Det blir flere som Sigurd (92) og færre som Hanne (17)

– Vi er midt i en eldrebølge. Vi har en krevende situasjon foran oss, sier statistikksjef i Nav, Ulf Andersen.

I rapporten fra Nav er eldre er definert som 65 år og oppover, mens yngre er mellom 0–19 år.

Allerede i år har både Vestfold, Nordland, Innlandet og Telemark flere eldre personer bosatt i fylkene enn det er yngre.

– Innlandet var det første fylket som passerte grensa i 2018, og der begynner man å merke debatter rundt skolestruktur, for eksempel, forklarer Andersen.

Og neste år er det flere fylker som melder seg på.

Den mye omtalte «eldrebølgen» har bare så vidt begynt.

Det er allerede flere utfordringer, og denne bølgen kommer vi til å surfe på i lang tid.

– Det er jo skremmende, sier Hanne Haugen (17). Men hun kommer vi tilbake til lenger ned i saken.

I 2031 vil det være flere eldre enn yngre i Norge.

– Det er ikke akkurat en god situasjon, sier Sigurd Langleite (92).

Skrikende behov for helsepersonell

– Allerede i dag er det betydelige utfordringer i å rekruttere nok kvalifisert helsepersonell, og med den utviklingen blir den enda større.

Det sier Helge Eide, som har ansvar for samfunn, velferd og demokrati i KS. For jo flere eldre det blir, jo flere vil ha behov for pleie og omsorgstjenester.

Og da trenger vi enda flere som blant andre Hanne Haugen, som er helsefagarbeider-lærling ved Åse Helsetun i Ålesund.

Om femten år vil vi nemlig mangle 24.000 helsefagarbeidere.

– Da får vi ikke nok ressurser til å ta hånd om de som er eldre. Og da får de ikke den hjelpa de trenger, sier 17-åringen.

Hun synes det er synd at det trolig blir færre tilbud for unge når det gjelder skole og utdanning, men det er først og fremst de eldre hun er bekymret for.

– Man må begynne å gjøre ting. Få flere til å faktisk jobbe med eldre og i helsevesenet.

Mener Norge ikke er klar

Eide i KS sier at kommunene i lengre tid har forberedt seg på dette.

– Men å si at vi er godt nok forberedt, det vil nok være å ta i.

Det er i overkant av to uker til stortingsvalget, og politikerne snakker om mange forskjellige tema.

Eide savner at nettopp utfordringene knyttet til helsesektoren blir tatt opp i større grad.

– Situasjonen er at det er den aller største utfordringen vi har i årene fremover. Det synes vi ikke valgkampen så langt bærer tilstrekkelig preg av.

Lykkes på ett punkt

Men statistikksjefen i Nav, som vi leste om i starten av denne artikkelen, mener det er én ting politikerne i landet har vært gode til når det gjelder forberedelser:

– Det er å justere pensjonsalderen og insentivene rundt det med pensjon, sier Andersen.

Stortinget har nemlig bestemt at pensjonsalderen gradvis skal heves.

Men så er det sykefraværet, da. Der mener Andersen at vi ikke har lyktes like godt.

Diskriminering i arbeidslivet

Norge er nemlig et av landene med høyest sykefravær, og stadig flere unge blir uføre.

700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står på utsiden av arbeidslivet og utdanning.

– Der er det en enorm arbeidskraftreserve, sier statistikksjefen i Nav.

Men han mener også at man må bruke mer tid og krefter på å motivere arbeidsgivere til å ønske et mangfold.

– Det er noe vi sliter med i Norge. Vi er flinke til å snakke om det, men når det kommer til stykket gjør vi ikke noe med det, sier Andersen og legger til:

– Har du helseutfordringer kan du bli diskriminert. Vi kjenner til diskriminering i arbeidslivet for hudfarge og doble konsonanter i fornavnet, som man sier. Vi ser også tegn til diskriminering på alder.

Han sier det er ting man må jobbe med politisk: å legge til rette for at det ikke er greit.

– Vi har ikke lenger råd til å være så kresne og tro at vi får en A4-person når vi rekrutterer. Vi er nødt til å åpne opp for at alle de som kan og vil jobbe, og står på utsiden, får muligheten til det.

Helge Eide i KS mener politikerne må snakke høyere om «eldrebølgen» og mangelen på helsepersonell i valgkampen – og ikke minst etterpå:

– Det er i hvert fall sikkert at etter stortingsvalget, så må alle sette seg ned også nasjonalt og snakke om dette. For dette er den store utfordringen for gode velferdstjenester i årene framover, sier direktøren i KS.