Donald Trump skal ha ros for sin innsats for å få en slutt på lidelsene i Midtøsten. Ikke rart at det jubles både i Gaza og hos de israelske gislenes familier i dag.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

Men det er veldig langt fram til fred og fordragelighet.
Presidenten er en utålmodig sjel. Noen ganger er det veldig bra. Som nå.
Natt til torsdag kunne han fortelle at Israel og Hamas
er enige om den første fasen av Trumps 20-punktsplan for Gaza.Det kan bety en slutt på de forferdelig lidelsene vi har sett i denne krigen.
Takket være USAs og mektige arabiske lands bidrag er det godt håp om at det virkelig blir slutt på den israelske bombingen og at utvekslingen av israelske gisler og palestinske fanger kan gjennomføres.
Men saken skal først godkjennes i den israelske regjeringen, og det skulle ikke ta mange timer før en av de mest ekstreme i Benjamin Netanyahus regjering, finansminister Bezalel Smotrich, gikk ut og sa at han ikke kommer til å stemme for avtalen.
Han mener at Hamas må knuses når gislene er satt fri.
En slik uttalelse skaper selvfølgelig usikkerhet på palestinsk side.
Sammen med sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir truet han sist vinter med å forlate regjeringen som følge av den daværende våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas. De ble værende da Israel gjenopptok angrepene i Gaza.
Dette viser hvor skjørt alt er.
Dagens optimisme og glede skal ikke undervurderes. Dette har vært en to år lang krig som har kostet svært mange menneskeliv og som har gitt forferdelige lidelser.
At det blir en slutt på det, er i seg selv viktig og ros bør gå til både Trump, Qatar, Egypt og andre aktører som har bidratt til det.
Men av erfaring vet vi at avtaler i Midtøsten er vanskelig å tro på. Og denne første fasen av 20-punktsplanen er tross alt ikke den vanskeligste.
Problemene kommer virkelig når vi kommer til punkt 19, som handler om at det skal bli et grunnlag for å forhandle fram en tostatsløsning med både Israel og Palestina.
Det er veldig fjernt akkurat nå. Trumps plan handler bare om Gaza, ikke om Vestbredden
.Og vi må legge til at den amerikanske planen kom sent. Mange liv kunne ha vært reddet om den hadde kommet tidligere.
Donald Trump vil ha Fredsprisen. Han får den ikke i år, men kanskje han kan få den neste år.
Det krever likevel mer enn det vi har sett i dag.
Det krever at han fortsetter å holde både Israel og palestinerne i ørene og at hans 20 punkter virkelig blir gjennomført.
USAs president er som nevnt ikke av det tålmodige slaget, så spørsmålet er om han fortsetter å holde trykket oppe etter dette.
La oss virkelig håpe at han holder frem som han har startet.
aJa.bNei.cFor tidlig å si.
For selv om denne første fasen – om den gjennomføres – løser de mest prekære problemene, så gjenstår det spørsmål herfra til månen:
Får Netanyahu støtte i regjeringen? Kommer Hamas til å gi fra seg våpnene? Og i så fall til hvem? Kommer Israel til å trekke seg tilbake til de linjene som er beskrevet i planen?
Blir det orden på nødhjelpen nå? Hvordan er de interne politiske mekanismene blant palestinerne etter denne krigen? Hvordan skal Gaza gjenoppbygges? Når kan vi begynne å tenke på en tostatsløsning?
Vil utenlandske journalister endelig få tilgang til Gaza?
Slik kan vi bare fortsette – nærmest i det uendelige.
På en gledens dag er det fortsatt vanskelig å se hvordan israelere og palestinere skal kunne leve side om side – og i fred og fordragelighet.
Men la oss ikke miste håpet.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.