I den mye omtalte Netflix-snakkisen «Adolescence» ser vi et skolemiljø fullt av frekke unger som det er umulig å holde styr på.
Antagelig ikke helt ulikt hverdagen i en del norske skoleklasser.
Elever i barneskolen kommenterer hårstil, synger om «sigma male»
og «roaster» hverandres kjeveparti.Dette kommer fra et sted.
I «Adolescence» gjør foreldrene og lærerne sitt beste. Problemet er sosiale medier, som gjør elevene slemme.
Seriens hovedperson, en gutt på 13, havner i trøbbel og mistenkes for å være drapsmann etter mobbing på Instagram fra en jente som avviser ham.
Influencer Andrew Tate nevnes, kvinnehateren som fratar gutter selvtillit og gir jentene skylden.
Millioner av unge innbilles at gutter flest ikke har sjans og at jenter er overflatiske.
Det synet spres også i norsk offentlighet.
Det er selvsagt mange grunner til at både unge jenter og gutter er frekke og sliter. Men «Adolescence» er neppe helt urealistisk.
Mobbetallene i norsk skole har økt. Lærere snakker om at elever svarer tilbake og viser mindre respekt.
Hver uke er det noe nytt som trender.
Akkurat nå fører en TikTok-trend til falske trusler om skoleskyting over hele Norge.
I Australia innføres det i desember 16-årsgrense for sosiale medier.
Den norske regjeringen jobber og med en aldersgrense.
Boksuksessen «Generasjon angst» av psykolog Jonathan Haidt har hatt stor gjennomslagskraft. Han argumenterer for at det er smartelefonene som gir barn store problemer.
Det tok tid å finne ut av. I år er det ti år siden raseriet fikk en digital forretningsmodell. I en stor omlegging av algoritmen i 2015, prioriterte Facebook tidsbruk, venner og sterke følelser.
Nyheter og nyanserte innlegg forsvant i mylderet.
Målet er å holde på folks oppmerksomhet lengst mulig. Negativitet er nøkkelen. Kontrovers, refs, rop, krangel og tårer fungerer.
Innhold helt på kanten som flørter med det ekstreme får mest engasjement, særlig om noen du kjenner står bak.
Mange vanlige medier kopierer metoden for å holde tritt.
Interne lekkasjer fra Facebook-varsler Frances Haugen avslørte i 2021 at eieren visste at plattformene skadet unge, men at de satte profitt først.
Nå er vi alle blitt dopaminscrollere.
Det er vanskelig å tro at det var tilfeldig Donald Trump året etter vant valget.
I 2015 gjorde han narr av en funksjonshemmet journalist ved å ape etter en håndbevegelse.
Trump var skamløs og skjønte hvordan algoritmene kunne holde ham relevant.
Siden har det å være sjokkerende, frekk og fæl blitt dagligdags.
For eksempel i mannosfæren, der gutter i barneskolealder surfer på «looksmaxxing» som tar av.
De ser på trenings- eller datingråd, men får snart klipp med ytterliggående innhold om menns rettigheter og hat mot kvinner.
På Reddit eller Discord kan de havne i såkalte redpill-forum
som oppfordrer dem til å bli mer dominerende og egoistisk.Når vi stadig ser kjente folk krangle og skjelle ut hverandre, senkes terskelen også for oss.
Verdens mest kjente mennesker går foran som eksempel.
Trumps gamle rådgiver Steve Bannon jubler på sin podkast over sveklingene som Trump spytter i fjeset. – Knus dem, knus dem, messer Bannon.
Karoline Leavitt, Trumps hardkokte pressetalskvinne, kaller kritiske journalister for løgnere og hatere.
Å være slem er et uttalt ideal for MAGA. Det handler om å tråkke på en påstått liberal og woke elite.
Så er det et stykke fra MAGA til våre skoleunger, men Trump er ikke den eneste som er et dårlig forbilde.
I fjor laget influenceren IShowSpeed kaos i Oslo, hvor unge gutter gikk rundt og bjeffet.
Han går i fotsporene til YouTuber Logan Paul som la ut video av en tilfeldig mann som hadde hengt seg. I valgkampen i fjor intervjuet han Trump.
Også norske politikere har lært seg å trolle for å gå viralt og få oppmerksomhet.
Sylvi Listhaug var fremst der. Hun brukte som innvandringsminister (fra 2015) ord som «godhetstyranniet», snakket om imamsleiking, og flyktninger som ble båret inn på gullstol.
Professor Terje Tvedt beskrev et godhetstyranni som truet selve demokratiet.
Ti år etterpå er det blitt klarere at godhet ikke er det store problemet.
En studie av flere hundre tusen poster på Twitter, viser at innlegg med moralsk fordømmende språk spres mest.
En gjeng med edgelords har fått makt.
Og det å være frekk og kontrær, det handler like mye om posering som det å skryte av godheten sin.
Andrew Tate er for eksempel opptatt av at han ikke resirkulerer pizzaeskene.
Tøft skal det være. Ondskapsposeringen har tatt overhånd.
Hva som er verst, kan det vel knapt være noen tvil om lenger.
Ungene våre tar etter folk de ser opp til.
Det de trenger er mer empati, gjerne solskinn, tykke babykinn, søte dyr og flere godhetsposører.
Ja, nå er det på tide å begynne å skryte av snillhet og god moral.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.