– Det er et nytt alvor nå, hvor vi må forberede oss på at det utenkelige kan skje

– Vi er i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon nå, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Fredag startet han det nye året med et besøk til Skjold leir i Troms, og møtte samtidig NRK for å se inn i glasskula for 2025. I alle fall gjøre et forsøk på det.

I en verden i rask endring er det få, om noen, som evner å spå det sikkerhetspolitiske 2025. Heller ikke Norges forsvarsminister. Så ubehagelig er verden blitt at regjeringen i høst la frem det Gram mener trolig er den største økningen i forsvarsbudsjettet siden 50-tallet.

Men det stopper ikke der.

Tre prosent

I fjor nådde Norge målet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, slik Nato-landene er blitt enige om. Om ikke mange år øker Norge dette tallet til tre.

– Nato har satt to prosent som et gulv og ikke et tak. Våre egne planer viser at to prosent ikke er nok, sier Gram.

– Vi vet ikke hvordan brutto nasjonalprodukt vil øke, men vi ser at vi med de prognosene vi har nå vil krype mot tre prosent frem mot 2030-tallet. Det viser hvilket betydelig løft vi står fremfor, sier han.

I april i fjor varslet regjeringen at tre prosent etter planen skal nås i 2036. Dette står fortsatt ved lag. Men Gram sier Norge vil være «nært tre prosent» allerede tidlig på 2030-tallet.

– Da vil vi da ha et større forsvar. Et bedre trent og bedre utrustet forsvar, med mer moderne utstyr og flere folk, sier han.

– Det utenkelige

Utfordringene står i kø for Norge og Nato ved inngangen til det nye året. I øst presses ukrainske styrker bakover av Russland.

I Sverige har myndighetene bedt befolkningen forberede seg på krig. Bjørn Arild Gram velger å bruke andre ord overfor befolkningen i Norge.

– Det er et nytt alvor nå, hvor vi må forberede oss på at det utenkelige kan skje. Vi vet fra våre egne liv at vi forsikrer husene våre, selv om det er liten sjanse for at det brenner ned. For om det skulle skje, er konsekvensene så store, sier han.

– I kraft av at de nordiske landene skal samarbeide tettere, bør ikke kommunikasjonen fra myndighetene til befolkningene være den samme?

– Vi har jo sagt at man må være forberedt på at konflikt kan oppstå. Så har vi kanskje litt ulik begrepsbruk. Men det er det samme som skjer i Norge som i Sverige nå. Nemlig at vi ruster samfunnene våre og den militære beredskapen vår på ulike former for trusler og press mot landene våre, sier Gram.

Pentagon-besøk

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram mener at 2025 blir et avgjørende år for Ukraina. Han er spent på hva slags påvirkning den påtroppende Trump-administrasjonen kan bringe inn i den fastlåste krigen.

– Jeg tar selv sikte på å besøke Pentagon og USAs nye forsvarsminister så snart det lar seg gjøre, sier Gram.

Krigen i Ukraina går snart går inn i sitt fjerde år. Ingen vet hvilket press USAs nye administrasjon vil kunne legge på partene.

– I beste fall kan dette bidra til en ny dynamikk som fører til at dette kommer inn i et annet spor hvor vi kan se frem til at kamphandlingene stopper. Men det er helt essensielt at Ukrainas sikkerhet blir sikret, og at vi får løsninger mest mulig på deres premisser, sier Gram.

– Uheldig retorikk

Samtidig er langt fra alle begeistret for USAs kommende president Donald Trump. Han har flere ganger har antydet at USA kan komme til å forlate Nato. Gram viser til at det er mye usikkerhet knyttet til presidentskiftet.

– Knapt noen vet hva Donald Trump vil foreta seg på en rekke områder, herunder det som handler om det militære. Vår jobb er å ta vare på de gode forbindelsene vi har til USA. Det klarte vi på en god måte i Trumps første presidentperiode. Det må vi arbeide for at skal skje nå også, sier han.

– Føler du deg trygg på at USA ikke forlater Nato?

– Det er ingen grunn til å spekulere i det. Det er noe som krever kongressvedtak i USA. Vi må legge til grunn at USA er vår nærmeste og viktigste allierte, sier Gram.

– Natos artikkel 5 er basert på tillit. Om Trump bare så mye som sier at hjelpa kanskje ikke kommer, er den ikke da i praksis verdiløs?

– Eventuelle utsagn vil jo opplagt kunne være veldig uheldig. Det er usikkerhet rundt hvordan Trump vil ordlegge seg, sier Gram.

Forsvarsministeren sier Trump under sin første presidentperiode ordla seg «litt» på samme måte – men:

– Samtidig økte amerikansk tilstedeværelse i Europa. Det norsk-amerikanske forsvarssamarbeidet utviklet seg positivt. At vi har et sterkt forsvar og følger med i nord har også direkte betydning for amerikansk sikkerhet.

Får støtte fra Høyre

I et Europa mellom en stadig skjerpet internasjonal konflikt mellom USA, Russland og Kina, kan heller ikke den norske opposisjonen se noe klart der inne i glasskula for 2025.

Men Høyre mener det er realistisk at minst tre prosent av brutto nasjonalprodukt går til forsvar om drøyt ti år.

Forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes mener det ikke er noen tvil om at verden nå er mer ustabil, med en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon både i Europa og Sørøst-Asia.

– Det må man heller ikke underkommunisere overfor befolkningen. Men man skal heller ikke skape engstelse, så man må finne en balansert måte å gjøre dette på. Jeg synes måten det gjøres på i dag er god.

Elvenes mener det er viktig at befolkningen er opplyst om de sikkerhetspolitiske forholdene.

– Det er viktig for opprettholde tilslutningen i befolkningen for å styrke forsvaret de neste 12 årene, sier han.