Det er vanskelig å holde styr på alle i køen, så de slippes frem til Åsbakk i puljer.

– Hei, hei, vær så god, bare hyggelig. Beklager at jeg ropte.

Når klokka tikker mot 08 har mange fått billett, men det er fremdeles mange i køen, som ikke ser ut til å krympe.

Fordi det nye året er rett rundt hjørnet, må Fattighuset tømme lageret for mat. Løsningen blir å trille maten ut på fortauet på paller, før den ordinære utdelingen begynner klokka 11.

Når de frivillige triller fram en ny pall, omringes den fort av de som venter. De plukker med seg klementiner, lime, kattesand og poteter, blant annet.

– Akkurat nå er det litt kaotisk, erkjenner frivillig Per Ivar Mjør til NRK.

– Her er det førstemann til mølla. De kan ta med så mye de kan bære. Dette er ikke noe vi pleier å gjøre, legger han til.

Noen av klementinene havner på bakken – noen blir tråkket i stykker. Det betyr likevel ikke at de blir liggende lenge før noen snapper dem opp, studerer dem og vurderer om de fremdeles kan spises eller ikke.

Noen havner i et handlenett, andre blir sluppet ned igjen på den våte asfalten.

Et stort ansvar

Regjeringen har lenge lovet bedre privatøkonomi for den gjengse nordmann. Likevel trenger folk bare mer og mer, sier Lasse Storvik.

Han er sekretariatsleder for Fattighuset, og den eneste med fast stilling og lønn.

– Det er nesten litt dehumaniserende, sier Storvik om situasjonen utenfor.

– Vi skulle gjerne hatt folk innendørs. Vi skulle gjerne fordelt matutdelingen utover dagen også, sånn at folk slipper å stå i kø. Det er noe vi jobber med.

Med unntak av Storvik, drives huset av frivillige, som Astrid Åsbakk og Lisbeth Hvalby. De har begge jobbet på Fattighuset i flere år.

– Den første gangen jeg var her, var det omtrent 60 personer som kom for å hente mat. Det er en ganske stor økning opp til 1000, sier Hvalby.

De høye prisene på strøm og mat, i tillegg til økt rente, er forklaringene, mener hun.

– Noe nytt er at også folk som har jobb står i kø. Det de tjener, er ikke nok til å betjene husleie og lån, og alt annet man trenger. Når det skjer endringer i samfunnet, ser du det her først.

Samtidig som hundrevis står i kø ute, i det som heldigvis er en mild desember, yrer det av liv inne på Fattighuset.

Frivillige i rosa vester går i ring rundt stabler med kasser med mat. Lussekatter, scampi, saft, julekaker, grønnsaker og klementiner legges ned i plastposer.

Det blir beskrevet som «strukturert kaos» av en av de frivillige NRK snakker med.

– I dag er det litt ekstra på grunn av god giverglede hos folk, og det føles godt, sier Lasse Storvik.

I dag får de også 800 ferdig pakkede poser med mat. Det gjør godt for de som får, og det blir mindre arbeidspress på de frivillige.

– Vi jobber kontinuerlig med å få inn ting og varer. Det føles som et veldig stort ansvar, hele tiden, sier Storvik.

– Det handler jo om skam

Fattighuset er ikke de eneste som merker at flere har en slunken lommebok.

– Det har gått fra at folk ønsker det lille ekstra til jul, fritidsaktiviteter for barn og sosialt samvær, til at folk nå spør om mat.

Det sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen. De merker også pågangen av mennesker som trenger hjelp for å ha nok mat på bordet.

– Det er matmangel, rett og slett. Det folk etterspør er ikke det lille ekstra, men det helt grunnleggende.

I tider med dårlig økonomi, er det dem som har minst, som rammes hardest.

– Det er de som må betale den høyeste prisen. Det er så små marginer, så det skal så lite til før budsjettet vipper, sier Herikstad.

Når klokka nærmer seg 11 er det matutdeling.

Igjen samler folk seg i kø utenfor kirken. I nye puljer slipper de over veien, bortover fortauet til Fattighuset, der de frivillige venter. Utdelingen tar fort et par timer.

Trine er en av de første som får mat i dag.

– Skal vi se, her var det jo veldig mye fint. Kaffe, godteri, poteter, grønnsaker, geitost og julemat. Veldig mye bra.

Familien til Trine vet ikke at hun står i kø for å få mat. Derfor bruker NRK kun fornavnet hennes.

Trine, som nå jobber som frivillig, mistet jobben første gang samfunnet stengte ned på grunn av koronapandemien.

– Så ble jeg veldig syk. Jeg begynner å bli frisk nå, men når du blir syk, mister du inntekten din. Arbeidsavklaringspengene er en brøkdel av det jeg tjente før.

De statlige veiledende satsene for sosialhjelp gir ikke grunnlag for et forsvarlig livsopphold, slo en rapport fra Sifo fast i sommer.

Trine sier at hun får utbetalt 19.000 i måneden. 14.000 går rett til husleie. Likevel tok det tid før hun stilte seg i køen utenfor Fattighuset.

– Det satt langt inne, for det handler jo om skam. Og om egenverdi.

Over 900 billetter

Fattighuset er i stor grad brukerstyrt. Mange av dem som jobber der har selv stått i køen, er uføre eller har andre utfordringer.

Sekretariatsleder Lasse Storvik sier de er fattige som står sammen for andre fattige.

– Det er mennesker med veldig ulik bakgrunn som jobber sammen, så det kan gå en kule varmt innimellom, sier Lisbeth Valby og smiler.

Hun ble uførepensjonist etter en bilulykke for noen år tilbake. Restarbeidsevnen vil hun bruke til å hjelpe andre.

– Men vi drar lasset sammen på en eller annen måte.

Sammen med Maria Skatvedt sjekker Valby hva som er oppi de donerte posene med mat.

Skatvedt har vært frivillig på Fattighuset i ni år. Dette er siste dag før ferie, og det blir godt, for det har vært lange dager de siste ukene, forteller hun.

– Men vi gir ikke opp. Hvis du er sliten eller svak, gir Gud deg kraft. Og han gir meg kraft hver dag. Kraft til å komme hit, til å jobbe her og til å hjelpe folk.

Også Astrid Åsbakk kan bli sliten av arbeidet på Fattighuset.

Rundt tre timer etter at hun begynte å dele ut billetter, deiser hun ned i en sofa inne på Fattighuset.

Det er ikke alltid kaos, forteller hun, men det er ikke første gang det har vært slik heller. Likevel fortsetter hun å dele ut billetter hver fredag.

– Jeg elsker jobben min, det sosiale. I dag var jeg ganske frustrert, men jeg er egentlig veldig glad å hjelpe folk som trenger det.

Som regel kan de garantere mat til 400 personer. Da matutdelingen begynte, hadde de delt ut billetter til litt over 900.

Heldigvis, med ekstra donasjoner, har de denne dagen nok til alle.