Det er deilig å skylde på EU

Den siste tidens diskusjoner om EUs rammeverk for statsstøtte og avgiftskutt illustrerer hvor lett politisk ansvarsfraskrivelse kan fasiliteres ved hjelp av å «skylde på EU» – uansett hvilket politisk fargespekter du tilhører. 

EUs regelverk er ikke feilfritt eller enkelt å forstå. Flere peker på at regelverket ikke er tilpasset krisene vi nå står i. Dette er noe Europakommisjonen i stor grad selv bekreftet denne uken, da de publiserte et oppdatert rammeverk for statsstøtte. Det er likevel usikkert, som rapportert av Energi og Klima, om de nye reglene endrer noen av vurderingene rundt norske avgiftskutt. 

Dette kommer i tillegg til pakken «Accelerate EU», publisert forrige uke, som inneholder forslag til endringer i både energiskatter og nettverksavgifter. Tiltakene avhenger i stor grad av handling og enighet mellom medlemslandene. Kanskje et diplomatisk forsøk fra Europakommisjonen for å påpeke at det tross alt ikke bare er EU som har skylden for svak nasjonal kriseberedskap i møte med økende energipriser.

Les også

Selve gullgruven er i spill

Det er nemlig ikke bare i Norge det er beleilig å skylde på EU, dette er en europeisk trend det har gått sport i. Det som gjør den norske debatten så graverende, illustrert nylig av diskusjonen om avgiftskutt på drivstoff, er at kunnskapsnivået om EU- og EØS-prosesser i Norge er relativt lavt. Det samme gjelder antallet informerte røster som holder politikernes påstander i sjakk. Dette kan politikere som ønsker å ta snarveier i det offentlige ordskiftet nyte godt av.

Statsstøtte er heller ikke et spesielt sexy tema, og det er urimelig å kreve at Ola eller Kari nordmann skal sette seg inn i hva som regnes som statsstøtte i EU, hva som likevel er innafor og hvilke konsekvenser det får når reglene brytes. Politikere derimot – spesielt tidligere og nåværende finansministre – burde vi ha høye forventninger til. 

Vedum og Stoltenberg er uenige. Stoltenberg mener avgiftskuttene er i strid med EUs rammeverk for lovlig statsstøtte og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv som kan bli sittende med regningen. Høyre er tilsynelatende usikre. Vedum på sin side sier i VG at «det er helt utenkelig at byråkrater i Brussel skal skrive ut bøter til det lille anleggsfirmaet som sliter med regningene eller drosjesjåføren som fyller tanken med reduserte avgifter på drivstoff».

Foruten å kraftig undervurdere det europeiske byråkratiets faktureringsvilje, er det noe tvilsomt at Vedum selv ikke er klar over at det nok i all sannsynlighet er norske myndigheter som vil holdes ansvarlige for innkrevingen. Vedum valgte selv å ikke kutte lignende avgifter da han var finansminister, med begrunnelse i at det nettopp ikke var godkjent av ESA. Det gjorde også finansministre fra både Frp og Høyre, med samme begrunnelse – skal vi tro Stoltenbergs nylige uttalelser i VG.

Les også

Viktigheten av EU i Arktis

Enten det gjelder manglende evne til å innføre tiltak, eller tiltak man blir «tvunget» til å innføre, er det deilig å kunne skylde på EU. Denne store, internasjonale og – i Norge – udefinerbare Goliat satt opp mot politikernes egendefinerte Davider. Som etterlater dem handlingslammet, og viktigst av alt: fri for ansvar. At Norge selv har signert EØS-avtalen forhåpentligvis vel vitende om innholdet, får ikke den samme oppmerksomheten. De som står igjen med skjegget i postkassen, er forbrukerne og næringslivet som sliter i møte med økte avgifter – og nå også usikkerheten om hvorvidt de selv kan måtte stå ansvarlige for å betale tilbake støtteordninger i ettertid.

Skulle det bli tilfellet, kommer en ny pekelek: Stoltenberg peker på Vedum, Høyre peker på Stoltenberg. Og Vedum? Ja, han peker på EU. Den som etter all sannsynlighet må rydde i rotet, er sittende regjering på tidspunktet – som heldigvis kan peke på forrige regjering. EU-reglene for statsstøtte er det fortsatt ingen som forstår eller er enige om, og avhengigheten av fossile drivstoff fortsetter helt inn i neste uunngåelige krise hvor nye støttetiltak må innføres – og slik fortsetter vi inn i solnedgangen. 

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

OLJEFONDET. Trond Grande

Nestleder og stabsdirektør i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.

NÆRINGSLIV. Johan Andresen

Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

SKATT. Bettina Banoun

Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.