Derfor er Danmark utsatt for droner

De har dukket opp ved europeiske flyplasser og militærbaser. De har tvunget utallige fly til å snu og stanset flytrafikken i flere timer. Deretter har de forsvunnet i nattemørket uten spor.

Droner er på alles lepper.

Men det er særlig danskene som er blitt satt ut av de flyvende inntrengerne. Men hvorfor er Danmark mer utsatt enn Norge?

Hvem står bak?

Ingen vet hvem som har sendt dronene. Men Danmarks statsminister Mette Frederiksen har sagt at det utspiller seg en hybridkrig på dansk jord.

Hun har også sagt at selv om myndighetene ikke vet sikkert hvem som står bak, kan de konstatere at «det primært er et land som utgjør en trussel mot Europa, og det er Russland».

– Hvis vi skal ha antakelser om hvorfor Danmark har blitt et mål, må man også ha noen tanker om hvem som står bak. Og jeg går ut ifra at det er russerne, sier Henrik Larsen til NRK.

Han er førsteamanuensis i utenriks- og sikkerhetspolitikk på Insitut for statskundskab ved Københavns universitet.

Også Kasper Hallenborg sier til NRK at det er grunn til å tro at russerne har en finger med i spillet.

– Mange er bekymret for at det er fordi Danmark står i bresjen for støtte til Ukraina, sier Hallenborg, som er instituttleder og ekspert i drone- og robotteknologi ved Syddansk Universitet.

Han peker på at det russiske krigsskipet Aleksandr Shabalin har beveget seg i havet rundt Danmark i samme tidsrom som dronene forstyrret flyplassene.

Russland har selv nektet for å ha noe med dronene å gjøre.

Hvorfor rammes Danmark?

Danmark er et av Nato-landene som går lengst i sin støtte til Ukraina. Det vekker oppmerksomhet blant russerne.

– For kort tid siden sa vi ja til å bygge en ukrainsk våpenfabrikk i Danmark, forklarer Larsen.

Han viser til at den danske regjeringen nylig ga grønt lys for at det ukrainske selskapet Fire Point kan bygge en våpenfabrikk i Skrydstrup, et av de best bevoktede områdene i Danmark.

Det er første gang et land åpner for noe sånt.

Fabrikken skal blant annet produsere fast rakettdrivstoff, en viktig komponent for noen av Ukrainas viktigste missiler. Det gjelder trolig også det nye missilet Flamingo, som skal ha et rekkevidde på 3000 kilometer.

Ifølge DR skal produksjonen begynne allerede 1. desember. Formålet er å få Ukrainas våpenproduksjon i sikkerhet på dansk jord, der fabrikkene er mindre utsatt for russiske angrep.

– Det kan være at man fra russisk side ønsker å vise at det har konsekvenser å ta de valgene Danmark har tatt, sier Larsen.

Han peker også på at den danske regjeringen nylig besluttet å skaffe seg langtrekkende presisjonsvåpen.

Da statsminister Mette Frederiksen fortalte om nyheten, sa hun det var et nødvendig skritt ettersom Russland «stadig forsøker å flytte grensene».

Er Danmark enklere å ramme enn Norge?

Selv om det har vært stadig flere droneobservasjoner også i Norge, er det særlig Danmark som har vært i fokus.

Larsen tror det kan henge sammen med den danske geografien.

Landet er flatt og omgitt av mye hav, mens Norge har fjellandskap og deler en lang landegrense med Sverige.

– Det kan være at det er lettere å fly droner ubemerket over Østersjøen og til København enn det er å fly over Sverige mot Norge, sier Larsen.

– Men en fellesnevner er at landene som har vært rammet av droner, er sterke i sin støtte til Ukraina, sier han.

Hva er formålet?

Dronehendelsene i både Norge og Danmark har skjedd i nærheten av kritisk infrastruktur som flyplasser og militærbaser.

Det mistenkes ikke at hensikten var å skade noen.

Politiinspektør Jens Jespersen i Københavns politi var tidlig ute og sa at den skyldige aktøren trolig ønsket å «vise seg fram, kanskje også øve».

– Jeg tror formålet var å skremme folk, en form for hybridkrig, sier droneekspert Hallenborg.

Han sier man lett kunne innhente informasjon på andre måter, om det var formålet. Han tror heller det var et forsøk på å vise at man kan ramme Danmark.

– Det har blitt så tydelig at vi har svakheter. Mange reagerer på det og mener det er flaut for Danmark at vi ikke kunne gjøre noe med dronene, sier han.

Utenriksekspert Larsen framhever at dronene heller ikke forsøkte å skjule sin tilstedeværelse.

– Tvert imot har de fløyet med lysene på, sier han.

I tillegg er det duket for EU-toppmøte i København neste uke, der felles droneforsvar står øverst på agendaen.

– Formålet kan ha vært å skape forstyrrelser som sår tvil om hvorvidt danske flyplasser er sikre, sier Larsen.

Hvorfor var ikke Danmark bedre forberedt?

– Det er ikke uten fare å skyte ned en drone ved en flyplass eller et boligområde, sier droneeksperten.

Han påpeker at det er snakk om store droner med bredt vingespenn, og ikke de små fotodronene mange forestiller seg.

– Men vi må være mer forberedt. Danmark ligger bak i utviklingen sammenlignet med Norge og Tyskland, sier han.

Hallenberg viser til implementeringen av U-space-systemet, et digitalt system for å organisere og styre dronetrafikken i luftrommet på en trygg og effektiv måte.

– Det gjør at man raskt kan identifisere om en drone har et lovlig formål. Danmark har vært ekstremt trege med å implementere det, mens Norge og Tyskland har gjort mye mer.

Vil det skje mer i framtiden?

Selv om det har vært mange droneobservasjoner de siste dagene, vil det nok ikke fortsette i samme tempo, ifølge ekspertene.

– Fordi så mange land har hatt dronebesøk, blir det nok også et sterkere politisk fokus rundt det, sier Larsen.

Han påpeker at land er mer årvåkne og at det er en sterk koordinering innad i Nato. Det er også mye samarbeid mellom Danmark og Norge.

– Det er grunn til å tro at russerne ikke vil gjøre det på samme måten hver gang, sier han.

– Jeg tror russerne vil tenke at Norden er bedre forberedt nå.

Hallenborg påpeker at både politiet og forsvaret har tatt grep for å styrke sikkerheten, selv om det ennå er en vei å gå.