Derfor fraråder jeg bruk av høydemasker

Meninger
Debattinnlegg

Bakgrunnen til dette innlegget er ikke dødsfallet til Sivert Bakken, som vi ikke kjenner årsaken til, men det som har kommet frem i media om bruken av såkalt høydemasker.

Jostein Hallén, professor i fysiologi

Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø/NIH

Torsdag 22. januar kl. 18:39

Jeg var en av premissleverandørene da Idrettstinget i 2021 opphevet forbudet mot simulert høyde. Jeg forutså ikke denne bruken av høydemasker som jeg i dag vil advare mot.

Dette er høydetrening

Ved klassisk høydetrening oppholder, trener og sover utøveren på et sted som ligger typisk 1800–2300 meter over havet i 2–4 uker.

For norske utøvere innebærer dette som regel reiser til utlandet, for eksempel Alpene, Spania, Sør-Afrika eller USA. Effekten av slike opphold er en godt dokumentert økning i antall røde blodceller på i gjennomsnitt 3–6 prosent.

Det er imidlertid ikke sikkert om denne økningen i praksis gir en prestasjonsforbedring i lavlandet. Derfor varierer bruken av høydetrening selv blant topputøvere.

Dette er simulert høyde

Årsaken til økningen i antall blodceller er at luften i høyden inneholder mindre oksygen per liter luft som vi puster inn. Kroppen kompenserer for dette ved å produsere flere røde blodceller, de cellene som frakter oksygenet fra lungene til bl.a. musklene.

Denne effekten kan altså oppnås ved å reise til høyden, men den kan også oppnås hvor som helst ved å redusere oksygeninnholdet i luften vi puster inn.

Normalt er oksygenandelen i luft 21 prosent. Ved å senke andelen til 16 prosent, tilsvarende nivået på 2300 meter over havet, kan man oppnå samme fysiologiske stimulus og effekt.

I dag kan slik oksygenfattig luft lages ved hjelp av en generator som fjerner en del av oksygenet fra luften. Denne oksygenfattige luften ledes så inn i et avlukke, for eksempel et rom eller et telt. Det finnes spesiallagede telt til formålet som kan plasseres over en seng, eller større telt på størrelse med et lite rom. Men slike løsninger har flere utfordringer. 

Reduserer søvnkvaliteten

For det første begrenser de naturlig nok hva man kan gjøre mens man oppholder seg der. Det er ikke tilstrekkelig å sove i et slikt telt i 8 timer for å oppnå ønsket effekt, man må oppholde seg der minst 14 timer per døgn over flere uker.

For det andre blir luftkvaliteten inne i teltet dårlig, spesielt i de små teltene som plasseres over sengen. Dette reduserer søvnkvaliteten, og mange opplever å føle seg slitne etter «oppholdet». I tillegg er den reelle effekten av slik simulert høyde usikker.

Vetle Sjåstad Christensen sa til VG at han har prøvd høydetelt, men gav opp etter kort tid siden han opplevde at «vinningen gikk opp i spinningen». Dette er den erfaringen mange har. Usikker effekt og mye plunder er nok årsaken til at bruken av simulert høyde er svært begrenset både i Norge og internasjonalt.

Det er dette som er simulert høyde, et lite rom eller et telt der oksygennivået er redusert til tilsvarende 2000 – 2500 meter over havet for å simulere opphold i ekte høyde. Å øke høyden, naturlig eller simulert, ut over 2500 meter gir ikke økt effekt på de røde blodcellene, men det kan gi økt ubehag.

Om høydedosen er stor nok, det vil si om varigheten per dag er tilstrekkelig (noe som er utfordrende), og eksponeringa varer lenge nok (>14 dager), gir dette flere røde blodceller. Å bruke et høyderom/telt for å simulere høyde inntil 2500 meter er ikke farlig, men kan altså gi ubehag som utøvere over tid vil oppleve som begrensende.

Hva er forskjellen på høydemaske og høydetelt?

Hva så med «høydemaske» sett i forhold til høydetelt/rom? Hovedgrunnen til at jeg skriver dette innlegget er å advare mot å bruke såkalte høydemasker.

Med maske er utøveren koblet til generatoren med en slange, noe som gir redusert bevegelsesfrihet og gjør det umulig å oppnå den nødvendige høydedosen som beskrevet tidligere. Kun korte opphold er mulig, for eksempel under en treningsøkt.

Maskene gjør det imidlertid mulig å simulere høyere høyder, fordi luften fra generatoren går direkte til utøveren uten den fortynningen som skjer i et rom. Selv om forskning ikke har vist effekt av høye høyder over korte eksponeringsperioder, reklamerer enkelte leverandører med slike effekter.

På sine nettsider viser de til utvalgt forskning som de enten feiltolker eller overtolker. De presenterer selvsagt ikke det samlede forskningsbildet, som tydelig viser at dette utstyret ikke har noen effekt av betydning for trente idrettsutøvere.

Noen generatorer på markedet kan produsere luft med svært lavt oksygeninnhold – under 10 prosent, og tilsvarende høyder på 6–7000 meter over havet. Hvis man gjør en feil, eller bevisst eksperimenterer, kan utøveren bli utsatt for så lavt oksygeninnhold at det fører til redusert kognitiv funksjon, besvimelse og få fatale følger.

Derfor bekymrer det meg sterkt om utøvere bruker slike høydemasker. Helt uavhengig av hva som er årsaken til det tragiske dødsfallet i julen, vil jeg sterk fraråde bruk av slike masker. Om norsk idrett skal forby simulert høyde, vil jeg ikke mene noe om i dag.

Men én ting er klart: det bør gis en sterk advarsel mot å bruke disse maskene.