4 hours ago
3
Narve Gilje Nordås har all rett til å fortsette med Gjert Ingebrigtsen som trener. Men det lar seg neppe forene med det uttalte ønsket om forsoning.
Kommentator i VG. Skriver mest om sport og idrettspolitikk, men også om diverse andre temaer.
Foto: CARL SANDIN / BILDBYRÅNDet var sterkt å høre Nordås forklare seg i rettssalen i Sandnes. Det er ikke bare for dem med Ingebrigtsen som etternavn at konflikten har vært skadelig. Narve Gilje Nordås er ikke en del av familien, men stridighetene har gått hardt utover ham også.
Mens vi venter på om påtalemyndigheten anker dommen eller ei, er forholdet mellom de to leirene igjen i fokus.
Det store spørsmålet: Er det mulig å finne et eller annet grunnlag for «våpenhvile», eller i beste fall varig fred, mellom kretsene rundt Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås?
Isolert sett er utspillet fra Nordås om å ønske seg forsoning, en prisverdig og konstruktiv inngang til å legge stridighetene til side. Ingen kan forvente seg at han og løperbrødrene nå skal bli bestevenner, men alle hadde vært tjent med at konflikter sluttet å kreve så mye energi som det har gjort over tid.
Friidrettsforbundet ser positivt på utspillet, og varsler at det skal jobbes hardt for å oppnå forsoning.
Men med mindre noe fundamentalt forandrer seg, fremstår ønsket som en utopi.
Det er umulig å se grunnlag for ro i rekkene, så lenge kjernen i uenigheten er like uforsonlig som før.
Foto: Helge Mikalsen / VGAlt koker ned til Gjert Ingebrigtsens posisjon.
Det er ingen grunn til å tro på at det blir stille i det lille miljøet, så lenge han har en aktiv rolle som trener for sønnens konkurrenter.
Selv om Jakob Ingebrigtsen ikke nådde frem i retten, er det ingenting i vitnemålet hans som tyder på at han vil kunne akseptere noen sameksistens der han møter faren jevnlig på ulike arenaer. Hans holdning til dette, er direkte uforenlig med interessene til Narve GIlje Nordås og Per Svela, som begge vil fortsette med Gjert som trener.
Derfor er grunnlaget for splittelsen ikke forandret av dommen.
Det som har endret seg, er at vi nå vet hva tingretten mener om sakens juridiske side.
Gjert Ingebrigtsen er dømt for vold mot datteren, men dommerne dømte ham ikke for mishandling.
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen var krass i tonen overfor Gilje Nordås etter dommen. Hun kom med et par karakteristikker det ikke er overraskende at har møtt motbør. Uansett hvem man er enig med i sak, bidrar ikke etterspillet akkurat til å roe ned gemyttene.
Det er ikke enkelt å ta stilling til hva som er det klokeste å gjøre for Narve Gilje Nordås. Det er på den ene siden til å forstå at han vil fortsette med en trener han har hatt mye fremgang under. På den annen side er han dømt for vold mot en mindreårig, om enn med en relativt mild straff.
Er det da grunn til å forvente at Gilje Nordås bryter med treneren som en følge av dette? Her vil meningene garantert forbli delte, både blant ulike aktører og i befolkningen.
Det vil også forbli uenighet om det er riktig av friidrettsforbundet å bevare den steile linjen overfor Gjert Ingebrigtsen, nå som vi vet hva tingretten i Sandnes landet på. Heller ikke her er det noen grunn til å tro på ro i overskuelig fremtid.
Den eneste som faktisk kunne sørget for at det ble slutt på stridighetene, er Gjert Ingebrigtsen selv. Han kunne valgt å tre til side, rett og slett for å ta hensyn til sønnen. Men det er ingenting som tyder på at det kommer til å skje.
Altså tyder alt på at forsoning er umulig, og at vi må stålsette oss for nye runder med konflikter.
Med eller uten ankesak i lagmannsretten.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)