Derfor trives jenter best på skolen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Trygghet og trivsel henger sammen på skolen. Jenter trives ofte bedre enn gutter gjør. Hvorfor det?

– Det kan sies at skolen passer bedre for jenter. Dette kan blant annet ha biologiske årsaker, sier Sigmundsson. (Foto: Colourbox)

En ny undersøkelse viser at det er en klar forskjell på jenter og gutter når det kommer til trivsel på skolen.

– Jentene trives bedre enn guttene. Det gjelder både i klassen og på skolen generelt, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Forskerne spurte 1.620 barn i alderen 6 til 9 år i Norge. Gjennomsnittsalderen var 7,5 år. Vi snakker altså om de minste barna i barneskolen.

Kjønnsforskjellene er tydelige.

Trygghet og trivsel

Forskerne undersøkte faktorer som:

• Har elevene venner på skolen?
• Føler de seg trygge på skolen, i klassen og i friminuttet?

Forskerne finner en klar sammenheng mellom trivsel og trygghet.

– Vi finner en signifikant sammenheng mellom trivsel og alle spørsmålene vi stilte. Det å like seg på skolen og det å føle seg trygg på skolen har en sterk sammenheng, sier Sigmundsson.

– Jentene trives bedre enn guttene. Det gjelder både i klassen og på skolen generelt, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU. (Foto: NTNU)

Sammenhengen er sterkest mellom spørsmålet om du er trygg i skolen og trygg i friminuttet.

Det er lavest sammenheng mellom om du har du venner å være med på skolen og hvor godt liker du klassen din.

Trivsel og trygghet målte forskerne på en ny skala som de selv utviklet. Skalaen kaller de Well-being and perceived safety in school scale.

Skolen passer jentene bedre

– Det kan sies at skolen passer bedre for jenter. Dette kan blant annet ha biologiske årsaker, sier Sigmundsson.

Dopamin er et hormon som litt sleivete kalles «lykkehormonet». Det utskiller kroppen når vi har det bra.

– Vi vet at jenter får mer dopaminvirksomhet gjennom sosiale relasjoner, det å være sammen. Gutter får mer dopamin gjennom selvsentrert atferd. Guttene har også høyere testosteronnivå slik at de har mer behov for aktivitet. Lange skoledager, det å sitte stille, passer ikke guttene, sier professoren.

Endring egentlig bra for alle

Forskere på Island inkluderte ekstra fysisk aktivitet i tillegg til en lidenskapstime for å bedre trivselen i klasserommet. Funnene er omtalt i artikkelen Dette gjør at de minste skolebarna trives bedre på skolen.

En såkalt lidenskapstimen er en daglig valgfri skoletime der elevene velger aktivitet ut fra egne interesser for å styrke autonomi, motivasjon og opplevelse av flyt.

– Mitt råd er mer fysisk aktivitet og lidenskapstime hver dag i skolen. Da kan du øke trivselen for alle, sier Sigmundsson.

Synes de får til ulike ting

Det er også noen kjønnsforskjeller på hvor godt elevene liker fag og hvordan de synes det går.

Lesing og naturfag: Jenter skårer generelt høyere enn guttene, både hvor godt de liker fagene og hvor godt de synes de får det til.

Matematikk: Her er det ingen forskjell i hvor godt de liker faget. Men gutter synes de får det best til.

Kroppsøving: Gutter liker faget best, men det er ingen forskjell på hvor godt jenter og gutter synes de får det til.

De som liker lesing og de som liker kroppsøving ser ellers ut til å være helt ulike grupper av barn.

– Vi finner bare en svak sammenheng mellom å føle seg god i lesing og kroppsøving, sier  Sigmundsson.

Elevene blir ofte gode i fagene de liker

I tillegg snakket forskerne med barna om hvor godt de likte fagene, og så det opp mot hvordan det faktisk går i disse fagene. 

Forskerne hadde et spørreskjema til dette, mens skolen gjennomførte undersøkelsen.

– Her fant vi sterk sammenheng mellom det å like fag og det å få det til. Både innen lesing, matte, naturfag og kroppsøving, sier Sigmundsson.

Dette gjelder altså ikke hvordan de føler at det går, men hvor gode resultater de får.

Referanse: 

Hermundur Sigmundsson mfl.: Robust children: exploring engagement with academic subjects, well-being and psychological safety in schoolchildren aged 6–9 years in Norway. European Early Childhood Education Research Journal, 2025. Doi.org/10.1080/1350293X.2025.2586675