Den motvillige mester

«Jeg gjorde lekser med dem, så barne-TV, danset med dem, sang med dem og leste på senga».

Slik leder Gjert Ingebrigtsen opp til en fortelling om en lykkelig, om enn materielt neddempet, familiefase – som snart skulle bli overkjørt av idrettsambisjonenes mektige dampveivals.

Kravene fra sønnene begynte tidlig å komme til «far og mor», beskrev Gjert Ingebrigtsen. Krav uten noen som helst form for anerkjennelse eller takknemlighet, ifølge den tiltalte faren.

«Ambisjonene var helt syke», beskrev han sønnene. Først gikk de til kretsnivå, snart til Norge, så ut i Europa og mot verdenstoppen. Åpenbart så fort at flere slet med å henge med.

«Er det krav og ambisjoner fra barna du tenker på?», måtte dommer Dommersnes til slutt spørre.

«Det er krav fra barna. Direkte krav fra barna», var Gjert Ingebrigtsens kontante svar.

Og det var bare starten.

Ingebrigtsen er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot to av barna, Jakob Ingebrigtsen og datteren. Han nekter straffskyld.

Tid til tårer

Motsetninger er rettssakers åpenbare natur. Det kunne ikke vært mye tydeligere enn i Gjert Ingebrigtsens frie forklaring denne mandagen i Sandnes.

Ikke bare er virkelighetsoppfatningen vidt forskjellig fra den hans to fornærmede barn kom med i forrige uke.

Det er også indre brytninger i Gjert Ingebrigtsens fremstilling.

I beskrivelsen av de enkelte av barna, som han gikk gjennom kronologisk.

Men også i de nevnte spenningene mellom hans roller som familiefar og trener.

Gjert Ingebrigtsen beskrev en utvikling der kravene fra løperbarna til ham som trener etter hvert ødela mer og mer for hans rolle som familiefar.

Tilværelsen fremstilles som strevsom, tidvis grensende til det nærmest selvutslettende.

Det tok bare fem minutter av den totalt fem timer lange forklaringen før tårene kom, og den tiltalte måtte ta en pustepause.

Neste gang det skjedde, da Gjert Ingebrigtsen fortalte om sitt savn av kontakt med datteren, måtte dommer Dommersnes gi hele retten et kvarters avbrekk for at Gjert Ingebrigtsen skulle hente seg inn.

Datteren selv hørte alt fra sin plass til høyre, noen meter fra faren i vitneboksen i rettssalen. Ved hennes side satt igjen storebror Jakob Ingebrigtsen. Begge er fornærmet i saken. Også Jakob Ingebrigtsen skulle få en sentral plass også denne rettsdagen.

«En fantastisk liten gutt» blir stor

Nettavisens reporter i rettssalen hadde tatt på seg jakke. Hele lokalet virket kjølig. Første del av Gjert Ingebrigtsens forklaring var akkurat ferdig. Deler av det hadde fremstått som noe nær et rent karakterdrap på eldstesønnen Kristoffer.

Pausen før den tiltalte fortsatte med dagens frie forklaring, ble tilsynelatende brukt til en strategisk retningsendring fra forsvarets side.

Gjert Ingebrigtsen kom tilbake med en merkbart mer forsonende tone i beskrivelsene av de andre barna.

«Jakob var en fantastisk liten gutt»

«Henrik er en god gutt»

«Filip er en ekstremt fin fyr»

Det varte en stund.

For særlig Jakob Ingebrigtsen er åpenbart også den som Gjert Ingebrigtsen mener har vært den sterkeste kraften bak bruddet mellom fem av barna og faren, kanskje særlig når det gjelder datteren.

Kampen om den sportslige ære

Det vakte oppsikt da Jakob Ingebrigtsen i sin forklaring i forrige uke gikk langt i å frata faren æren for det treningsopplegget som har gjort både ham selv og to av brødrene til internasjonale mestere i friidrett.

I dag kom ikke overraskende svaret.

«Det er kun mitt og mitt aleine (…) og som trener har jeg bidratt til over 30 medaljer i internasjonale mesterskap og nærmest vært en garantist for heder og ære i så henseende.», sa Gjert Ingebrigtsen.

Den sportslige uenighet fortsatte. Med historier om det som fremsto som grov utskjelling i oppkjøringen til OL i Tokyo i 2021 fra Jakobs side.

En oppsiktsvekkende historie om at sønnene Jakob og Filip skulle ha kommet til faren Gjert og sagt de ønsket å bryte med storebror Henrik i bakkant av dette.

Om et friidrettsforbund som hadde falt ham i ryggen for å tekkes sønnen Jakob.

Og der Gjert Ingebrigtsens suksess med Narve Gilje Nordås i 2023 skal ha skapt en slags desperasjon hos Jakob Ingebrigtsen, som bidro til å fremskynde arbeidet med den mye omtalte kronikken, som brødrene publiserte i oktober 2023.

Ingen innrømmelser

Gjert Ingebrigtsen mente han aldri hadde hørt om noen av beskyldningene som kom frem der.

Inkludert dem om vold.

Gjert Ingebrigtsen fortsatte å benekte alle voldsepisoder som er en del av tiltalen mot ham.

Gjert Ingebrigtsen påstår han aldri har slått noen, verken som barn, ungdom eller voksen. Og i det han beskriver som en naturlig forlengelse av dette, benekter han derfor så vel trusler om vold som faktisk utførelse av dette.

Det nærmeste han kom en innrømmelse, var å erkjenne han hadde slått mot datteren i den såkalte «håndkle-episoden». Gjert Ingebrigtsen påsto han traff en finger og ikke ansiktet, slik det er anført i tiltalen.

Julens såre skuffelser

Gjert Ingebrigtsen har heller aldri sett Team Ingebrigtsen. Men mener alt som er der er et reelt bilde av virkeligheten i familien.

Dette inkluderer juletradisjoner Gjert Ingebrigtsen delvis omfavnet, inkludert et selskap for barna og deres venner hver lille julaften.

Men det er også beskrivelser av angsten for selve julaften.

Gjert Ingebrigtsen forteller om et gjentagende håp om en slags for anerkjennelse på akkurat denne dagen – en anerkjennelse som aldri kom.

«Jeg gruer meg til julaften hvert år. En gang i året er det lov å håpe på at også, dum som jeg er, naiv som jeg er. At noen skulle si takk? Kanskje du fikk en gave. Jeg visste jo at jeg aldri fikk.»

Utakknemlighet for 15 millioner kroner

Utakknemligheten hos de særdeles ambisiøse barna var et gjennomgående tema i Gjert Ingebrigtsens forklaring. Og en fremstilling av ham og kona som mer og mer utslitte og selvutslettende, i tillegg til å bruke nærmest alt de hadde av penger på barnas behov.

15 millioner kroner anslo Gjert Ingebrigtsen at han og kona skal ha brukt på barnas karrierer.

Han sa ingenting om han mente det var verdt investeringen.

En «gjennomsnittsfamilie» kalte Gjert Ingebrigtsen dem likevel.

Det var ikke lett for noen som hørte hans forklaring å forstå hva han egentlig siktet til.