Derfor valgte jeg militæret

2 days ago 5


SmartNSM - Automatic
Business.no+


Av: LIVE AKSNESSÆTHER (20)

Forsvarsansatt

Da jeg var atten tjenestegjorde jeg som grensejeger ved Garnisonen i Sør-Varanger.

Det var rett etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

Det er spesielt å tenke på:

I 1968 rullet stridsvogner mot grensen mellom Sovjetunionen og Norge. Norske grensejegere så inn i sovjetiske kanonløp og forberedte seg på væpnet konflikt.

Over 50 år senere stirrer de fremdeles i kikkerten og holder vakt.

Her føles den kalde krigen ikke lenger som historie.

 PrivatFoto: Privat

Jeg trivdes godt som grensejeger.

Samtidig skjønte jeg at det vi gjorde var viktig og alvorlig.

Nå trenger Norge flere unge i forsvaret, som ønsker å bidra til noe som er større enn seg selv. Det kan bli en utfordring.

Jeg tror dagens unge er vant til å tenke «hva får jeg igjen for dette?», og mange føler de kan «velge bort» førstegangstjenesten.

Men i Forsvaret lærer man at eget behov ofte må vike for lagets behov.

Det er ikke lenger «meg» og «mitt», men «vi» og «vårt».

Det er verdifull læring å ha med i livet, uavhengig av hvilken karrierevei man tar videre.

Det du kan bidra til, er større enn deg selv.

 PrivatInnleggsforfatter Live Aksnessæther (20) Foto: Privat

I dag står vi i hagen til et land med piper rettet mot vesten og et Kreml med sterke imperialistiske ambisjoner. Det er alvorlig.

Før krigen kunne norske vernepliktige dra på velferdstur til Murmansk, og spille fotballkamp mot russiske grensevakter.

Slik er det ikke lenger.

Invasjonen av Ukraina har skapt betydelige ringvirkninger for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og har kastet oss tilbake i en tid med stormaktsrivalisering.

Nå ruster forsvaret opp. Oppgradering av utstyr, fregatter og luftvern er viktig.

Men den viktigste investeringen forsvaret kan gjøre er i mennesker.

Inngangsporten er verneplikten.

 Even Nævdal / VGFra VG sitt besøk i førstegangstjenesten på Høybuktmoen, Garnisonen i Sør-Varanger, Mars 2025. Foto: Even Nævdal / VG

Fordi Norge har en strategisk beliggenhet i nordøst, har forsvarets rolle blitt viktigere enn på lenge.

Her spiller grensevakten på GSV, som viser tilstedeværelse langs hele den norsk-russiske grenselinjen, en hovedrolle.

Hærens grenseoppdrag går blant annet ut på å patruljere den 198 km lange grenselinjen til Russland, samt drifte tårn og hytter.

Dette gjøres av patruljer som består av vernepliktige soldater, flere kilometer fra befal og annen sivilisasjon.

Som grensejeger i øst, ble vi forsvarets øyne og ører og vi var vitne til et Russland som stadig testet NATOs forsvarslinjer.

Om vi retter blikket vestover sitter Donald Trump i Det hvite hus som leder til vår desidert viktigste allierte.

Hans utfordrende lederstil har pålagt det bilaterale forholdet mellom USA og NATO mye uforutsigbarhet.

Den internasjonale situasjonen er ikke lenger statisk, og vi kan ikke lene oss på at historiske avtaler og sikkerhetspolitiske rammer alene vil beskytte oss.

Om NATOs artikkel 5 skulle svikte, er styrking av vårt internforsvar alfa og omega.

Kunne du vært i militæret?aDet kunne jeg tenkt megbNei, ikke noe for megcJeg er/har vært i tjeneste

Norge tar nå nye steg i sin forsvarspolitikk.

I 2025 har forsvarsbudsjettet økt med 19 milliarder kroner og samtlige forsvarsgrener skal styrkes frem mot 2036.

I tillegg skal andel vernepliktige, ansatte og reservister øke med over 20 000. (regjeringen.no) Det er tydelig at statens prioriteringer har endret seg, og en urolig verden er synlig i de store linjene.

I et historisk perspektiv er det dessverre ikke utenkelig med en europeisk storkonflikt de kommende årene.

Russlands aggressive fremferd har minnet oss på at sikkerhetspolitikk ikke kun handler om økonomi og diplomati, men også militær makt og vilje til å bruke den.

Russland har målsetninger som er langt større enn hva de kan forhandle seg til i en fredsavtale.

Et robust forsvar er ikke bare et svar på dagens trusselbilde, men også en langsiktig investering i Europas stabilitet.

Forsvaret kommer til å trenge flere vernepliktige i årene som kommer, og vi trenger motiverte ungdommer som ser verdien i å være en del av noe som er mye større enn seg selv.

Det er lite som er mer givende enn det.

«Må jeg i militæret nå?»

  • Det vet vi at mange unge lurer på, siden flere ungdom må avtjene verneplikt.
  • Derfor har vi i det siste løftet unge stemmer med erfaring fra militæret, som kan gi innsikt i hvordan det har vært for dem, og hva de mener rundt debatten om unge i forsvaret.
  • Georg Gulli, Stortingskandidat for KrF og tidligere i Hæren, skriver om at førstegangstjenesten ble alt annet enn han kunne forvente.
  • Tobias Strømsli, Soldat i førstegangstjenesten, mener at alle unge bør ha pliktår, altså at ungdommer som ikke skal i Forsvaret gjør en annen tjeneste som Norge trenger.
  • Live Aksnessæther har tidligere skrevet om kvinner i forsvaret, og hvorfor de også trengs i tjeneste.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article