Deepseek: Et globalt vendepunkt

1 day ago 5

I en tid preget av enorme omveltninger og raske endringer kan lanseringen av AI-tjenesten Deepseek være en av de største.

Så stor at selv Donald Trumps rabiate utspill og politikk havnet i skyggen mandag denne uken.

Da slo nyheten om Deepseek ned som en bombe og skapte panikk på amerikanske børser. En hendelse som i finansverdenen kalles for en sort svane.

Tusenvis av milliarder av kroner i teknologiaksjer har forsvunnet på et blunk.

Hvorfor?

Fordi en knøttliten kinesisk oppstartsbedrift har vist at det går an å lage banebrytende kunstig intelligens til en billig penge.

Kineserne mener alvor.

Onsdag denne uken har kinesiske Alibaba, en av verdens største selskaper, lansert sin AI-modell, Qwen 2.5, som de hevder er enda bedre en Deepseek.

Hittil er det amerikanerne som har hatt mer eller mindre monopol på teknologien. De har investert hundrevis av milliarder kroner og gitt verden et hav av tjenester innenfor kunstig intelligens. Mest kjent er selskapet OpenAIs ChatGPT.

Så kommer kineserne og Deepseek fra sidelinjen og gjør det hele etter sigende bedre, og til 1/50 del av prisen.

Og bedriften topper det hele med å legge ut hele oppskriften på nett. Det er en invitasjon til verdens nerder, som betyr at utviklingen i kunstig intelligens vil gå enda raskere.

Derfor er Deepseek blitt betegnet som en revolusjon.

Andre har kalt det et sputnik-øyeblikk, med referanse til 1957 da Sovjeterne overrasket amerikanerne og ble først ut med å sende en satellit i bane rundt jorden. De hadde skapt en teknologi amerikanerne ikke hadde.

Dette er ikke nødvendigvis et Sputnik-øyeblikk, det er snarere et Google-øyeblikk.

I 2004 avslørte Google oppskriften på å gå fra et rotete lite programvareselskap til verdens største søkemotor.

Også den gangen handlet det ikke om helt ny teknologi, men om å gjøre ting enklere og billigere. De viste at de skalerte opp datakapasiteten, ikke ved å kjøpe stadig større og dyrere supermaskiner, men ved å koble sammen eksisterende.

Deepseek gjør det samme, deler oppskriften og kaster opp ned på store deler av tech-industrien.

Teknologi-oligarkene så det neppe komme der de satt på orkesterplass ved innsettelsen til president Donald Trump for bare en drøy uke siden.

En gjeng verdens mektigste menn. Som nå kaldsvetter.

Det være seg Tesla-sjefen Elon Musk, Amazon-sjef Jeff Bezos, Meta-gründer Mark Zuckerberg eller Apples Tim Cook, som alle har brukt den siste tiden på å smiske med Trump.

Uvitende til den kinesiske trusselen som ventet rett rundt hjørnet.

Tech-bros vil klare seg ved å tilpasse seg utviklingen.

Verre er det kanskje med den amerikanske chip-leverandøren Nvidia som tapte 17 prosent av sine verdier på børsen mandag. Noe av det var nok en overreaksjon da aksjene til selskapet steg igjen på tirsdag. Men enorme summer er tapt, også for OpenAi og Meta.

Det vi nå bevitner minner litt om dotcom-boblen som oppsto på slutten av 90-tallet og sprakk i mars 2000. Den gang gjaldt det internett-baserte selskaper. Da som nå kom det en markedskorrigering.

Enkelte selskaper er blitt overpriset, verdsatt til svimlende summer. Så kommer noe slikt som en uventet konkurrent på banen, plutselig skjønner investorene at produktet kan lages mye billigere andre steder og korthuset raser.

Monopol er aldri bra. Det er farlig når all makt havner på noen få hender.

Det har vi fått ettertrykkelig bevist ved Musks oppkjøp av Twitter og hvordan tek-gigantene har underkastet seg en stadig mer autoritær Trump.

Vil du laste ned og bruke Deepseek? aJabNeicJeg vet ikke

I så måte er det bra at Deepseek utfordrer. Deres produkt er blant annet mer miljøvennlig fordi det krever mindre strøm å drifte.

Det er både spennende og gøy.

Men Deepseek er også farlig.

Dagen etter at Deepseek-nyheten kom fikk journalister i VG beskjed om å være forsiktige med bruken av appen.

Vi har ikke tillatelse til å laste opp upublisert materiale og annen sensitiv informasjon i Deepseek.

Det er forståelig.

Deepseek samler data, blant annet IP-adresser, tastatur-trykk, informasjon på og om enhetene. Det gjør også de fleste andre apper som vi allerede bruker.

Forskjellen er at Deepseek lagrer våre data på servere i Kina. Det betyr to ting, for det første at de ikke nødvendigvis følger personvernslovgivningen i de områdene de opererer, for det andre at kinesiske myndigheter når som helst kan be om tilgang til dataene.

Deepseek har allerede vist seg å sensurere, og antakelig også manipulere ved å gi regimevennlige svar på spørsmål om Kina.

Det stopper likevel ikke millioner av brukere fra å laste ned og bruke Deepseek.

Den er her for å bli.

Kinesernes app er både billig og bra – men utviklingen kan koste menneskeheten dyrt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article