– Det er rart å se bygda si forsvinne

Rundt ei rundkjøring står det en gruppe skuelystne folk samlet.

Flere skilt og stolper er demontert og lagt på bakken.

Et hus skal snart komme gjennom krysset. Ei gammel stue fra 1924. Den har tilhørt en familie på Ørlandet.

Men nå er det Forsvarsbygg som eier den.

Stua som ruller inn i rundkjøringa er verneverdig. Det er ikke lov å rive den.

Den må tas vare på - på ett eller annet vis. Og på Ørlandet har noen tenkt kreativt.

Helt siden andre verdenskrig har det vært ei flystripe og en militærbase her.

I 2012 bestemte Stortinget at de nye F-35 kampflyene skulle hit.

Endringene er store for de som bor på Ørlandet.

Nå står en flybase der, omkranset av doble gjerder, bevæpnede vakter og kameraovervåkning.

Men én ting er selve flybasen. Noe annet er alt som har skjedd rundt den.

Faggruppen for historie i Ørland kommune

Dette var Flatneset før de nye kampflyene kom.

Illustrasjon: Faggruppen for historie i Ørland kommune

Her har faggruppen for historie i Ørland kommune redigert bort husene fra bildet for å vise hvordan Flatneset ser ut nå.

Ingrid Lingdaard Stranden / NRK

Hus etter hus er revet og kjørt bort.

Folk er blitt tilbudt betaling mot å flytte.

Måtte bort fra støyen

Det har vært mye snakk om rød støysone på Ørlandet.

Rød støysone er den delen av området rundt flybasen hvor bråket fra de nye kampflyene er aller høyest.

Én etter én har folk takket ja til tilbudet om innløsning fra Forsvarsbygg.

Det vil si at staten ved Forsvarsbygg har tilbudt folk å kjøpe boligene deres mot at ørlendingene flytter bort fra flybasen, og heller finner seg hjem andre steder - lenger bort fra flyene og bråket.

Så har Forsvarsbygg revet husene.

230 bygg er nå borte. 130 av disse var bolighus.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Stua i rundkjøringa sto egentlig her, hvor den ble bygd for over hundre år siden.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Steinar Aas vokste opp i nabolaget. Hjemgården hans skal rives helt.

– Det har vært en hard kamp for mange. Det har vært tøffe tak for å komme seg gjennom det.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

– Det har ikke vært mye igjen her hvis flystasjonen hadde kommet bort. Men det er rart å se bygda si forsvinne smått om senn. Det er spesielt.

Hele 10 prosent av kommunens innbyggere er relokalisert.

Men hva med husene som ikke kan rives? De som er såpass gamle og spesielle at de er verneverdige?

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

– Dette er en veldig gledelig dag. For Ørlandet selvsagt, for Forsvarsbygg  - men også for Norge.

Johansen snakker om et helt spesielt prosjekt for å bevare de gamle husene.

Illustrasjon: Ørland kommune

Vipetangen. Dette er visjonen. En helt egen, ny bydel for verneverdige hus.

Men skal en helt ny bydel kunne bygges opp, så må husene flyttes.

Og da er vi tilbake til rundkjøringa på Brekstad.

– Det er naboene våre som har bodd i huset, så nå skal vi følge med at det flytter. Det kommer flere hus etter hvert, og ett av dem er det mine besteforeldre som satte opp. Jeg tror det var i 1931, sier Helge Grande.

Han og kona Unni har møtt opp for å se naboens hus skifte adresse.

Huset etter besteforeldrene kommer en annen dag. Å flytte hus tar tid.

Sto igjen tomme og forlatt

Forsvarsbygg har fått kritikk for at de gamle, verneverdige husene bare ble stående igjen da folk ble flyttet ut.

Hus som ikke er bebodd, og som ikke vedlikeholdes, forfaller.

Men å få gjennom et prosjekt hvor en skal lage en ny bydel, av gamle hus, er ikke fort gjort.

Prosjektsjefen i Forsvarsbygg er veldig glad det hele nå er i ferd med å bli en realitet.

Hele 26 bygninger skal flyttes.

Det er alt fra store trønderlån, til stabbur og mindre bygg. Felles for dem alle er at de er såpass unike at de ikke kan rives.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

– Her skjer det vi har ventet på i mange år.  Det er et nytenkende prosjekt. Vi havnet i situasjonen at vi satt igjen med alle disse vernede byggene.

– Hva gjør vi?  Og så var det noen som kom på tanken at kanskje vi skal flytte dem.

For å få til Vipetangen har det vært et samarbeid mellom mange.

Forsvarsbygg har ansvar for flyttingen av husene. Ørland kommune er tomteeier. Trøndelag fylkeskommune har det regionale ansvaret for kulturminner av høy regional og nasjonal verdi i fylket.

Og NTNU er en ressurs med sitt vitenskapelige miljø som har bidratt med kunnskapsgrunnlag til alle bygg som skal flyttes.

– Eksempelets makt for hele Norge

Helt siden innløsning ble et tema, har Daniel Johansen ved NTNU vært involvert.

Han stråler denne dagen når det første huset er på vei mot Vipetangen.

– Det er et kjempeviktig prosjekt fordi mellom 100.000 og 200.000 boliger står fraflyttet rundt omkring i hele Norge, og det er en vanvittig sløsing med ressurser.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Første hus heises ned på grunnmuren som er gjort klar, der bydelen Vipetangen skal ta form på Brekstad.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

En ny grunnmur gjøres klar, til neste hus som snart er på vei.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Her kommer hus nummer sju rundt svingen.

Han håper at det som skjer på Ørlandet kan ha betydning langt utover seg selv.

– Mange av disse husene er kunstferdig utførte, nydelig tradisjonsbygninger som virkelig kunne vært en gave for ethvert kommunesenter. De kunne vært flyttet i stedet for at de står og råtner rundt omkring i distriktene, sier Johansen.

Nå kan resten av landet se til Ørlandet og Vipetangen, mener Johansen.

– Vi trenger et prosjekt som kan bryte land og på et vis bli det første referanseprosjektet som kan inspirere flere til å gjøre det samme. Dette prosjektet håper vi kan bli det.

– Nå er det gjenbruk på høyt plan her. Planen er at vi skal flytte alle husene hit før jul, og så driver vi og forhandler med utbyggere som ser for seg muligheten for å bygge enhetene som skal komme i tillegg til de verneverdige husene.

Det sier ordfører i Ørland kommune, Hallgeir Grøntvedt.

Illustrasjon: Ørland kommune

Bydelen skal bli en blanding av gammelt og nytt.

Illustrasjon: Asplan viak

Det blir sjøutsikt fra de gamle husene. Totalt er det lagt opp til 55 boenheter.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Prosjektleder May Edel Hembre og enhetsleder Arne Martin Solli i Ørland kommune fryder seg for hvert hus som kommer på plass.

– Dette kommer til å bli en helt fantastisk bydel.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Entreprenørene klargjør og finjusterer for at alt skal følge planen.

Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Fremdeles er det en byggeplass. Men det tar form.

Det er glede på Ørlandet. Men også vemod på samme tid.

– Spesielt å se

Ordføreren viser til at kommunen trenger mange flere boenheter. Forsvaret trenger også flere leiligheter til sine folk.

Vipetangen skaper glød. Mange tenker nok at det er mye bedre de vernede husene blir tatt vare på, enn at de forfaller der de sto.

Men lokalmiljøet har gjennomgått store forandringer.

Noen har blitt boende igjen i rød støysone. Men de fleste har tatt imot staten sitt tilbud, og hele boligfelt er borte.

Og det som var et levende jordbruksmiljø rundt flybasen, er helt endret.

Både kommunen og forsvaret sine folk inne på basen er klar over ofrene mange i lokalmiljøet på Ørlandet har gjort.

Økonomisk kan det ha gått helt greit for mange. Men mange har hatt det tøft.

Hembre i kommunen merker dette på et litt spesielt vis når det gjelder Vipetangen.

– Vi har blitt kontaktet av folk som egentlig eide de vernede byggene, om at de ønsker å kjøpe seg inn i huset på nytt når prosjektet står ferdig og boenhetene kommer for salg, sier Hembre.

Slik kan kanskje noen igjen få bo i slektshuset.

Men denne gangen med sjøutsikt, i den nye bydelen Vipetangen.