Det ble for mye Møllers Tran

Den nye modellen som skulle gjøre utregningen av formuesskatt mer rettferdig, viser seg å gi staten mye mer inntekt enn det som var meningen. Foto: Gøran Bohlin / VG / NTB

Så var det vanlige folks tur til å få skattesjokk.

Dette er en kommentar

Regjeringen skulle gjøre utregningen av formuesskatt mer rettferdig ved å gjøre beregningen av boligverdiene i skatteoppgjøret bedre.

Nå viser det seg at den nye modellen, som SSB har utarbeidet, drar inn langt mer penger enn det som egentlig var meningen, og nå har finansminister Jens Stoltenberg varslet endringer.

Akkurat hvilke endringer som skal gjøres, er ikke klart.

Fra midten av desember begynte utsendelsene av skattekortene for 2026.

Av de som gikk inn og sjekket hvordan Skatteetaten hadde kommet frem til årets skatteberegning, ble mange overrasket da de så at verdien på boligen sin var kraftig oppjustert.

Spesielt hardt gikk dette ut over boliger over 10 millioner, og spesielt for eldre og pensjonister med allerede nedbetalte boliglån.

Tidligere denne måneden kunne vi lese om pensjonist Rune Berenett (75) som opplevde å få markedsverdien på sin leilighet oppjustert med mer enn 50 prosent for 2026, noe som ville doble skattesatsen på pensjonen hans og gi ham over 50.000 kroner mindre i utbetalt i år.

Det er mye penger.

Til sammen er det 318.700 nordmenn som vil få økt formuesskatt som følge av den nye beregningsmodellen til SSB.

Stoltenberg har sagt at det nå skal gjøres endringer slik at staten ikke tjener penger på omleggingen. Så får vi se hva det betyr i praksis.

Pål Ringholm, investeringsdirektør i Formue og fast E24-spaltist, kaller regnefeilen «en skandale i tre akter».

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Nikolai Astrup, etterlyser «endringer som faktisk løser problemet».

Men hva kan gjøres?

På kort sikt må alle sjekke skatteberegningene sine og gjøre eventuelle justeringer av den opplyste verdien av boligen sin. Om Stoltenbergs justeringer innebærer at det lempes på kravet til dokumentasjon for den verdien du setter, er uklart. Men det kan jo ikke være meningen at vi alle nå må ringe etter eiendomsmeglere som må komme på befaring og skrive rapport.

En mulighet er å gjøre noe med definisjonen av hva som regnes som en dyr bolig i dag.

Både Høyre og flere boligtopper har foreslått at grensen skal økes fra 10 til 20 millioner før den nye skatten settes inn.

Skatt og skattepolitikk har lagt seg som en tåke over Støre-regjeringen.

I mars i fjor tok finansminister Jens Stoltenberg til orde for en skattekommisjon som skulle legge grunnlaget for et skatteforlik.

Forslaget ble blankt avslått av andre partier.

Etter at Arbeiderpartiet gikk seirende ut av høstens stortingsvalg, blant annet med løfter om å holde skattetrykket stabilt, ble tråden tatt opp igjen i fjor høst, og i desember ble Skattekommisjonen en realitet.

Støre-regjeringens forsøk på ro rundt skattetrykket har frem til nå ikke vært særlig vellykket.

Næringslivet og spesielt oppdrettsnæringen fikk sitt sjokk da grunnrenteskatten ble lansert.

Det har vært med på å gi Norge et rykte på seg som et land med uforutsigbar skattevilkår blant mange utenlandske investorer.

Det ble ikke noe bedre da exit-skatten ble strammet inn, rikinger flyktet til Sveits, og det ble «umulig» å være gründer i Norge.

Denne gangen er det i hovedsak pensjonister med nedbetalte boliger og vanlige folk i litt for sentrumsnære hus som har fått unngjelde.

Hvor hardt og bredt den rammer, får vi først vite når vi får vite følgene av SSB og Stoltenbergs arbeidsuhell.

Men det er ingen tvil: Den kommende skattekommisjonen får ingen enkel oppgave. Skattepolitikken vil bare bli viktigere fremover. Vi kan ikke ha det slik at det dukker opp nye skatter bak hver sving. Vi trenger forutsigbarhet og stabilitet, både for næringslivet og for vanlige folk.