Derfor sliter Oslos bydeler: sosialhjelp, unge som sliter og gjeld

6 hours ago 6

En stor andel innbyggere på sosialhjelp.

Gjeld til kommunen.

Og mange unge folk som trenger helsehjelp.

Hva er det som skjer i Oslos bydeler?

De rår over mer penger enn Bergen eller Trondheim. Likevel blør bydelene økonomisk.

Rasering av tilbudet til barn og unge, nådeløst, flere ensomme eldre:

Dette var opposisjonens konklusjon da forslaget til neste års Oslo-budsjett ble lagt fram på rådhuset i september.

Politikerne her styrer byen. Men for oslofolk flest er det ikke rådhuset som er «Oslo kommune».

Det er bydelene, der folk bor. De som driver Nav-kontor, eldresenter, barnehager, helsestasjon og fritidsklubber.

Og mange av dem er i en dramatisk situasjon:

9 av 15 bydeler ligger an til underskudd.

I 2024 var situasjonen enda verre.

Da gikk nesten alle bydelene i underskudd. For noen er det snakk om mye penger.

Noen bydeler har brukt oppsparte penger for å redde inn resultatet.

Likevel endte to bydeler med over 100 millioner i minus i årsresultat.

...mens tre gikk over 50 millioner i minus.

Kun tre bydeler endte med et årsresultat i pluss i fjor.

Nå i desember skal bydelene vedta budsjett for neste år.

Da blir det bråk. For bydelene må kutte flere hundre millioner.

Det rammer både rustilbud, ungdomstiltak, hjemmetjeneste, barnehager og skolehelsetjenesten.

Men hva er grunnen? Og hvor mye penger får bydelene i Oslo, egentlig?

La oss se litt nærmere på det.

Så mye får bydelene
Grunn 1: Sosialhjelp-eksplosjon
Grunn 2: Dyr helsehjelp - særlig til unge
Grunn 3: Gjeld fra tidligere år

2 milliarder hver

Bydelene rår over ganske mye penger: til sammen over 32 milliarder kroner.

Det er mer enn hele driftsbudsjettet til Norges nest største by, Bergen.

Turistbussar køyrer over Bryggen i Bergen

Med 15 bydeler, betyr det litt over 2 milliarder hver i snitt.

Disse pengene skal gå til å dekke alt fra barnehager, sosialhjelp og sykehjem til fritidsklubber, Nav og sommerjobber til ungdom. Inkludert lønna til alle som jobber med disse tingene.

I budsjettet for i år, fikk bydelene ca. 200 millioner mindre enn i 2024. Det er etter at lønns- og prisvekst er regna med.

Samtidig som de får mindre penger, er det altså mange bydeler som sliter.

Det er særlig to ting de har til felles: de bruker mye mer enn planlagt på helsetjenester og sosialhjelp.

Krise-kutt

I fjor skrev NRK om at bydel Søndre Nordstrand må kutte over 200 millioner de neste årene.

Fortvilte lokalpolitikere peker på byrådet, som kutter i bydelenes budsjetter.

Men summen byrådet kutta er altså bare en liten del av det Søndre Nordstrand må spare. De er en av bydelene som går aller mest i minus. Hvorfor det?

Byrådet har pekt på dårlig økonomisk styring i tidligere år.

Men er det så enkelt, da? La oss se på tallene.

Bydelen endte med et heftig underskudd i 2024, på nesten 142 millioner kroner. Og ligger an til et stort underskudd også i 2025.

– Det merforbruket har ikke gått på bare tull og fanteri, sier leder Ola Borge Mannsåker (Ap) for bydelsutvalget i bydelen.

– Det har gått på økt sosialhjelp, habiliteringstjeneste, barnevern. Lovpålagte tjenester som vi er pliktige til å gi, sier han.

Sosialhjelp

Omtrent 1 av 20 innbyggere i bydelen får sosialhjelp.

Det er den høyeste andelen i byen.

Søndre Nordstrand er en av de minste bydelene i Oslo. Men i 2024 var de en av bydelene som brukte mest på sosialhjelp.

Dima Kernitskyi

Bydelen var ikke alene om å få sosialhjelp-sjokk. For antallet som trengte sosialhjelp økte kraftig Oslo i fjor.

Det hadde ikke politikerne regna med da de skulle lage bydelenes budsjetter.

I snitt trengte over 11.300 personer hjelp hver måned i Oslo i fjor.

Over 15 prosent flere enn året før.

Oslos bydeler kunne ikke slutte å betale ut sosialhjelp selv om «kassa» ble tom.

Regnestykket gikk rett og slett ikke opp.

I to omganger i 2024 betalte bystyret ut ekstra penger for å kompensere for den kraftige økninga. Men det var likevel ikke nok:

Dette er noe av forklaringa på de røde tallene i Oslos bydeler.

I år er også gitt ekstra penger. Men det er satt av mindre til sosialhjelp enn i 2024. Og flere bydeler er alt på vei mot underskudd.

Hvorfor må de kutte?
På papiret får bydelene litt mer penger hvert år. På grunn av inflasjon og prisvekst trengs det hvert år litt mer penger for å beholde samme tilbud som året før.
Når dette er regna inn, får bydelene faktisk litt mindre år for år. For hvert år forventes det at de driver litt mer effektivt enn året før.
Sagt på en enklere måte: de får litt mindre penger hvert år for å gjøre det samme som i fjor.
Fører til kutt
Mindre penger, samtidig som alt blir dyrere, betyr at bydelene må kutte for å nå disse kravene. Eller få inn mer penger.
Det kan for eksempel bety at de venter med å ansatte nye folk når noen slutter. Øker prisene i kulturkafeen de driver. Eller kutter i tilbud til innbyggerne.
Men bydelene kan ikke velge fritt hvor de kutte
Styres av loven
Noen av tjenestene i bydelen er nemlig lovpålagt.
Det betyr at det ikke er noe de kan velge bort. De må for eksempel ha Nav-kontor, drive barnehager og dele ut sosialhjelp.
Samtidig er det sjelden lovkrav om antall ansatte. Derfor kan bydelene spare penger ved å holde stillinger ledige og kutte i vikarer, for eksempel.
Øremerka penger
Ganske mye av det bydelene gjør er lovpålagt. Samtidig er det også en del penger de får som er øremerka: det betyr at de bare kan brukes på én ting.
Når bydelene skal kutte, står de derfor igjen med ganske få valg:
- De kan ikke kutte (for mye) i lovpålagte ting
- De kan (stort sett) ikke bruke øremerka penger til andre ting
Det gjør at noen bydeler går kraftig i underskudd - men samtidig sitter med ubrukt penger de ikke kan bruke, fordi de er øremerka til noe annet.
Fritidsklubber og frivillighet
Når bydelene skal kutte, går det derfor gjerne utover ting som ikke er lovpålagt.
Det gjelder for eksempel fritidsklubber, støtte til idrett og frivillige aktører eller aktivitetstilbud for eldre.
Derfor er det ofte de samme tilbudene som står i fare hvert år.

Grunn 1: Sosialhjelp-eksplosjon | Grunn 2: Dyr helsehjelp - særlig til unge | Grunn 3: Gjeld fra tidligere år | Til toppen

Unge funksjonshemmede

De fattigste bydelene har også et annet «problem».

Og det er ikke eldrebølgen. Faktisk er det på mange måter det motsatte.

Stadig flere unge trenger helsehjelp. Dyr helsehjelp.

For: over hele Norge, også i Oslo, øker antallet unge som trenger helsehjelp fra kommunen.

Og unge som trenger helsehjelp er «dyrere», viser tall fra organisasjonen KS.

Flere av dem er funksjonshemmede enn de eldre brukerne. Og flere trenger oppfølging hele døgnet.

4 av 10 helsekroner i kommunene går nå til de unge, mest hjelpetrengende brukerne.

I flere av Oslos bydeler er det tallet høyere. For eksempel i Søndre Nordstrand.

Der går ca. 7 av 10 helsekroner til folk under 67 år.

Eldre er «billigere»

Og det «taper» bydelen penger på.

Når Oslo skal dele ut penger til bydelene, er det nemlig ikke sånn at hver bydel får samme sum per innbygger.

Et omfattende kriterie-system styrer hvor mye de får.

Søndre Nordstrand vektes «opp» på en del av disse kriteriene. Men særlig én ting taper de på.

Det er akkurat dette med unge som trenger helsehjelp.

For fordelingssystemet i Oslo er sånn at du får mer penger for eldre brukere i helse- og omsorg enn yngre. Eldre «vektes» høyere.

I Oslo er 1 av 10 innbyggere over 70 år. Men de eldre er ikke likt fordelt utover byen:

Jo mørkere farge, jo høyere andel av befolkninga over 70 år.

En bydel som da har færre eldre som får helsehjelp, men flere yngre, taper penger.

Samtidig som de yngre i snitt trenger dyrere hjelp. I Søndre Nordstrand har de for eksempel flere innbyggere som hele døgnet gjennom skal ha oppfølging av 3 personer.

Det kan koste over 10 millioner per «bruker». En sykehjemsplass, på den annen side, koster ca. én million kroner årlig.

I tillegg bruker bydelene en god del penger på å kjøpe plasser fra private aktører. For eksempel innen barnevern eller bolig for innbyggere med spesielle behov.

Prisene på dette har også økt kraftig nå, peker flere bydeler på.

Grunn 1: Sosialhjelp-eksplosjon | Grunn 2: Dyr helsehjelp - særlig til unge | Grunn 3: Gjeld fra tidligere år | Til toppen

Gjeld

Den siste, store grunnen til at bydelene sliter er gjeld.

Det er nemlig ikke sånn at alt underskuddet i bydelene er fra i år.

For hva gjør du, når budsjettet sprenges på for eksempel sosialhjelp?

Da må du låne penger. Eller «kreditt», om du vil, av Oslo kommune.

Det betyr gjeld. Hvert år er det bydeler som skylder kommunen penger fra året før - som må betales tilbake.

Hovedregelen er at gjelda skal betales ned året etter. Men har du mye gjeld, kan du fordele det over to år. Det fører til at mange bydeler ikke bare må betale gjeld for i fjor. Men kanskje også året før.

Ta for eksempel bydel Østensjø.

Bydelen har gått i underskudd i mange år. For eksempel gikk de nesten 60 millioner i minus i 2023.

Det var for mye penger til at de klarte å betale ned alt i fjor. 15 av gjeldsmillionene ble derfor «overført» til 2025.

I fjor gikk de over 100 millioner i underskudd.

En stor del av dette, pluss det de fortsatt skylder fra 2023, må betales nå i år.

De ligger an til ca. 170 millioner i underskudd i 2025.

Over halvparten av underskuddet, 91,2 millioner, er gjeld.

Og det de ikke betaler i år? Det må de betale neste år. Sånn skyves underskudd fram i tid over år.

Vil ikke ettergi gjeld

Også Søndre Nordstrand har titalls millioner i gjeld.

– Hvis den gjelda hadde blitt ettergitt, så ville det gitt en helt annen situasjon inn i 2025, sier BU-leder Mannsåker.

I stedet «starta» bydelen året i minus. Og tar med seg både gjeld fra 2024 og 2025 inn i neste års budsjett.

Ola Borge Mannsåker (Ap), leder av Søndre Nordstrand bydelsutvalg

De er ikke alene.

Rundt en tredjedel av bydelene skal betale ned gjeld fra 2024 neste år. I tillegg til 2025-gjeld.

Hvorfor kan ikke bydelene bare slippe den gjelda?

I så fall kan økonomistyringa gå helt over styr, frykter byrådet.

– Hvis alle bydelene bare bruker så mye penger de vil uten å tenke på helheten, så kan Oslo kommune vinke hallo til Robek-lista om ikke veldig mange år, sier Saliba Korkunc (H).