De svenske barnetorpedoene

– Jeg hater jo det han har gjort. Han har gjort de tingene som jeg hater mest i samfunnet. Men jeg elsker han fortsatt som person, og som min sønn, sier pappaen til «Ludvig».

Gutterommet i Sverige har stått tomt lenge. Trusselhendelser mot familieboligen gjorde at Ludvig ikke kunne bo der lenger.

Det var lenge siden Ludvig hadde sovet i sengen sin da meldingen tikket inn på mobilen og bekreftet foreldrenes største frykt. Det var likevel ikke et sjokk da de fikk beskjeden:

Få måneder etter han hadde fylt 18, var sønnen blitt pågrepet i Norge. Han var siktet for alvorlig kriminalitet og varetektsfengslet. Gutterommet ble byttet ut med fengselscelle.

Tilbake står en helt vanlig svensk familie, og lurer på hvor det gikk galt.

NRK møter pappaen på et anonymt og grått hotell i en alminnelig forstad et stykke unna der familien bor.

Han ønsker ikke at hans egen sønn, eller de han henger med, skal kjenne han igjen på grunn av tidligere trusler. NRK omtaler derfor ikke hvilken sak sønnen er siktet i.

Bortsett fra nær familie er det få i deres omgangskrets som vet hva slags liv Ludvig har valgt. Det er heller ikke sønnens ekte navn.

– Man kjenner jo på skyldfølelse, skam. Kunne vi gjort noe annerledes? Det er skamfullt som forelder, at sønnen din har vendt seg mot samfunnet.

11 svenske tenåringer i Norge

NRK kunne før jul fortelle at godt over 40 kriminelle hendelser i Norge de siste årene kan knyttes til svenske nettverk.

Ni av sakene involverer 11 svensker som var mellom 15 og 19 år på gjerningstidspunktet. På oppdrag fra voksne kriminelle har de kommet til Norge for å true og drepe norske borgere.

I to av sakene er var de mistenkte under den kriminelle lavalderen da de reiste hit.

Dette er blant sakene norsk politi etterforsker:

• En svensk 15-åring som ble etterforsket i forbindelse med en uoppklart skyting på Løren i Oslo i 2024
• Et mordbrannforsøk i Aurskog-Høland i 2024, hvor to svenske 19-åringer er blant de siktede
• En bombeeksplosjon i Drøbak i 2023, hvor to svensker som var 18 og 19 på gjerningstidspunktet er siktet

Kripos-topp Kjetil Tunold bekrefter at svenske gutter, også mindreårige, er siktet eller mistenkt i norske straffesaker.

Han er bekymret for at norske kriminelle kan la seg inspirere av de svenske konfliktløsningsmetodene.

Og for at norske ungdommer kan rekrutteres til å begå voldsoppdragene, heller enn svenske.

– Hva vet dere om hvorfor en svensk tenåring tar på seg et sånt oppdrag og drar til Norge og potensielt gjør seg selv til drapsmann?

– Jeg har oppfattet at det er et ønske om å tjene penger fort og samtidig også skape seg et navn og respekt og anerkjennelse i det kriminelle miljøet, slik at man lettere kan oppnå status på et senere tidspunkt, sier Tunold.

Trusler mot familiehjemmet

Ludvig prøvde de fleste barneidretter, og var god i alt han prøvde. Han hadde «spring i benen», beskriver faren hans.

Familien var stabil, mamma og pappa med vanlige jobber og vanlige liv. Men Ludvig slet på skolen. Etter hvert som han nærmet seg tenårene, begynte det å skli ut.

I begynnelsen kjørte pappaen byen rundt for å lete etter han på nattetid. Han skjønte at sønnen solgte og brukte narkotika.

Eldre menn i ukjente biler begynte å hente ham hjemme. Samtidig begynte hendelser å skje rundt hjemmet til familien. Fortsatt ligger foreldrene våkne om natten og hører etter lyder.

– Man begynner å tenke på måter man aldri har tenkt før. Hvem er i området? Kjenner jeg igjen den bilen?

Ludvig måtte ut av hjemmet. Kontakten mellom dem ble mer sporadisk. Den siste gangen pappaen så sønnen sin, var han engstelig for hvem som skulle se dem sammen.

Hele tiden var han redd for at noen skulle følge med på sønnen hans, og få med seg at de traff hverandre.

At han skulle dukke opp på radaren til kriminelle miljøer han ikke ønsket skulle kjenne han igjen.

– Det var egentlig bare et raskt møte, jeg skulle gi han noen klær. Men det kjentes veldig rart. Å treffe sønnen min så raskt for å overlevere klær.

Ombygd pistol på gutterom

Årets nyord i Sverige i 2024 var «barntorped» – barnetorpedo.

En fjerdedel av de som var mistenkt for å stå bak en skyting i Sverige i fjor, var under 18. Der de fleste «klivarene» tidligere var rundt 18 år, synker gjennomsnittsalderen nå årlig.

På bildene fra svenske etterforskingsdokumenter er øynene store og engstelige, av og til rødsprengte og sinte. Det er spede forsøk på å gro skjegg, hendene deres er teipet inn i papirposer for å sikre DNA-bevis.

Prada-logo på hatter, Haglöfs-jakker, rumpetasker fra Gucci, hettegensere fra Nike.

Tenåringene er pågrepet i razziaer, etter ransforsøk, skyteepisoder, eller etter at mamma og pappa fant våpen på soverommet deres.

På bildene er også store, skarpe kniver, ombygde pistoler gjemt i skoesker under køyesenga, fotballtrøyer. En skuddsikker vest som ikke var så sikker mot knivstikkene som drepte han som hadde den under genseren.

Chipsposer, sjokolade og brusflasker i bilens forsete, en kalasjnikov skjult i en søppelpose i baksetet. Meldinger og gruppechatter med kjente svenske kriminelle, hvor instruksjoner og oppmuntringer gis.

«Bra jobbat grabbar», skrev den beryktede Ismail Abdo, etter at blant annet en 19-åring hadde medvirket til forsøket på å drepe en alliert av hans fiende i Moss.

Tenåringene på bildene er dømt eller varetektsfengslet i Norge, flere for drapsforsøk eller medvirkning til dette.

Å utsette andre mennesker for grov vold setter varige spor, ifølge professor Elisabeth Fransson ved forskningssenteret Pathways.

– Enhver voldshandling, knivstikking og skyteepisode blir sittende i kroppen i mange år etterpå. Kanskje livet ut, sier hun til NRK.

Norske forskere har undersøkt hvordan barn og unge i norske fengsler opplever volden de selv har utført. Ofte fører handlingene deres til en indre diskusjon om skyld, ære og hendelsesforløp.

– Samtidig vil unge, mens de er dypt involvert i kriminelle nettverk og gjenger har nøytraliseringsteknikker som gjør at handlingene for en stund «preller av» eller rettferdiggjøres.

Gig-økonomi

Kriminolog Manne Gerell ved Malmö Universitet peker blant annet på lave ungdomsstraffer som en årsak til at de kriminelle foretrekker unge «klivare».

– En annen forklaring kan være at de er billige, og så er de ikke verdt så mye. Det betyr ikke så mye om de blir tatt av politiet. Så er det mange andre årsaker, som at de er tilgjengelige. De er beredt til å ta på seg slike oppdrag.

– Hvorfor tror du svenske og norske kriminelle som skal handle i Norge heller bruker svenske ungdommer?

– Vi har flere svenske kriminelle ungdommer, og flere som er villige til å ta på seg sånne oppdrag, som er erfarne. Vi har også flere svenske prosjektledere.

Når noen vil få noen andre drept, betaler de det Gerell kaller en prosjektleder til å organisere oppdraget.

I SVT-dokumentaren «Skyttarna» forklarer «prosjektlederne» selv at svenske ungdommer er enklere å manipulere og trene opp – og at man ved å bruke dem kan holde sin egen sti ren.

Prosjektlederen rekrutterer noen som kan utføre angrepet, noen som kan skaffe drapsvåpenet, og noen som kan skaffe en fluktrute til utføreren.

– Det har blitt beskrevet som en slags gig-økonomi.

Han mener det er færre og mindre kriminelle nettverk i Norge. Det gjør behovet for å «bygge kompetanse» innen skyting og sprenging mindre.

Forskeren ser at norske kriminelle allerede er i ferd med å la seg inspirere av svenske kriminelles «gig-økonomi».

Men behovet for norske ungdommer blir ikke automatisk større.

– Det finnes mange svensker som drar til Norge, og som også har mer erfaring fra å utføre denne typen drap. Da blir ikke behovet like stort for å rekruttere unge i Norge. Det kan bli sånn at Sverige oppfyller behovet for unge voldsutøvere for Norge, og at norske ungdommer blir delvis forskånet.

Dyre klær

Ludvigs pappa er sikker på at livsstilen de svenske kriminelle tilbyr fristet sønnen hans.

– Dyre klær, hele den livsstilen, musikken. Han tok til seg hele konseptet og ble en del av det. Han begynte å snakke på den måten de snakker på, sier faren.

Han er lei av hvordan ungdomskriminelle fremstilles i debatter. Barn av innvandrere fra belastede områder og fattige familier med lavt utdanningsnivå. Hans sønn passer ikke inn i det bildet.

– Min sønn har hatt en vanlig oppvekst, i et vanlig nabolag. Likevel ble han lokket inn i den verdenen. Det er ikke bare de problemene det handler om.

Samtidig tror han at politikere i både Norge og Sverige må jevne ut forskjellene i befolkningen, dersom færre ungdommer skal bli soldater i kriminelles kriger.

– Man må sørge for at skolen og sosialtjenesten får ressurser. Og det må bli attraktivt å ha en vanlig jobb. En vanlig, kjedelig jobb.

– Er sønnen din en kriminell med kontroll eller et offer?

– Jeg tenker både og. Han har jo opplevd at han har kontroll, og at det er dette han vil. Samtidig er det åpenbart at han har blitt utnyttet av de eldre. De står ikke høyt i min kurs, de som utnytter barn og unge. Det er vel så lavt man kan synke.

Handler om å bli noen

Svenske forskere sliter med å forklare hvorfor svenske tenåringer er beredt til å drepe. Mer en ungdommer i nabolandene.

– I Norge er det vanskelig å finne en 15-åring som har lyst til å ta noen. Det er dessverre ikke så vanskelig i Sverige. Da blir det sånn at svensker reiser til andre land, sier kriminolog Gerell.

Forskeren sier ungdommene som brukes som «klivare» kommer fra alle typer sosioøkonomiske og etniske bakgrunner.

– Typisk er en person med ulike typer problemer. En som kanskje ikke har klart skolen så bra, som bruker narkotika, eller andre typer problemer. Det er vanligst, men det finnes stor variasjon i gruppen.

– Og hva er det som driver ungdommene?

– Det kan være at man har mislykkes i det vanlige samfunnet, men kan bli noen i det kriminelle samfunnet. Det kan handle om penger eller respekt. En del blir også lurt eller tvunget inn i det, sier Gerell.

Håp

Foreldrene til Ludvig har ikke bestemt seg for om de skal besøke han i Norge enda.

Faren er usikker på om Ludvig forstår hva familien går gjennom på grunn av hans valg. Han har skrevet brev for å forklare deres perspektiver.

– At han er innelåst på den måten, det er jo som å miste ham. Men sånn har jeg følt det tidligere også.

Han sikter til da truslene mot Ludvig ble rettet hjem til dem. Da Ludvig måtte flytte hjemmefra og kontakten ble sporadisk.

– Allerede da føltes det som om vi mistet han. Men dette er et steg til. Nå håper vi bare at han kommer tilbake til slutt. At han kan flytte hjem, og bli sønnen vår igjen.