Derfor bøyde Trump av: – Grønland-kravet kostet

Etter et møte med Nato-sjef Mark Rutte i Davos onsdag kveld, gikk Trump ut og sa at han likevel ikke ville straffe åtte europeiske land med straffetoll. Han ville ikke svare på om han fortsatt skulle ta Grønland.

– Jeg tror han bøyde av fordi mange republikanere vendte seg mot ham. Økonomien har også vendt seg mot ham, aksjekursene falt og rentene på amerikanske statsobligasjoner steg, sier den danske professoren Sten Rynning ved Syddansk Universitet, til VG.

Han er blant Danmarks fremste Nato-eksperter.

– Grønland-kravet kostet ham både støtte og penger. Derfor tror jeg det var nødvendig å bøye av, sier Rynning.

Sten Rynning

Professor ved Syddansk Universitet

Planlagt i Nato

I de siste ukene har Danmark i tett samarbeid med Norge og andre Nato-land i Europa jobbet med en plan for å investere mer i arktisk sikkerhet i det som har fått navnet «Operation Arctic Endurance».

Besøket til Grønland av offiserer og soldater fra Danmark og syv andre Nato-land i forrige uke, var en del av denne planleggingen, får VG opplyst fra sikkerhetskilder.

Nato-sjef Mark Rutte og president Trump i en samtale under Davos-møtet onsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Dette var grundig kommunisert internt i Nato, også til USA, både på politisk og militært nivå.

– Alt Danmark foretar seg, både politisk og militært, er grundig koordinert med andre Nato-land, sier en kilde til VG.

– Alt USA ber om

I talen sin til Davos-møtet onsdag utelukket Trump bruk av makt for å sikre seg Grønland. Og han antydet at en «avtale var i sikte for å få slutt på konflikten om det danske territoriet».

Samtidig sa han i talen at det er av stor interesse for USA å få eierskap over Grønland. Blant annet for å bygge forsvarssystemet «Golden Dome».

– Jeg vil ikke bruke makt, sa Trump, og fortsatte:

– Alt USA ber om er et sted som heter Grønland.

Torsdag bekreftet han overfor Fox Business Network at det faktisk avholdes forhandlinger nå.

– Det blir faktisk forhandlet om nå, detaljene i den. Det er ingen tidsbegrensning, sier Trump, ifølge Reuters.

Danmarks røde linje

I en uttalelse torsdag sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen at «det har ikke vært noen forhandlinger med Nato torsdag om Danmarks suverenitet».

– Vår røde linje er den samme, at vi selvfølgelig ikke gir fra oss suvereniteten. Og Grønlands fremtid må defineres av Grønland, og Grønland er en del av Danmark, sier hun.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen presiserer at Danmark ikke vil gi fra seg suvereniteten over Grønland. Foto: THOMAS TRAASDAHL / EPA

– Lytter til seg selv

Men kan Trump ha misforstått situasjonen da de militære dro til Grønland, og Trump sa at de satte verdensfreden i fare?

– Jeg tror at han bare lytter til seg selv. Han fremstår som ute av stand til å ha en rasjonell planlegging med ulike alternativer før beslutninger tas. Trump følger sine egne instinkter, sier Sten Rynning.

Støre om Trumps tale – se video:

Ny «1951-avtale»

Ifølge ikke navngitte kilder tett på forhandlingene i Davos, skal USA og Danmark forhandle fram en ny variant av forsvarsavtalen om Grønland fra 1951, ifølge nyhetsbyrået AFP. Danmark er imidlertid ikke til stede i Davos.

1951-avtalen innebærer at USA i regi av Nato bistår Danmark i forsvaret av Grønland, og at USA har rett til fri adgang på hele øya.

Kildene sier at forhandlingene innebærer at europeiske land trapper opp sikkerhetsbidraget på Grønland, men ikke at amerikanske baser på Grønland blir amerikansk territorium.

USA har brede rammer for militær aktivitet på Grønland gjennom forsvarsavtalen fra 1951. Den innebærer at USA i regi av Nato bistår Danmark i forsvaret av Grønland, og at USA har rett til fri adgang på hele øya.

– Grunnløse trusler

Russisk og kinesisk nærvær i Arktis står også sentralt i Grønland-forhandlingene.

– Vi må sikre at kineserne og russerne ikke får økonomisk eller militær tilgang til Grønland», sa Rutte til et panel på Verdens økonomiske forum torsdag.

Det fikk Kinas utenriksdepartement til å reagere. De uttalte torsdag at «den såkalte Kina-trusselen» var grunnløs.

Kinesisk og russisk nærvær er for øvrig kraftig imøtegått av aktører som følger nøye med i Arktis, deriblant av sjefen for Danmarks arktiske kommando. Også statsminister Jonas Gahr Støre har tilbakevist disse påstandene.

Sist sett i 2017

De siste årene har vestlig etterretning gjort bare en observasjon av et kinesisk forskningsfartøy i farvannene rundt Grønland. Det var i 2017, får VG opplyst.

Russerne har ikke hatt militære overflatefartøyer i nærheten av Grønland de siste årene, ifølge kilder VG har snakket med.

Trump gikk i surr på talerstolen – se video:

Rutte sier torsdag at han hadde en «svært god diskusjon» med Trump om hvordan Nato-allierte kan samarbeide for å sikre sikkerhet i Arktis, inkludert ikke bare Grønland, men også med de syv Nato-nasjonene med land i Arktis, ifølge Reuters.

– Mens Danmark, Grønland og USA fortsetter å snakke sammen, skal Nato-land trappe opp sikkerheten i Arktis allerede i 2026, sier Rutte.

Lav tillit til Nato

Mange stiller nå spørsmål om Natos betydning for sikkerheten og tilliten til Nato er fortsatt lav: I en fersk måling sier bare 55 prosent sier de stoler på at alliansen vil garantere Norges sikkerhet ved et militært angrep – ned fra 79 prosent for to år siden.

I en tale i Davos torsdag, oppfordret Tysklands forbundskansler Friedrich Merz europeerne til ikke å være for raske med å avskrive det transatlantiske partnerskapet.

– Vi europeere, vi tyskere, vet hvor dyrebar tilliten NATO hviler på er (...) I en tid hvor stormaktene råder vil også USA være avhengig av denne tilliten, sier Merz.