Den norske boliglånsbomben

Illustrasjonsbilde Foto: Frederik Ringnes / NTB

Har islandske Elva og Ólafurs klaging på boliglånsrenten ført til at norske banker sitter på en boliglånsbombe av dimensjoner?

Dette er en kommentar

I 2022 klagde Elva Dögg Sverrisdóttir og Ólafur Viggó Sigurdsson banken sin Landsbankinn inn til rettssystemet på Island, for det de mente var ulovlig heving av renten på deres boliglån med flytende rente.

Tingretten på Island avviste påstanden og frikjente banken.

Men paret ga seg ikke, og saken var oppe for en vurdering i Efta-domstolen i fjor.

Der fikk det islandske paret på langt vei støtte.

Islandsk rett har i etterkant likevel konkludert med at banken hadde rett i å sette opp renten. Men saken er anket til Høyesterett.

I etterkant av Efta-domstolens uttallelser i mai i fjor, har også flere norske forbrukere klaget på banken sin for det de mener kan være ulovlige rentehevinger.

Siden høsten 2021 er styringsrenten satt opp 14 ganger. Om det skulle vise seg at dagens regler for å endre renten er ulovlig, vil kundene kunne ha rett på å få tilbakebetalt alt de har betalt «for mye» i økte renter de siste drøye tre årene. Og boliglånsrenten settes ned på det nivået den var da avtalen med banken ble inngått.

Men veien dit er lang, og de lærde strides om hvilken retning den går.

Saken er noe teknisk, men ikke så vanskelig å forstå: Avtalen til Elva og Olafur hadde et lån med flytende rente, som ikke var knyttet til en indeks eller en referanserente. I avtalen sto det er renten skulle justeres på bakgrunn av andre omstendigheter.

Hvor klare var disse andre omstendighetene? Var de klare nok til at den gjengse forbruker kunne forstå dem?

Ifølge både boliglånsdirektivet og forbrukeravtaledirektivet skal det som omtaler rentejusteringer i boliglånsavtaler med flytende rente, være transparente. De skal være klare, tilgjengelige, objektive og etterprøvbare.

Kort fortalt: De skal kunne forstås av mannen i gata. Er de ikke det, er de ikke gyldige.

Ifølge et notat fra BAHR, gikk Efta-domstolen langt i å være enig med klagerne om at klausulen om renteendring i boliglånsavtalen var urimelige for forbrukerne.

Etter Efta-uttalelsene har det vært jobbet intens i de ulike juridiske miljøene i Bank-Norge.

Finans Norge har bedt Justisdepartementet se på saken.

Forbrukertilsynet har uttalt til TV2 at de mener reglene for å endre boliglånsrenten i Norge er både urimelige og ulovlige.

Men det er forskjell på hvordan boliglånsavtaler utarbeides i Norge og på Island. Her hjemme følger bankene en mønsteravtale som er utarbeidet sammen med blant annet Forbrukertilsynet. Det har de ikke på Island.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt & Wiig påpeker at norsk næringsliv i økende grad blir regulert av EØS-retten og at det derfor er viktig for bankene å være oppdatert på kravene som stilles fra Europa.

Omtrent 96 prosent av norske husholdninger har flytende rente på lånet sitt, ifølge Norges Bank.

Saken på Island kan enten avfeies som et opportunt forsøk på å få penger ut av banken, eller det kan treffe som et jordskjelv som vil endre hele den norske rentemodellen.