Det amerikanske demokratiet er i fare, men ikke dødt

<-KRONIKKFORFATTER: CARL HENRIK KNUTSEN

professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Varsellampene blinker rødt. Det amerikanske demokratiet er i fare. Demokratiforskere er uenige om hvor dypt det amerikanske demokratiet har falt i kvalitet i løpet av årets første uker.

De er også uenige om det er mer sannsynlig enn ikke at det amerikanske demokratiet vil bryte helt sammen.

Som jeg vil utdype nedenfor, er jeg personlig «optimist» på dette punktet – jeg tror fortsatt det er mer sannsynlig enn ikke at det amerikanske demokratiet vil overleve Trump.

De fleste demokratiforskere virker imidlertid være enige om at sannsynligheten er betydelig for dramatiske og mer varige endringer i det amerikanske politiske systemet. Dette er alvorlig nok – en mulig krise trenger ikke være mer enn 50 prosent sannsynlig for at den bør tas på høyeste alvor.

Demokratiforskere virker også å være enige om at Trump-administrasjonen har satt i gang flere prosesser som kan sees på som forutsetninger for, eller endog begynnelsen til, en regimeendring.

Dette gjelder selv om man definerer demokrati relativt snevert og kun fokuserer på den fremtidige muligheten til å holde frie og rettferdige flerpartivalg med reell konkurranse om makten.

Få frykter at valg skal opphøre i USA, men om de vil forbli frie og rettferdige er langt mer usikkert.

De aller fleste land som har glidd over fra demokrati til autoritært styre de siste tiårene har gjort det fordi sittende ledere har bygget ned demokratiet innenfra.

Dette har de som regel gjort gradvis over flere år, og gjerne ved å starte med å hakke løs på flere av pilarene som gjør at demokratiske spilleregler og rettferdig konkurranse vil opprettholdes også ved neste valg: pressen, lovstyret, domstolene, sivilsamfunnet og byråkratiet.

Om pressen selv-sensurerer fordi de frykter søksmål fra myndighetene, så er det ikke bare journalistenes ubehag og praktisering av medie- og ytringsfriheten det går utover. Dette er også et demokratisk problem.

På samme måte svekkes demokratiet dersom loven anvendes annerledes når presidentens støttespiller tramper over streken eller dersom dommere som frykter for familiens sikkerhet ikke tør dømme at tiltak strider med grunnloven.

Om byråkrater i ulike direktorater vil handle i tråd med ethvert ønske presidenten ytrer (eller kan tenkes å ha), for eksempel om forfølgelse av opposisjonspolitikere, kan dette også bidra til å undergrave demokratiet.

Dette gjelder selv om det holdes valg der politikere fra ulike partier offisielt kan stille med kandidater.

Se for deg at du spiller fotballkamp på bortebane. Denne banen er ikke flat, men heller bratt oppover mot motstanderens mål, som forøvrig er tre ganger mindre enn ditt eget mål. I tillegg er dommeren kjøpt og betalt av hjemmelaget.

Laget ditt har fortsatt en mulighet til å vinne en slik kamp, men den muligheten er veldig, veldig liten selv for et kjempegodt lagt. Slik oppleves nok presidentvalg for opposisjonen i land som Russland. Dette er skrekkscenariet også for fremtidige presidentvalg i USA.

Vi er langt unna en slik situasjon foreløpig, men de amerikanske statsviterne Steven Levitsky og Lucan Way, som er blant de fremste forskerne på hvordan såkalte valgdiktaturer fungerer, fremhever at flere av de karakteristiske trekkene som leder til eller kjennetegner slike regimer allerede finnes i USA.

Listen av problematiske utviklingstrekk og overtramp er lang som et uår, selv om det knapt har gått noen uker siden Trump tiltrådte sin andre periode. Få normer eller regler virker være hellige.

Utvanningen av det amerikanske lovstyretPrinsippet om at alle, inkludert myndighetene, er underlagt loven og at loven skal håndheves rettferdig. og uthulingen av store deler av statsapparatet er mer enn bekymringsfullt, også dersom vi kun fokuserer på levedyktigheten til det amerikanske demokratiet.

Lovstyre, fravær av korrupsjon og et upartisk og meritokratiskEt system der folk får posisjoner og belønninger basert på evner og prestasjoner, snarere enn på grunn av forbindelser eller status. rekruttert byråkrati er faktorer som henger sammen med demokratiets overlevelsesjanser ifølge studier på dette området.

Den ivrige sparkingen og sanksjoneringen av folk som oppfattes å ha «gale» politiske preferanser, eller av dem som våger kritisere eller handle mot presidentens instrukser (en hvor ulovlige) er spesielt farlige. Dette styrkes videre av innplasseringen av lojalister i ulike posisjoner.

Signalet er klart, og kan ikke mistolkes av verken dommere, sikkerhetspersonell, dem som jobber med regulering av medier eller dem som håndterer valggjennomføring.

Om du vil beholde jobben og unngå problemer, så er det en ting du må gjøre: Følg Trumps ønsker, selv om de går på tvers av din egen samvittighet, «gammeldagse» normer om upartiskhet eller loven selv.

Din karriere og ditt ve og vel er avhengige av å blidgjøre en person – eller dem som er nært knyttet til ham, slik som Elon Musk – og denne personen kan virke ønske seg ubegrenset makt og gjerne en ekstra presidentperiode eller tre.

Konsekvensene av en regimeovergang i USA til et autoritært styre under Trump vil være betydelige, også for de 96 prosentene av oss som bor utenfor USAs landegrenser.

Dette gjelder ikke bare frykten for videre «smitteeffekter»Når en hendelse eller utvikling i ett land påvirker lignende hendelser eller utviklinger i andre land. på demokratisituasjonen i andre land, men også – gitt USAs økonomiske og militære muskler – den internasjonale økonomien og sikkerhetssituasjonen.

Les også: Les også: Trusselen fra Trump

Forskningen på konsekvensene av demokratisk versus autoritært styre er relativt klar: Autoritære regimer har, i gjennomsnitt, lavere og langt mer ustabil økonomisk vekst, er mindre tilbøyelige til å støtte frihandel og kriger oftere med demokratier.

I autoritære systemer der makten konsentreres i hendene til en eller noen få personer, kan disse enkeltpersonenes egeninteresse og sære innfall få store konsekvenser for den økonomiske politikken og sikkerhetspolitikken som føres, og dermed også for livene til millioner av mennesker både innenlands og utenlands.

En verden med et mektig og autoritært USA vil etter alle solemerker være en mindre demokratisk, mer ustabil, voldeligere og fattigere verden.

Det er all grunn til å være bekymret, også for oss i Norge.

Sabelraslingen om handelstoller, økonomisk utpressing av mindre land i vanskelige situasjoner (som Ukraina), det tilsynelatende skiftet fra samarbeid med demokratiske allierte til hestehandler med diktaturer og uttrykte ønsker om å overta et knippe andre land og territorier er varselskudd.

Forvent mer og ikke mindre av dette om Trump og hans nære støttespillere klarer omgjøre det amerikanske systemet til et autoritært regime.

Det er imidlertid ingen grunn til å miste motet helt. Demokratier er nokså robuste kreasjoner, og det gjelder spesielt i relativt rike land der demokratiske institusjoner har fått feste rot over lang tid.

Det amerikanske demokratiet passer godt med denne beskrivelsen.

Om vi tar statistiske modeller som predikerer sannsynligheten for demokratisk sammenbrudd – basert på hva vi har opplevd i land verden over, gjennom mange tiår – på alvor, skal det amerikanske demokratiet ha svært gode sjanser til å overleve «stress-tester» av ulike slag.

Selv om sentrale demokratiforskere som har laget flere av disse modellene anser at USAs demokrati i dag nok ikke er like robust som modellene tilsier – en lang rekke faktorer som holdes utenfor disse modellene peker i gal retning – står hovedpoenget seg likevel:

Demokratier som det amerikanske kan ikke brytes ned så lett, selv når de som sitter på makten prøver veldig hardt. De potensielle motkreftene mot en uthuling av demokratiet er mange – både innenfor og utenfor landets politiske institusjoner -- og makt er i utgangspunktet fordelt bredt utover.

Det er vanskelig, selv for en president, å gjennomføre alt han ønsker, og spesielt om det går på tvers av den amerikanske grunnloven.

En bremsing av det amerikanske demokratiets forråtnelse vil imidlertid ikke skje automatisk.

Det vil antakelig innebære at dommere og kongressmedlemmer setter ned foten selv om de forventer represalier, at sentrale medlemmer i presidentens eget parti tør si imot sin egen leder når han tramper over grensene, at politikere i opposisjon evner å kommunisere farene til den bredere befolkningen

Og at sivilsamfunnet aktivt går til forsvar for demokratiske institusjoner og lovstyre, at medlemmer i sikkerhetsapparatet og andre organer nekter å følge ulovlige instrukser, og kanskje at millioner av amerikanere mobiliserer i gatene.

Jeg tror vi vil se mye mobilisering av motkrefter i månedene og årene som kommer dersom Trump administrasjonen fortsetter langs den linjen de har fulgt til nå (og det tror jeg dessverre det er grunn til å tro den vil gjøre).

Jeg tror og at dette vil kunne være tilstrekkelig til å sikre at det amerikanske demokratiet består også om fire år, om enn i betydelig svekket form. Jeg er riktignok langt fra sikker, men jeg håper iallfall det.

Og muligens har Trump, akkompagnert av Musk og andre, gjort en strategisk tabbe nettopp ved å rykke frem så fort og på så mange fronter samtidig.

En slik bulldoser-strategi vil vekke mye motstand, og selv velvillige observatører (f.eks. innen det republikanske partiet) vil måtte innse at demokratiet er truet.

En mer subtil og tålmodig fremgangsmåte, slik for eksempel Viktor Orbán fulgte i Ungarn, ville lettere ha kunnet gått under radaren og redusert mot-mobiliseringen.

Både frosker og demokratiets forsvarere vil kunne reagere kvikkere dersom temperaturen skrus opp veldig raskt – når omslaget er så merkbart, kan man reagere og komme seg ut av den farlige situasjonen før det er for sent.

Men det krever likefullt en kraftanstrengelse for å få det til.

– –

Carl Henrik Knutsen er professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og forskningsprofessor ved PRIO. Han er en av lederne av det internasjonale Varieties of Democracy-prosjektet og av Tilstandsanalysen av det norske demokratiet.