Denne glassbiten var del av hjernen til en ung romer for 2.000 år siden

6 hours ago 4

Vulkanutbruddet som ødela Pompeii og Herkulaneum i år 79 forbløffer fremdeles forskere.

En bit av glasset som en gang har vært en hjerne. Biten ble funnet inne i skallen til en ung mann som døde i et vulkanutbrudd. (Foto: Pier Paolo Petrone)

Mange tusen mennesker døde da vulkanen Vesuv gikk gjennom et voldsomt utbrudd i år 79 e.Kr.

Dette utbruddet begravde de velstående romerske byene Pompeii og Herkulaneum, slik at de ble svært godt bevart for ettertiden.

Byene ble dekket av glovarm gass og materie fra vulkanen.

Men noe helt bemerkelsesverdig skjedde ved ett av dødsfallene i Herkulanuem. En ung mann i 20 årene ble tatt på senga av utbruddet.

Han døde altså i sengen sin og hjernen hans ble til glass på grunn av vulkanutbruddet, ifølge en ny studie i tidsskriftet Scientific reports.

De kaller det organisk glass. Glassklumpen består stort sett av karbon og oksygen, med små mengder av mange andre grunnstoffer, ifølge studien

Glasset ble funnet inne i skallen på 1960-tallet og biten ble grundig undersøkt med elekronmikroskop og andre instrumenter i 2020.

Slik framstår Herkulaneum i dag, etter å ha vært gravd ut gjennom flere hundre år.

Da argumenterte forskerne for at de fant flere bevis for at dette faktisk er restene av en hjerne. Det er snakk om bevarte avtrykk etter hjerneceller, ifølge denne forskningsartikkelen i PLOS One fra 2020.

Her beskriver forskerne også funn av kjemiske spor etter menneskeproteiner som finnes i fettvev i hjernen. I artikkelen sier de at det faktisk er snakk om restene av en hjerne.

Men hvordan blir en hjerne til glass? Den nye studien følger opp dette spørsmålet ved å blant annet varme opp små hjernebiter fra den avdøde romeren.

Et utdrag fra elektronmikroskopbilder av et glasshjerne-fragment, sett til venstre i bildet.

Supervarm glasshjerne?

Forskerne omtaler dette som unikt. De skriver at dette er det eneste kjente tilfellet hvor noe som dette har skjedd.

For at dette skal kunne skje, må hjernen gjennom en prosess kalt vitrifikasjon. Det betyr vanligvis å kjøle noe ned svært raskt slik at det blir bevart uten å bli ødelagt av iskrystaller.

Men her skjer det på en annen måte, ifølge studien.

Hjernen må i stedet varmes opp svært fort.

Forskerne har gjort analyser av små fragmenter av glassifiserte hjernebiter fra funnet for å se når endringer skjer. De har varmet dem opp til svært høye temperaturer og kjølt dem ned og prøvd å gjenskape det som skjedde.

Hjernen må ha nådd over 510 grader i løpet av noen få minutter, ifølge forskerne.

Skallen må ha forhindret at hjernen bare fordampet. Men så må hjernen ha blitt svært raskt kjølt ned igjen for at glasset skulle dannes og bli bevart.

Slik så levningene ut da de ble avdekket.

Fryktelig askesky?

Akkurat hva som faktisk har skjedd, er uklart for forskerne. I den nye forskningsartikkelen foreslår de at en ekstremt varm askesky skapte den første dødelige hendelsen etter utbruddet. Denne mekanismen er tidligere beskrevet i en annen forskningsartikkel fra noen av de samme forskerne som står bak den nye artikkelen.

Her beskriver de en askesky som er flere hundre grader varmere enn den pyroklastiske skyen som dekket byen senere.

Dette kan ha vært nok til å varme opp hjernen så mye. Hvis askeskyen var kortvarig, skriver forskerne også at nedkjølingen kan ha vært rask nok til å glassifisere hjernen.

Hvis dette faktisk er tilfelle, er dette altså en ekstremt sjelden hendelse.

Referanse:

Giordano mfl: Unique formation of organic glass from a human brain in the Vesuvius eruption of 79 CE. Sci rep, 2025. DOI: 10.1038/s41598-025-88894-5