Derfor er handelskrigen egentlig utsatt

TOLLMANNEN: Men president Donald Trump har ikke like frie tøyler som han liker å tro. Foto: MANDEL NGAN / AFP

Børsene har utsatt den globale handelskrigen. Investorene er blant de få som fortsatt kan bremse Trumps økonomiskadelige politikk.

Dette er en kommentar

Inntil videre har ikke prisene på avokado i USA eksplodert ytterligere. Stadig tar mange amerikanere seg råd til guacamole foran TV-en.

Og det til tross for at president Trump hevder toll er språkets vakreste ord. Men det er også andre ord han bryr seg om. Ikke minst «aksjer» og «børs».

Nærmere en religiøs tro kommer ikke Trump. Børsenes daglige hopp og sprett er for «The Donald» en daglig meningsmåling. Dermed er det også åpenbart hvem som har æren for børsrekorder: Trump selv.

Slik narsissisme gjør Trump utsatt. Ved å knytte seg så tett til aksjer, må han også ta ansvar for børsfall. Hvis ikke blir selvrosen selvpisk – rett i egen fleis.

Markedene kan faktisk ha utsatt eller begrenset dette tiårets første globale handelskrig.

Da Trump annonserte sine voldsomme nye tollmurer sist lørdag, ignorerte han alle advarsler om at en handelskrig vil krympe den økonomiske kaken, og fyre opp prisstigning og renter.

Han tok heller ikke poenget om at de nye tollene på 25 prosent (og 10 prosent på kanadisk olje) ville rammet USAs nære venner i Nord-Amerika så hardt.

Mens diktaturet Kina (som riktignok alt har høy og varierende toll på varer til USA), i denne runden ville fått en mindre ytterligere økning på 10 prosentpoeng.

Trump gikk da også til et sedvanlig fyrig motangrep på næringslivsvennlige Wall Street Journal. Avisen hadde helt presist kalte Trumps siste sprell «den dummeste handelskrigen i historien».

Så kom mandagen. Trump trakk i nødbremsen. De varslede tolløkningene mot USAs to største handelspartnere ble utsatt. Med én måned.

I Trumps historiefortelling skyldes pausen at presidenten i Mexico og statsministeren i Canada føyet seg. Det høres nesten ut som de smeltet som sjokolade i telefonen. Nå har naboene angivelig endelig skjønt det. Nå skal eksporten av innvandrere og narkotika tas på alvor.

Men statsmannskunst spiller ikke førstefiolin her. De aller fleste grep fra nord og sør er egentlig rullet ut for lengst. For eksempel er det meste Trump sier at Canada nå skal gjøre, tiltak som ble annonsert i julestria i fjor.

Her er det et aldri så lite spill for galleriet. Med verktøy fra en demagogs rikholdige verktøykasse.

GRENSELAND: En trailer med varer rett ved grensen mellom Mexico og USA. Foto: GUILLERMO ARIAS / AFP

At Trump endret kurs, har nok mer med en av hans siste lytteposter å gjøre. Investorene har stadig Trumps (friskmeldte) øre. Investorene har fortsatt innflytelse over den mektigste amerikanske presidenten på mange tiår.

Og denne uken innhentet virkeligheten den gamle reality-stjernen. Mandag åpnet markedene for valuta, renter og aksjer. Dollaren steg. Børsene i Asia og Europa ramlet stygt. Og så åpnet Wall Street.

Alle ledende børsindekser i New York var skarpt ned. Investorene var smått sjokkerte over at Trump aktet å gjøre som han lovte i hele valgkampen. Investorene stemte ikke bare med føttene. De handlet med hendene. De solgte unna aksjer.

Hva som skjer overfor Kina, er ikke like gitt. Det var ventet at Trump og Kinas Xi Jinping også skulle ha telefonsamtaler de neste dagene. Foreløpig er initiativet utsatt.

Kina er da også noe annet enn naboene i Nord-Amerika. Ettpartistaten deler ikke våre verdier. Diktator Xi Jinping er USAs største strategiske rival.

Og ikke minst – Kinas finansmarkeder er ikke så tett sammenvevd med de vestlige børsene, som demokratienes børser er med hverandre. Kina-tollen kan gi langt mindre investorstraff.

Foreløpig holder teorien stikk. Den forhøyede Trump-tollen mot Kina er alt iverksatt. Kinas svar på denne nye omgangen iverksettes neste uke.

Likevel går det greit på børsene utenfor Kina. Aksjer flest reagerer knapt.

Først dersom aksjemarkedet senere faller vesentlig på økt tollkrig mellom verdens to største økonomier, kan en ny u-sving bli mer aktuelt.

Trump vil i tilfelle ganske sikkert fremstille en reforhandlet «deal» som en absolutt nydelig avtale. Utført av mesterforhandleren selv.

Det er ikke nok for Trump å ha kontroll på mange av USAs ryggslikkende tek-oligarker. Det er heller ikke nok å kontrollere Kongressen og Høyesterett.

Den samlede hopen av globale pengeflyttere, opererer fremdeles fritt. Og investorer flest, de vil stemme ut fra hvordan de vurderer økonomien og egen lommebok.

Republikaneren kan fortsatt kaste hele verden ut i en eskalerende handelskrig. Raslingen med tollsablene har allerede uthulet gode naboskap. Truslene mot EU er høyst reelle, og vil trappes opp.

Truer du venner lenge nok, går tilliten i stykker.

Uansett om du egentlig bare vil tvinge frem forhandlinger. Eller illusjonen av forhandlinger. Trumps USA mister allierte, og styrker Kinas anseelse.

Men det er å håpe at investorer som verdsetter økonomisk utvikling foran lojalitet, fortsatt vil spille en rolle i årene som kommer. Som en av de siste bremsene på Trumps mest økonomiskadelige politikk.

Inntil videre fortsetter Mexicos avokadoeksport som før.

Flere kommentarer: