En kjøttetende bjørn har fått kostholdet sitt totalt forandret. Forskere mener å ha funnet ut hva som lurer bjørnen til å være vegetarianer.
Hele 99 prosent av en pandaens kosthold er bambus. (Foto: Matyas Rehak / Shutterstock / NTB)
De kinesiske forskerne har funnet at molekyler fra bambusen lurer seg inn i blodet til pandaen.
Det forandrer hva den lukter, smaker – og hva den liker.
Sånn er et kjøttetende dyr blitt til en supervegetarianer.
Forandrer smak, lukt og nytelseshormon
Pandaen har et fordøyelsessystem som er typisk for kjøttetere. Tarmen dens er kort og ikke tilpasset plantekost.
Likevel overlever bjørnen på en diett bestående av nesten bare bambus.
Dette har lenge vært et mysterium. Men nå mener forskerne ved China West Normal University at mysteriet kan være løst.
De har funnet bevis for at små molekyler fra bambus kommer inn i bjørnens blod og påvirker dyrets smak, lukt og produksjon av nytelseshormonet dopamin.
En budbringer i blodet
Forskerne ser at molekylene kalt mikroRNA, finner veien inn i pandaens blodomløp etter at den har spist bambus.
RNA-molekyler finnes hos alle levende organismer. De spiller en viktig rolle for hvordan gener (DNA) kommer til uttrykk. Hvordan genene «oversettes» til noe.
RNA (ribonukleinsyre) er altså en slags budbringer fra arvestoffet DNA.
Molekylet får bjørnen til å spise bambus
Nå mener de kinesiske forskerne å se at mikroRNA fra bambusplanten, som har klart å komme seg inn i kroppen til bjørnen gjennom blodet, gir den beskjed om å ha et kosthold bestående av nesten bare bambus.
– Vi viste at mikroRNA fra planter finnes i blodet til pandaer.
– Nå viser studien vår at bambus faktisk endrer pandaenes spisevaner, sier forskeren Feng Li i en pressemelding.

Molekyler fra bambus lurer seg inn i blodet til pandaen og forandrer smak, lukt og produksjonen av nytelseshormonet dopamin, sånn at den vil ha enda mer bambus, mener de kinesiske forskerne. For å tygge bambusen har pandaen utviklet noen veldig sterke kjevemuskler. Det gir dyret det karakteristiske brede ansiktet. (Foto: Bbu Kurkovva / Shutterstock / NTB)
Forskerne har tatt blodprøver fra syv pandaer og funnet mikroRNA som de mener stammer fra bambus, i til sammen 57 av disse prøvene.
10 til 40 kilo bambus hver dag
Bambus har lav næringsverdi og lite energiinnhold.
Dette får store konsekvenser for pandaen. Den må bruke opptil 14 timer av døgnet til å sitte på rompa og spise bambus, ifølge Store norske leksikon.
Pandaer spiser mellom 10 og 40 kilo bambus hver dag. Hele 80 prosent av næringsinnholdet i all denne bambusen passerer rett gjennom pandaen, uten å bli tatt opp i kroppen.
Bambus inneholder masse fiber. Det gjør at pandaen må tygge bambusen veldig grundig for å bryte ned maten, før den kommer ned i fordøyelsessystemet. En panda kan bæsje mer enn 100 ganger om dagen.
Fordi pandaen får i seg så lite energi fra bambusen, må den også leve et veldig rolig liv. Den sover mye mellom de lange måltidene.
Pandaer har liten interesse for å pare seg med hverandre, og kunstig befruktning benyttes derfor ofte for å forsøke å få pandaer i fangenskap til å få flere barn.
Det finnes i dag mellom 500 og 1.000 viltlevende, voksne pandaer og omtrent 600 pandaer i fangenskap.
Referanser:
Feng Li, m.fl: «Cross-Kingdom Regulation of Gene Expression in Giant Pandas via Plant-Derived miRNA», Frontiers Animal Nutrition and Metabolism, februar 2025.
Store norske leksikons artikkel om pandaer

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.